Frelsesarmeen

Frelsesarmeen er en av de mest profilerte kristne bevegelsene i Norge. Alle kjenner til armeens arbeid blant rusmisbrukere og fattige. De fleste har kanskje sett en frelsesarmesoldat på gata som selger Krigsropet og samler inn penger. Mange har også kjøpt eller gitt vekk brukte klær eller møbler til Fretex - Frelsesarmeens bruktbutikk. Men hva slags organisjon dette er, vet de fleste mindre om.

I Norge er Frelsesarmeen som regel ikke oppgitt i den offisielle religionsstatistikken. Grunnen er at organisasjonen ikke forstår seg som et vanlig kirkesamfunn. Man kan være medlem av trossamfunnet Frelsesarmeen (og melde seg ut av et eventuelt annet trossamfunn), men kan kan også være medlem av organisasjonen Frelsesarmeen (og beholde medlemskapet i et annet trossamfunn). Uansett er mange tusen nordmenn er knyttet til bevegelsen. I 2010 var det ifølge Frelsesarmeens nettsted (2015: URL) 4603 soldater, 1410 tilhørige (forklart under) og 3619 medlemmer av barne- og ungdomsarbeidet.

Fretex er en del av Frelsesarmeen mange nordmenn forholder seg til. Fotograf: Aslak Raanes, Creative Commons CC BY 2.0.Frelsesarmeen framstår som et kirkelig fellesskap med egne menigheter. Armeen feirer egne gudstjenester, har et eget foreningsliv, bibelgrupper, musikkaktiviteter, speiderarbeid og sangkor. Frelsesarmeens grunnlegger William Booth (1829–1912) skal selv ha sagt: ”Det har aldri vært min hensikt å skape en ny sekt. Intet lå meg fjernere enn å øke splidaktigheten mellom Kristi bekjennere. Vi er ingen kirke. Vi er en armé, en frelsens armé. Det er vår spesialitet.” (Molland 1986: 287) Men han grunnla likevel en bevegelse som på mange måter framstår som et eget kirkesamfunn. I et slikt lys er Frelsesarmeen et protestantisk samfunn med røtter i en metodistisk preget vekkelsesbevegelse på 1800-tallet. Frelsesarmeen har observatørstatus i Kirkenes Verdensråd. I Norge er Frelsesarmeen medlem av Norges Kristne Råd.

Historie I 1865 begynte William Booth sammen med sin kone Catherine (1829-1890) en egen virksomhet i Londons slumkvarterer. William Booth hadde vært pastor i metodistkirken der han ledet en rekke vekkelseskampanjer. Han ønsket å forkynne fritt uten å være bundet til et spesielt distrikt. Kravet ble avvist, og bruddet med metodistkirken var et faktum.

I 1878 ble navnet på bevegelsen Salvation Army – Frelsesarmeen. Nå fulgte en sterk vekst og spredning av virksomheten. I 1886 fantes det over 1000 menigheter og mer enn dobbelt så mange predikanter. Da hadde Frelsesarmeen for lengst spredt seg til land som Canada, Australia, Frankrike, Sverige og India. Virksomheten i Norge startet opp i 1888.

Frelsesarmeen kom ikke med noen ny versjon av det kristne budskapet. Armeen hadde langt på vei overtatt metodistkirkens kristendomsforståelse med vekt på personlig omvendelse til Jesus og betydningen av å leve et puritansk kristenliv. Men virkemidlene og organiseringen skilte bevegelsen tydelig ut fra andre kirkesamfunn. Frelsesarmeen tok i bruk militære titler, uniformer og flagg. Melodiene til de religiøse sangene ble hentet fra populærkulturen. Nye instrumenter ble tatt i bruk, som fiolin, horn, trekkspill og trommer. Og predikantene oppsøkte skjenkesteder og restauranter der de gjerne hadde med seg bevegelsens blad, Krigsropet.

