IDENTITET SOM DREPER

I læreboka gir s. 331-335 (mangfold som etisk utfordring) og s. 124-129 (ulike retninger i islam) en faglig bakgrunn til denne nyhetssaken. Les teksten under og arbeid med oppgavene.

Utenfor «Le Carillon», ett av stedene rammet av terroren i Paris. CC BY-SA 3.0. OPPGAVER:

1.) Samtal om inntrykkene av terroren de siste ukene. Hva er det som gjør at terror rammer et samfunn så hardt? Bruk gjerne erfaringene i Norge med 22. juli og trekk inn situasjonen i Paris nå. Det har vært pekt på at terror andre steder, som i Beirut, ikke har fått samme oppmerksomhet som i Paris. Hva tenker dere om det?

2.) Hva kan det bety at det er en etisk oppgave å forhindre terror?

3.) A) Forklar Maaloufs uttrykk «identitet som dreper» (les s. 332 i læreboka) og finn eksempler fra vårt samfunn. B) Diskuter hvordan vi kan forebygge dette problemet. Foreslå konkrete tiltak.

4.) Les artikkelen «Den islamske stat» og særlig avsnittet «Mål og metode» (se lenke nederst). Hva kjennetegner denne bevegelsens forståelse av islam? Hva gjør IS til et problem for mange muslimer?

129 mennesker ble drept og 352 såret i terroren i Paris fredag kveld 13. november. Den islamske stat (IS) har tatt på seg ansvaret. Så langt ser det ut til å ha vært åtte terrorister som har deltatt i flere terrorangrep rettet mot både spisesteder, barer og den nasjonale fotballstadionen. Hardest rammet ble det fullsatte konsertlokalet Bataclan der 89 mennesker omkom.

Terroren i den franske hovedstaden kom to uker etter at 224 passasjerer omkom da et russisk fly styrtet i Sinaiørkenen på vei fra Sharm el-Sheikh i Egypt til St. Petersburg i Russland, og dagen etter at 43 mennesker ble drept og 239 såret i terrorangrep i den libanesiske hovedstaden Beirut. IS har tatt på seg ansvaret for flystyrten i Sinai og terroren i Beirut. Utviklingen de siste ukene viser at IS, som hittil stort sett har operert territorialt inne i Syria og Irak, nå også vender seg mot andre områder.

Som vi erfarte med 22. juli-terroren i Norge i 2011, rammes et samfunn hardt av terror. Først er det de som mister livet og deres etterlatte. Så er det en rekke overlevende som er skadd for resten av livet. Mange som ikke er fysisk skadd, vil likevel slite psykisk med ettervirkninger.  Terror har til formål å angripe tryggheten i sivilsamfunnet, som å kunne gå i gatene uten å være redd. En slik trygghet er viktig for livsutfoldelsen og er derfor en etisk verdi. Å forhindre terror er en etisk oppgave både fordi terror truer livet direkte og fordi terror truer betingelsene for å leve gode liv.

Terroren nå får fram at det pågår en strid om islam som religion. Muslimer flest er som de fleste andre imot terror. Islamsk Råd Norge gikk ut allerede lørdag 14. november og fordømte terroren i Paris og uttrykte medfølelse med ofrene. Blant ofrene var det for øvrig også muslimer. Når IS utøver terror, begrunner bevegelsen dette religiøst som del av en hellig krig. Terror gir medieoppmerksomhet, og dermed festes bildet av at islam er knyttet til terror. Å bekjempe IS handler i dette perspektivet om å lære om og vise fram andre bilder av islam. Verdensreligionen islam rommer et stort mangfold.

En fellesnevner ved IS sin virksomhet i Syria og Irak og nå også andre steder, er at bevegelsen ikke anerkjenner, men tvert imot aktivt bekjemper religions- og livssynsmangfold. Dette rammer mangfoldet innad i islam, og det rammer ikke-muslimer. IS står for en ideologi som den libanesiske tenkeren Amin Maalouf har kalt «identitet som dreper» og som frakjenner alle som ikke tilhører «mitt lag» menneskeverd. En klar parallell er høyreekstreme grupper, som er et stort problem i dagens Europa, jf. den rasistisk motiverte skolemassakren i Trollhättan 22. oktober i år. Dokumentarfilmskaperen Deeyah Khan har pekt på at behovet for anerkjennelse er en viktig drivkraft for vestlige ungdommer med innvandrerbakgrunn som har blitt fremmedkrigere i Syria og Irak (se nyhetssak på nettstedet om religiøs ekstremisme med lenke til dokumentarfilmen Jihad - hellige krigere). Mange av terroristene i Paris er vokst opp i Belgia og Frankrike og har erfaringer som fremmedkrigere i Syria. Samfunnsforskere har funnet tilsvarende behov for anerkjennelse hos ungdom som trekkes mot høyreekstreme miljøer. Mange steder i Europa er ungdomsledigheten stor og innflytelsen på egen situasjon liten. Å bekjempe islamistisk terrorisme og høyreekstremisme handler her om å skape et inkluderende samfunn der alle blir anerkjent og regnet med.

Terroren nå skjer i en kompleks politisk situasjon som også handler om borgerkrigen i Syria med mange ulike internasjonale aktører. IS rekrutterer fremmedkrigere, og både USA, Frankrike, Russland og Iran har engasjert seg militært. Det er sivilbefolkningen som lider. Mer enn 200 000 sivile er drept i borgerkrigen og millioner er på flukt. Et viktig spørsmål i Syria er posisjonen til presidenten Bashar al-Assad. Assads regime er ansvarlig for alvorlige menneskerettighetsbrudd og forferdelige krigsforbrytelser og er samtidig IS sin hovedmotstander. At Assad sitter ved makten, gir IS legitimitet, slår en rekke politiske analytikere fast. Samtidig er det høyst uvisst hva som skjer når Assad må gi fra seg makten. Uansett det politiske utfallet av borgerkrigen i Syria der mange lengter etter fred, er terrortrusselen fra IS i dag en stor utfordring også for land utenfor Syria.