Tekstoppgave: Purimfesten

Læreboka behandler noen høytider innen jødedommen, men alle har ikke fått plass. Purimfesten er en populær fest og feiringen forteller mye om jødedommen, som likevel regnes den ikke som en av de aller viktigste høytidene.

På illustrasjonen ovenfor (fra læreboka, s. 152) er månedene i det jødiske året lagt inn sammen med noen av høytidene. Purim feires i måneden adar, det vil si i mars (enkelte år i slutten av februar). I teksten under oppgavene kan du lese om denne festen.  

Oppgaver:

1. Hva er den konkrete historiske hendelsen som jøder feirer under purim?
2. Esters bok tilhører Skriftene, den siste delen i den jødiske bibelen. Hva heter de første to delene? (Se s. 148-149 i læreboka.)
3. Esters bok kalles gjerne en bibelsk novelle. Det er en kort, spennende historie med få hovedpersoner der Ester spiller en nøkkelrolle. Les Esters bok (se lenke under). A) Hvordan beskrives hun (utseende, makt, handlinger)? B) Hvem er de sentrale mannsskikkelsene i historien? Hvordan framstilles de? C) Drøft hva slags syn på kjønn som formidles i historien.
4. I lærebok heter det at de "jødiske festene taler både til intellektet og til sansene" (s. 152). Hvordan viser dette seg i feiringen av purim?
5. Hva kan være grunnen til at denne festen har vært, og fortsatt er, så populær i jødedommen?

Du kan lese mer om purimfesten i Bente Groths artikkel i Store norske leksikon (se lenke under).

Om purim

Purim har sitt opphav i det jødiske diasporamiljøet. Pur er hebraisk for lodd og henspiller på hvordan man kastet lodd  for å avgjøre dagen for når en skulle utrydde alle jøder som bodde i Persia. Det var perserkongens onde rådgiver Haman som hadde fattet denne beslutningen. Kongen, som regjerte på 400-tallet fvt., var gift med den jødiske kvinnen Ester, og det var på grunn av hennes modige og kloke inngripen at planene til Haman ble forpurret. Fortellingen finner vi i Esters bok, som er samlet i Skriftene, den siste delen av den jødiske bibelen.

Som vi ser griper festen Purim fatt i hendelser som har vært tilbakevendende temaer i jødenes historie. Antisemittisme og jødeutryddelser er ikke noe nytt. Men Purim er likevel en glad fest, for den har fokus på at jødene ble reddet. Fortellingen egner seg godt for dramatisering – her er helter (Ester) og skurker (Haman). Derfor kler man seg gjerne ut, og spiller Purim-skuespill eller går i opptog. I det hele tatt er stemningen ganske løssluppen, med god mat og gjerne litt for mye drikke. Et viktig innslag er samlingen i synagogen før festmåltidet. Her hører man hele Esters bok bli lest, og hver gang navnet Haman nevnes, er det skikk å larme så mye som mulig.

Ordforklaring: diaspora - (gresk: utspredning) - betegnelse på jøder bosatt i andre land enn Israel.