Sosialt arbeid og evangelisering Et typisk trekk ved Frelsesarmeen er at den kombinerer evangelisering og sosialt arbeid. På engelsk er slagordet Soup, Soap, Salvation. William Booth slo nøkternt fast: ”Ingen får en velsignelse hvis de fryser på beina, og ingen er noensinne blitt frelst men de har hatt tannpine.” (Bailey og Bailey 2015: URL) Det sosiale arbeidet har vært satt inn der det har vært behov for det – blant rusmisbrukere, uteliggere, foreldreløse barn, alenemødre, fanger. Frelsesarmeen er kjent for å gi helt konkret hjelp: Mat, klær og overnatting. Det internasjonale nettverket blir også brukt til å etterspore savnede personer.

Salvation Army Temple Band (1950), Brisbane, Australia. Over hele verden er Frelsesarmeen kjent for sine brassband. John Oxley Library, via Wikimedia, fri.Frelsesarméen driver med evangelisering både i de enkelte land og rettet mot nye områder. Frelsesarmeen begynte tidlig med en slik ytremisjon og bevegelsen finnes nå i over 100 land på alle kontinenter. Flere steder er uniformene tilpasset lokale forhold, som bruk av sarier i India. Internasjonalt er det 1 million soldater og 25000 offiserer.

Organisering Frelsesarmeen er hierarkisk bygd opp. Det betyr at den har en tydelig lagdelt struktur med mest makt øverst. Toppnivået er det internasjonale hovedkvarteret i London. Den øverste lederen er generalen som er valgt av Det høye råd. Rådet består av lederne av organisasjonens virksomhet rundt om i hele verden. Det er satt en aldersgrense for generalen og det har skjedd at Det høye råd har avsatt en general. Sammen med sine rådgivere utarbeider generalen strategi og retningslinjer for armeen og utnevner lederne – kommandørene - av de ulike områdene - territoriene.

Hvert territorium er delt opp i divisjoner som ledes av en divisjonssjef. Norge, Island og Færøyene er for eksempel ett territorium med sju divisjoner. Hver divisjon er delt inn i menigheter, kalt korps. Menighetene ledes av en korpsoffiser og består av offiserer, soldater og såkalte ”tilhørige”. Offiserene er ansatt i Frelsesarmeen på heltid og kan ha forskjellige oppgaver. Soldatene er engasjert i Frelsesarmeen på fritida. De tilhørige har en mindre forpliktende tilknytning til Frelsesarmeen.

I de senere årene har de lavere nivåene fått større handlingsfrihet. Men fortsatt er Frelsesarmeen en organisasjon som er preget av stram disiplin i alle ledd. Dette gjør det enkelt å sette nye raskt i arbeid. De nye soldatene skal bekjenne kristentroen og love å leve et puritansk kristenliv i lydighet mot armeen. Det betyr blant annet å avholde seg fra alkohol og tobakk. Trosbekjennelsen og løftet er samlet i et dokument kalt De 16 krigsartikler. Av tilhørighetsmedlemmene kreves det ingen trosbekjennelse, og de må heller ikke skrive under på avholdsløftet.

Frelsesarmeen har et forflytningssystem. Offiserene forflyttes av sine overordnete, men avgjørelsen skjer i samråd med offiseren. Offiserer kan bli bedt om å flytte til alle deler av landet eller til utlandet. Det er ikke lenger et krav innenfor Frelsesarmeen i Norge at begge ektefeller skal være offiserer.

Kvinner og menn har alltid vært likestilt i Frelsesarmeen. I grunnleggelsesdokumentet fra 1865 ble kvinners rett til å forkynne nedfelt. I forhold til nær sagt en hvilken som helst annen organisasjon, religiøs eller ikke-religiøs, er dette usedvanlig tidlig. Her har Catherine Booths sterke posisjon i bevegelsen vært viktig. I 1859 utkom hennes utredning om kvinners rett til å forkynne evangeliet: ”Female ministry. Womens´ right to preach the gospel.”

