Filosofisk tema: Arbeid

I romanen Doppler av Erlend Loe (fra 2004) forulykker hovedpersonen Andreas Doppler på en sykkeltur. Doppler blir slått ut, men hendelsen fører til et selvoppgjør. Han innser at han lever et tomt, meningsløst liv selv om han ytre sett både har en vellykket utdanning, jobb og familie. Han slutter i jobben, forlater kone og sønn, tar med seg et telt og flytter ut i skogen.

Når Andreas Doppler mister feste i livet sitt, flytter han ut i skogen. Foto: Getty Images/Thinkstock.Hva er målet?

Det er arbeidet som filosofisk tema vi skal se nærmere på. Da er Dopplers forhold til yrkeslivet mest interessant, selv om krisen han havner i, også omfatter andre sider ved livet. Filosofen Aristoteles (384-322 f.Kr.) var opptatt av å se ulike mål i forhold til hverandre. Sier du at du arbeider for å tjene penger, blir neste spørsmål hva du i så fall vil oppnå med pengene, og slik kan vi fortsette å spørre. For Aristoteles er det viktigste spørsmålet hva som gjør deg lykkelig. For lykke er livets mål. Hvis det du gjør, ikke har forbindelse med dette målet, er du på ville veier. Doppler ønsket å være flink. Dette hadde styrt både valg av yrke og utdanning. Hele tida var han orientert mot det omgivelsene forventet av ham. Men han hadde egentlig aldri spurt seg selv hva som gjorde ham lykkelig.

Å ta inn over seg sin frihet

I lys av den danske filosofen Søren Kierkegaard (1813-55) handler Dopplers livskrise om at han ikke har tatt innover seg sin egen frihet. (se I samme verden, s. 260-261). Dermed vet han ikke hvem han er. Han mangler et selv. Et menneske som innser dette blir, ifølge Kierkegaard, fortvilet. Dopplers fortvilelse fører ham ut i skogen. Og romanens spenning knytter seg til hva som videre skjer.

Arbeid og livsmening

Aristoteles satte ikke kroppsarbeid spesielt høyt. Det aller beste var å ha tid til å tenke, mente denne antikke filosofen. Denne nedvurderingen av kroppsarbeidet kjennetegner mange filosofer. Fra vår egen tid er Hannah Arendt (1906-75) kjent for å beskrive tre ulike former for menneskelig virksomhet. For det første er arbeid helt konkret knyttet til å holde seg i live. Vi må holde det gående fra dag til dag, slik Andreas Doppler lever fra hånd til munn ute i skogen. For det andre kan vi snakke om at mennesket skaper noe som blir stående. Det kan for eksempel være et hus som blir bygd som vern mot vær og vind. Denne virksomheten kjennetegner håndverkeren. Arendt kaller det produksjon eller framstilling. For det tredje har vi den offentlige samtalen. Ifølge Arendt er det først her mennesker trer fram som personer for hverandre i tale og handling. Det er i dette fellesskapet vi får bekreftelse og opplever livsmening. (Mer om denne siden ved Arendts tenkning, se I samme verden, s. 262-263).

Arendts nokså strenge tredeling i arbeid, framstilling og handling kan brukes til å få fram noe viktig: Det er fullt mulig å delta i den offentlige samtalen uten å være yrkesaktiv, enten man er arbeidsledig eller trygdet. Derfor skal kanskje ikke lønnsarbeidets betydning overdrives. På den andre siden gir arbeidslivet ofte en inngangsbillett både til et sosialt liv, status og økonomisk trygghet.

Det Arendt ikke tar inn over seg, er at arbeid og produksjon kan være bærere av livsmening. Sosiologen Richard Sennett, en av Arendts tidligere elever, har undersøkt dette nærmere. Sennett har pekt på hvordan håndverkeren, ved å lære seg håndverket, trer fram som person. Lærlingen oppøver de nødvendige ferdighetene som vedkommende kan bruke i møtet med de oppgavene som hun eller han står overfor. I et komplekst samfunn som vårt er det heller ikke vanskelig å se at vi trenger hverandres dyktighet både for å få mat på bordet og tak over hodet. Å mestre et håndverk kan på slike måter gi livsmening.

Sennetts påpekning er viktig av flere grunner. Man kan tenke seg at organiseringen av arbeidet gjør at arbeiderne mister mål og mening med det de gjør. Det er dette som er kritikken av samlebåndet. Karl Marx (1818-83) er kjent for å analysere dette i et maktperspektiv. Hvis ikke arbeiderne har makt over produksjonsmidlene, blir de fremmedgjorte, hevder han. Fordi arbeidet har en nøkkelposisjon i marxistisk tenkning, blir dette et avgjørende problem (se I samme verden, s. 282).

Selv setter Sennett verdien av håndverket opp mot effektivitetsjag og fleksibilitetskrav i vår egen tid. Ifølge ham er det nødvendigvis ressurskrevende å utdanne en dyktig håndverker, og den som er blitt dyktig, har utviklet en forståelse av kvalitet som utgjør en motstand mot kostnadskutt og snarveier. En lignende forståelse vil yrkesutøvere som arbeider med mennesker kunne utvikle, som sykepleiere, leger, journalister og lærere. Her ligger et grunnlag for både yrkesstolthet og yrkesetikk. Yrkesetikken legger avgjørende vekt på at yrkesutøveren er i stand til å vurdere hva det vil si å gjøre en anstendig jobb og leve opp til denne kunnskapen.

Litteratur:

Loe, Erlend, Doppler, Oslo 2004.

Pahuus, Anne Marie, Hannah Arendt, København 2006.

Sennett, Richard, Håndværkeren. Arbejdets kulturhistorie: Hånd og ånd, København 2009.

Svendsen, Lars Fr. H., Arbeidets filosofi, Oslo 2011.

 

Oppgaver:

1.)   Hva er Andreas Dopplers problem, ifølge Aristoteles og Kierkegaard?

2.)   Gjør rede for Hannah Arendts tredeling av arbeid, framstilling og handling.

3.)   Hva går Richard Sennetts kritikk av Arendt ut på her?

4.)   A lever for å arbeide, mens B arbeider for å leve. Hvor befinner du deg? Hva slags plass vil du at lønnsarbeidet skal ha i livet? Samtal om spørsmålet i klassen.

Cappelen Damm