Filmoppgave: "Jøde" tilbake som skjellsord

Les teksten under og les om antisemittisme på s. 161 i læreboka. For oppgave 4: Les s. 331-335 om mangfold som etisk utfordring.

Se de to filmene. NRK-klippet (varighet: 1:42 minutter) er fra 2011 og forteller at «jøde» blir brukt som skjellsord blant skoleelever i Oslo. Her intervjues Hedda Savosnick som er norsk jøde. Den gang var hun tenåring. Det andre klippet (varighet: 3:27 minutter) er fra 2014 og her møter vi Hedda i tjueårene.

Denne saken er både lagt under Jødedommen og Mangfold i vår tid.

Mulige oppgaver til dette stoffet:

1. Oppsummer hva du får vite i disse to filmene om bruken av «jøde» i norske ungdomsmiljøer og hvordan jødisk ungdom opplever dette. Materialet er i stor grad fra Oslo. Hvis du bor i Oslo, er beskrivelsen fortsatt aktuell, slik du ser det? Hvordan er situasjonen andre steder i landet?
2. Noen vil si: - Vi mener ikke noe med å bruke «jøde» som skjellsord og jødevitser skal man ikke ta alvorlig. Andre vil si: - Det er dårlig gjort både i møte med historiens ofre og jøder i dag å ta opp igjen en slik språkbruk. Samtal om disse to synspunktene.
3. I teksten under sies det at landssvikoppgjøret ikke tok forbrytelsene mot norske jøder på alvor. Hva går denne kritikken ut på? Hva kan dette ha å si for vår selvforståelse som nordmenn i dag?
4. – At jøder i Norge blir truet, rammer både norske jøder og alle nordmenn. Diskuter utsagnet der dere kommer inn på mangfold som en etisk utfordring (s. 331-335 i læreboka.)

Jøder i norsk historie

For noen år siden var hovedoppslaget i avisa Morgenbladet at «jøde» var tilbake som skjellsord i norske ungdomsmiljøer (6. februar 2009). I 2011 viste en kartlegging gjort for Utdanningsetaten i Oslo at mange elever kalte hverandre jøder og at jøde ble brukt til å beskrive noe negativt.

For jøder i Norge, og jødisk ungdom spesielt, oppleves dette som svært ubehagelig. Norske jøder opplever også sjikane og trusler direkte rettet mot seg. Mange er redde for å stå fram offentlig som jøde. Samtidig er det jødiske miljøet lite, det er om lag 1500 jøder totalt i Norge, og 1000 av dem er registrerte i de jødiske menighetene i Oslo og Trondheim.

Graffiti på butikkvindu i Oslo i 1941. Rettigheter: Keystone/Hulton Archive/Getty ImagesNår jøde har vendt tilbake som skjellsord, betyr det at det har vært brukt før. Dette handler om den lange historien med jødeforfølgelser og jødehat. I norsk historie ble et forbud mot jøder skrevet inn i Grunnloven i 1814 og først opphevet i 1851. Men også etter dette har motstand mot jøder i Norge kommet til uttrykk i jødehets og jødevitser i aviser, litteratur og andre kulturelle uttrykk. Dette er en del av europeisk antisemittisme, rasisme rettet mot jøder fordi de er jøder, som er en viktig bakgrunn for Holocaust, drapet på 6 millioner jøder under andre verdenskrig. I Norge ble nærmere 800 jøder arrestert og sendt til Auschwitz, bare 34 av dem overlevde krigen. Holocaust ble drevet fram av tyske nazister, men hos oss var det norsk politi som stod bak arrestasjonene av norske jøder. I landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig fikk disse forbrytelsene liten oppmerksomhet og lederen for aksjonen, politiinspektør Knut Rød, ble frifunnet. Begrunnelsen var at han skulle ha hjulpet norsk motstandsbevegelse. Den manglende oppmerksomheten er et problem av to viktige grunner, slår moderne historikere fast: For det første ble det ikke tatt på alvor at forbrytelsene mot norske jøder var et landssvik. Ved å bagatellisere forbrytelsene ble ikke norske jøder verdsatt som fullverdige nordmenn. For det andre ble ikke landssvikoppgjøret et oppgjør med norsk politis bidrag. Ansvaret ble skjøvet ut av landet, over på tyske nazister. Men dermed ble Norges delaktighet i holocaust ikke tatt på alvor i det norske rettssystemet.

Norske jøder som ikke ble deportert, flyktet ut av landet, de fleste til Sverige. Etter krigen flyttet mange hjem igjen. Selv om de jødiske miljøet i Norge er lite, har flere jødiske nordmenn etter andre verdenskrig vært markante samfunnsborgere. Noen eksempler er Jo Benkow, tidligere leder i partiet Høyre og stortingspresident fra 1985 til 1993, Robert Levin (1912-1996), pianist, musikkprofessor og den første rektoren ved Norges musikkhøgskole og Berthold Grünfeld (1932-2007), professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo og en profilert samfunnsdebattant.

Negative holdninger mot jøder ser i dag ut til å blitt forsterket av Israel-Palestina-konflikten. Tidligere forstander Anne Sender i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo er blant dem som har uttalt at de fleste jøder i Norge er opptatt av Israels sikkerhet, men samtidig er det ulike syn blant jøder på konflikten og på Israels politikk. Med andre ord: Norske jøder er en blandet gruppe og ikke offisielle talerør for staten Israel. (Aftenposten, 26. september 2006, se lenke under).

I 2015 tok norske muslimske ungdommer initiativ til å danne en fredens ring rundt synagogen i Oslo (se sak i nyhetsarkivet her på nettstedet, 6. mars 2015). Demonstrasjonen var en reaksjon på angrepet på synagogen i København i januar og på en jødisk kosherbutikk i Paris i februar. Muslimer stod bak begge angrepene. Mens gjerningsmannen i København aldri begrunnet handlingen sin før han ble drept i en skuddveksling med politiet, var terroren i Paris knyttet til radikal islamisme. Fredens ring i Oslo var en solidaritetshandling overfor norske jøder og en distansering mot å knytte muslimer og islam til antijødiske holdninger og handlinger.

I mange høyreekstreme miljøer i Europa er antisemittismen en integrert del av ideologien, noe som bidrar til utryggheten blant jøder.

I Norge blir "jøde" brukt som skjellsord blant ungdommer fra ulike grupper og de færreste har kontakt med radikale miljøer knyttet til vold og terror. De fleste vil sikkert si at de selv ikke har antijødiske holdninger. Men språkbruken skjer i et Europa der trusselen mot den jødiske befolkningen har økt og der jødiske ungdommer mange steder er blitt redde for å vise at de er jøder.