Homofile som har inngått ekteskap, får ikke være soldater eller offiserer i Frelsesarmeen. Det er mange som ikke forstår dette synet, all den tid Frelsesarmeen ellers er kjent for en åpen og inkluderende holdning. Armeen begrunner standpunktet sitt med at homoseksualitet er i strid med Bibelens ord. I en uttalelse fra 2001 heter det: ”Vi innser at Bibelens utsagn om homofili er åpne for ulike tolkninger. Men Frelsesarmeen velger å fastholde en konservativ forståelse av disse bibelstedene, og mener at forbudet mot homofile forhold har fortsatt gyldighet.” Men samtidig legger man til: ”Fordi alle mennesker er skapt i Guds bilde, og fordi nestekjærlighetsbudet er uten unntak, aksepterer ikke Frelsesarmeen at homofile diskrimineres, eller at de utstøtes fra det kristne fellesskap.” Ikke alle Frelsesarmeens medlemmer er enige i organisasjonens offisielle standpunkt. Samtidig har organisasjonen tradisjon for å framstå med en samlet linje internasjonalt i slike spørsmål og i mange distrikter dominerer oppfattelsen av at homoseksualitet er mot Guds vilje.

Religiøst liv og lære

På Frelsesarmeens gudstjenester har musikk og sang bred plass sammen med vitnesbyrd. Et vitnesbyrd er en fortelling om at Gud har handlet på en god måte i ens liv. Gudstjenesten åpner for at alle i menigheten kan komme med et slikt vitnesbyrd. Bibellesning, bønn og forkynnelse er faste innslag under gudstjenesten.

Botsbenken er et kjennetegn ved kirkerommet i Frelsesarmeen, her fra Bryne. Fotograf: Ictys, Creative Commons, CC BY-SA 3.0.Botsbenken preger lokalet i enhver Frelsesarmeforsamling. Den står mellom podiet og salen og ligner på alterringen i lutherske kirker i Norge. Ofte vil en ved avslutningen av gudstjenesten invitere de som ønsker det til å komme fram, knele og be og bli bedt for. På et vekkelsesmøte kan det å gå fram være et tegn på omvendelse til Gud. Men ellers er dette en mulighet for enhver om å legge fram for Gud det som ligger en på hjertet.

Spesielt for Frelsesarmeen er fraværet av nattverdfeiring og dåp. Det finnes ulike syn på dåp og nattverd innenfor Frelsesarmeen. Men den offisielle oppfatningen er at disse handlingene ikke er avgjørende for å bli eller være en kristen. Det er et syn som flere protestantiske kirkesamfunn langt på vei kan dele – både mange baptister, pinsevenner og også en del metodister. Bortsett fra kvekersamfunnet praktiseres likevel dåp og nattverd i alle kirkesamfunn, men ikke hos Frelsesarmeen. Frelsesarmeen har ikke vært opptatt av å begrunne dette teologisk. Men det har vært vist til betydningen av omvendelsen. Den som er kommet til tro på Jesus har allerede gjennomlevd Åndens dåp og blitt født på ny. Det er derfor unødvendig med en ny konkret dåp med vann.

Frelsesarmeen nekter ikke medlemmer å bli døpt eller la barna sine døpe i andre kirkesamfunn. Medlemmene kan også gå til nattverd i andre kirkesamfunn. Det føres ingen statistikk over hvor vanlig dette er, men i Norge er det mange som er døpt. Innenfor menigheten har Frelsesarmeen en forbønnshandling for små barn. Ved livets slutt har Frelsesarmeens også eget gravferdsritual. Fordi Frelsesarmeen ikke er et registrert trossamfunn, har den ikke vigselsrett i Norge. Den formelle vielsen skjer hos byfogd eller prest, mens Frelsesarmeen selv har en egen forbønnshandling for ekteparet.

