Filmoppgave: Religiøs identitet i politisk konflikt

De siste tiårene har religiøs identitet blitt en del av politiske konflikter i ulike deler av verden. For noen aktører er dette en aktiv strategi som har til formål å skape skiller mellom folk. Dette kjennetegner Den islamske staten (IS eller ISIS), en radikal islamistisk bevegelse som kontrollerer landområder i Syria og Irak.

I dette fjernsynsintervjuet fra november 2015 forteller den kristne syreren Margarette Chimon som er bosatt i Nittedal nordøst for Oslo, om konsekvenser for den syriske landsbyen hun kommer fra og for hennes familie. Også presten Trond Bakkevig blir intervjuet. Han har i mange år arbeidet med religionskonflikt i Midtøsten og bidratt i dialogprosjekter mellom ulike religiøse grupper.

Les i læreboka om livsmening og identitet på s. 20, om mangfold som etisk utfordring på s. 331-335. Se filmen (varighet: 7:08 minutter) og løs oppgavene under. Se også islams syn på andre religioner og livssyn (s. 134-135) og lenke til Store norske leksikon for Dag Leraands utdypende artikkel om Den islamske staten.

OPPGAVER TIL DETTE STOFFET:

1.) Hva er det som har skjedd med landsbyen og brødrene til Margarette Chimon? Hva tror du er mest krevende for henne i den situasjonen hun står i?

2.) Trond Bakkevig peker på at religiøs identitet kan bli et problem i land med stort religionsmangfold (som Syria og Irak), men det trenger ikke å være sånn. Når blir den et problem? (Se her også avsnittet identitet som dreper, s. 332 i læreboka).

3.) Hva er det med religiøs identitet som gjør at den kan bli spesielt viktig for mennesker i perioder med politisk konflikt og uro? (Se også avsnittet om livsmening og identitet, s. 20 i læreboka.)

4.) I filmen framhever Margarette Chimon hvorfor hennes religiøs identitet er viktig for henne. Hva legger hun vekt på?

5.) a) Den islamske staten bryter med det tradisjonelle muslimske synet på kristne (se læreboka, s. 134-135). På hvilken måte?

b) Den islamske staten forfølger også andre religiøse grupper enn kristne. Hva er begrunnelsen? Les mer om dette i artikkelen om Den islamske staten fra Store norske leksikon (se lenke under, spesielt avsnittet om Ideologi og tro).

6.) DISKUSJONSOPPGAVE:

I både Syria og Irak har religionsmangfoldet blitt beskyttet av diktatorer (Saddam Hussein i Irak (1937-2006) og Bashar al-Assad i Syria) som ellers er beryktet for brutal politisk undertrykkelse. I et demokrati må dette se annerledes ut. Les om John Rawls´ modell om overlappende enighet (s. 333 i læreboka) og gjør rede for modellen. Diskuter i klassen: Hvilke fellesverdier er det nødvendig at ulike grupper står sammen om for at det skal være et godt samfunn å bo i? Hvilken av disse verdiene er aller viktigst?

For å gjøre denne oppgaven mer konkret, kan dere i grupper begynne med å diskutere hvilke verdier klassen må være enige om for at læringsmiljøet og det sosiale miljøet i klassen skal være best mulig. Bli enige om tre verdier. (Selv om det ikke er et stort religions- og livssynsmangfold overalt i Norge, er det alltid utfordrende å forholde seg til forskjellige mennesker. Den utfordringen blir konkret i en skoleklasse.)