Tekstoppgave: Den jødiske arven

Romerbrevet er det lengste av Paulusbrevene i Det nye testamentet. Et viktig tema i dette brevet er kristnes forhold til sin jødiske arv. I jødedommen er omskjæringen av guttebarn et tegn på pakten (det vil si: avtalen) mellom Gud og Israelsfolket der folket forplikter seg til å overholde Moseloven, for så å bli velsignet av Gud.

Omskjæringen var et omdiskutert spørsmål blant de første kristne, som hovedsaklig var jøder. Måtte ikke-jøder som ble kristne, først la seg omskjære? Dette mente noen, men ikke Paulus.  Problemet med den gamle pakten var at mennesker ikke klarte å overholde loven, hevdet han. Og dermed var resultatet forbannelse, ikke velsignelse. Mennesket var ute av stand til å bli rettferdiggjort overfor Gud på egen hånd. Men Paulus var overbevist om at det etter at Jesus hadde kommet til verden, ikke lenger var nødvendig for mennesker å vise til egne gode gjerninger overfor Gud. Det var tilstrekkelig å ha tillit til Jesus som frelser. Dette var kjernen i den nye pakt, slik Paulus så det.

På denne bakgrunnen ble det viktig for Paulus å avvise omskjæringen helt. Dette tegnet på den gamle pakt ble istedenfor erstattet av tegnet på den nye pakt - den kristne dåpen. I kapittel 4 i Romerbrevet utdyper Paulus kristnes forhold til den jødiske arv ved å nærme seg stamfaren Abraham.

Les også om Paulus på side 60-61 i I samme verden.

Oppgaver:

Les Romerbrevet, kapittel 4 (se lenke under).

1. Hvilken egenskap ved Abraham er det Paulus framhever i denne teksten? Hvorfor er det så viktig å peke på det?

2. Paulus er opptatt av rekkefølgen her. Først kommer troen, så følger omskjæringen. Hva får han fram ved å fokusere på rekkefølgen?

3. Hva slags betydning har Abraham i kristendommen, ut fra denne teksten?