Filosofiens grener

I læreboka og på nettstedet har vi presentert hovedtankene til sentrale filosofer og flere viktige filosofiske temaer. Her skal vi se nærmere på hvilke filosofiske grener europeisk filosofi er bygd opp av. Det gir mulighet til å plassere filosofer og filosofiske temaer innenfor et større bilde.

Noen filosofer spesialiserer seg på et bestemt felt, innenfor en gren. Men det har vært et viktig filosofisk ideal å ha oversikt over mange grener. Getty Images/Thinkstock.Når hovedinteressen er å avdekke verden og alt som er til, snakker vi om ontologi – som betyr læren om alt som er. I logikken handler det om å klargjøre hva som er en gyldig argumentasjon. I metafysikken spørres det etter grunnlaget for eller opprinnelsen til det som er til. Interessen for ontologi og metafysikk har preget europeisk filosofi fra begynnelsen av. Når perspektivet vendes mot de menneskelige forutsetningene for at vi kan vite noe som helst, er det snakk om epistemologi eller erkjennelsesteori. Denne grenen ble særlig viktig fra 1600-tallet av, da flere filosofer begynte å interessere seg like mye for mennesket som vil forstå verden, som verden i seg selv.

På 1900-tallet ble mange filosofer interessert i språkfilosofi, som ser på språkets avgjørende betydning for å forstå verden. Kunstfilosofi eller estetikk har egentlig utviklet seg til et eget fag, men er opprinnelig en del av filosofien. Politisk filosofi og moralfilosofi var viktige i antikken og har fått betydning også i moderne tid. Etikk er et annet ord for moralfilosofi. Politisk filosofi blir i dag møtt av interesse fra mange ulike miljøer, nært beslektet med arbeidet med politiske ideologier. Religionsfilosofi har fått et oppsving innenfor og utenfor religionene.

I nyere tid har en rekke såkalte postmoderne filosofer kritisert grunnleggende sider ved vestlig filosofi. Kritikken har først og fremst vært rettet mot forsøk på å utarbeide helhetsforståelser der alle brikker faller på plass. I et slikt system vil lett viktige perspektiver bli underordnet eller oversett ut fra filosofens behov for å forstå og ordne alt som er. Et eksempel på en slik postmoderne filosof som vi omtaler her på nettstedet, er Emmanuel Levinas (1905-95). En tilsvarende kritikk skal vi se også kjennetegner nyere feministisk filosofi.

Oppgaver:

1.) Ta for deg en filosof fra antikken og en fra moderne tid (gjerne de du eller klassen har valgt å arbeide med). Sammenlign med beskrivelsen over. Hvilke filosofiske grener er det disse to filosofene først og fremst er opptatt av?

2.) Asiatisk filosofi er ikke preget av den sammen inndelingen som europeisk filosofi. Likevel kan man finne igjen flere av de filosofiske grenene i europeisk filosofi også her. Hva er det som kjennetegner den asiatiske filosofen du har valgt å arbeide med?

3.) Hva slags gren/grener kan de filosofiske temaene du har valgt å arbeide med, plasseres innenfor?

Cappelen Damm