René Descartes: Det eneste sikre er at jeg er

Réne Descartes (1596-1650) regnes som den moderne tids første filosof. En grunn er at han beskriver mennesket som et individ. Det er et typisk moderne trekk. Han er kjent for å hevde at det eneste han er sikker på, er at jeg er.

Det er også andre sider ved Descartes´ filosofi som peker mot den moderne tid. Han bruker tvilen til å ta et oppgjør med fordommer som ikke tåler fornuftens lys. Han er opptatt av å finne en vitenskapelig metode for å oppnå sikker kunnskap. Og han har et mekanistisk syn på kropp og naturen.

Tvil

Descartes utviklet en metodisk tvil som skulle avgjøre hva som var et sikkert grunnlag for viten. Her går han fram på denne måten: For det første tviler han på sansene. Synet kan få ham til å tro at tårnet han ser langt borte, er rundt, men når han kommer nærmere, viser det seg å være firkantet. Også den grunnleggende opplevelsen av å være til stede i verden, tviler han på. For det kan jo være at han bare drømmer. Descartes var matematiker. At to pluss tre er fem, er like sant i drømme som i våken tilstand. Men hva om det er en ond ånd som vil bedra ham, spør han seg selv? På denne måten drives han fra skanse til skanse for å ende opp med at det eneste sikre er at han er et tenkende jeg. Cogito ergo sum – Jeg tenker, altså er jeg til. Blir han bedratt, må det være noen å bedra, og denne noen er ham selv.

Men selv om han er sikker på at jeg er, kan han ikke vite at det finnes noe utenfor ham selv. For å komme videre, trenger Descartes støtte, og den finner han i Gud. Han legger fram en rekke rasjonelle Gudsbevis. Slik blir han overbevist om at ingen ond ånd vil lure ham. En god Gud har utstyrt ham med en fornuft som er til å stole på. Matematiske sannheter er han sikker på, i likhet med all annen kunnskap som fornuften finner klar og tydelig.

Fornuft, kropp og natur

Descartes er rasjonalist, ikke empirist (se I samme verden, s. 272). Han vil heller stole på det fornuftige argumentet enn på det erfaringen forteller ham. Han avviser jo ikke alle sider ved verden, men skreller vekk alt som virker uklart, og holder fast ved det fornuften kan gripe. Da er det nok å holde seg til antall, bevegelse og varighet. Smak, lukt og berøring faller ut av interessefeltet.

Vektleggingen av fornuften som selve sjelsegenskapen ved mennesket, gjør at Descartes frakjenner dyrene sjel. Naturen blir et mekanisk felt som fornuften skal avdekke. Det samme skjer med kroppen. Descartes hevder at mennesket er en tenkende ting uavhengig av kroppen, men kroppen klarer seg ikke uten bevisstheten. På latin kaller Descartes bevisstheten for res cogitans – en tenkende ting, mens kroppen er endel av materien som er strukket ut i rommet, kalt res extensa.

Vitenskapelig metode

Descartes utviklet en egen metode for vitenskapen. Den bestod av fire trinn – observasjon, analyse, visshet og syntese. Når vi observerer et fenomen, skal vi ikke holde noe for sant, som vi ikke klart innser er sant. For å danne oss et klarest mulig bilde, gjør vi klokt i å bryte fenomenet opp i enkeltdeler. Dette er analysen. Så sorterer vi enkeltdelene. Vi tar vare på det som står fram som klart og tydelig, for det kan vi ha visshet om er sant. Derfor kalles dette trinnet visshet. Fjerde og siste trinn – syntese – handler om å sette sammen de delene som er klare og tydelige, for så å  danne seg et nytt, samlet bilde av fenomenet. Disse tankene la han fram i verket Om metodenfra 1637. Descartes´ ambisjon var at en metode skulle gjelde for alle vitenskaper. Slik gikk det ikke. Ulike vitenskaper har utviklet ulike metoder avhengig av hva de forsker på. Likevel er Descartes´ granskende framgangsmåte et kjennetegn ved mange vitenskaper også i dag.

Litteratur:

Descartes, René, Meditasjoner over filosofiens grunnlag og andre tekster, Oslo 1992.

Svendsen, Lars Fr. H. og Simo Säätelä, Det sanne, det gode og det skjønne. En innføring i filosofi, Oslo 2007.

Tollefsen, Torstein, Henrik Syse og Rune Fritz Nicolaisen, Tenkere og ideer, Oslo 1998.

Oppgaver:

1.)   Hva gjør Descartes til en filosof fra den moderne tid?

2.)   Hva vil det si at Descartes er en rasjonalist?

3.)   Descartes er en filosof som har blitt mye kritisert i den moderne tid. Dette gjelder ikke minst hans syn på kropp og sjel. Hva kan være problemet med dette syn? Diskuter.

 

 

 

 

Cappelen Damm