Frelsesarmeens troslære er samlet i en håndbok. Her legges det vekt på at Jesus er forsoneren som tar på seg menneskets skyld i døden på korset. Dermed åpnes menneskets vei til Gud. Samtidig er også Jesus en frigjører som har vist at kjærligheten er sterkere enn ondskapen i oppstandelsen fra de døde. Frelse er å bekjenne sin synd, bli forsonet med Gud og frigjort fra skyld, ufrihet og ondskap og frigjort til å handle godt. Dette er frelsesbudskapet Frelsesarmeen vil spre i ord og handling. Dette er bakgrunnen både for misjon og sosialt arbeid.

Frelsesarmeen legger vekt på helliggjørelse. Tanken er at det er mulig å vokse som kristen gjennom livet ved å leve i Guds nærhet og kjærlighet og i samsvar med Guds vilje. Her finner vi en viktig grunn til at alle som blir offiserer forplikter seg på å leve rett. Dette er også en begrunnelse for at Frelsesarmeen legger så stor vekt på sosialt engasjement: En del av helliggjørelsen er å handle kjærlighetsfullt i verden på en helt konkret måte.

Frelsesarmeen i dag

Frelsesarmeen har i dag en bred virksomhet nasjonalt og internasjonalt. De seneste tiårene har veksten skjedd i landene i Sør, mens bevegelsen i Vesten flere steder har opplevd en svak tilbakegang. Denne utviklingen deler Frelsesarmeen med mange andre kristne bevegelser og kirker. 

Frelsesarmeen er opptatt av å tilpasse tilbudet sitt til nye behov. I Norge har dette i de siste årene betydd alt fra å starte opp et spesielt arbeid blant asylsøkere til å tilby aktiviteter der småbarn og foreldre er sammen. Frelsesarmeen har også tatt initiativer for en mer rettferdig handel mellom Vesten og landene i Sør der armeen utnytter sitt verdensvide kontaktnett. Et nytt utviklingstrekk i Norge er ønsket om å knytte sterkere sammen korpsarbeid og sosialt arbeid. En følge av dette er at stadig flere korps ansetter egne diakoner.

Frelsesarmeen legger stor vekt på medlemmenes forpliktelse og lojalitet til organisasjonen. I en tid der enkeltmenneskets frihet og selvstendighet blir høyt verdsatt, kan en hovedutfordring være å holde organisasjonen sammen på en måte som gir rom for fornyelse.

Litteratur:

Bailey, Bram og Carolyn Bailey, «The Salvation Army and the UN – Being Good Neigbors», lagt ut på Speak Out. An Online Conference on Social Justice Advocacy, URL: http://www.e-summit.org/conference/The-Salvation-Army-and-the-UN.html (lastet ned 24. april 2015).

Molland, Einar, Kristenhetens kirker og trossamfunn, Oslo 1976.

Sødal, Helje Kringlebotn (red.), Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap, Kristiansand 2002.

Frelsesarmeen i Norge, http://www.frelsesarmeen.no/ (lastet ned 21. april 2015).

Frelsesarmeen Internasjonalt, http://www.salvationarmy.org/ (lastet ned 21. april 2015).

Forslag til oppgaver:

1.) Hva er den historiske bakgrunnen for opprettelsen av Frelsesarmeen?

2.) Frelsesarmeen har et aktivt sosialt engasjement. Hvordan kan dette forklares ut fra bevegelsens syn på frelse og helliggjørelse?

3.) Hva er Frelsesarmeens syn på kjønn og kjønnsroller, inkludert synet på homofili?

4.) Sammenlign Frelsesarmeen med det andre kirkesamfunnet du har valgt. Legg både vekt på organisering, lære og religiøst liv og diskuter både likheter og forskjeller.

5.) Oppgave til skoleklasser der Frelsesarmeen er representert i byen / bygda: Besøk et korps eller inviter inn en frelsesarmeoffiser til klassen. Spør vedkommende om hva han eller hun mener er viktigst i kristendommen og hva som først og fremst er typisk for Frelsesarmeen.

 

Læreverket I samme verden presenterer den katolske kirke og den lutherske kirke i læreboka, s. 82-89. Her på nettstedet presenteres den ortodokse kirke, pinsebevegelsen, baptistkirken, metodistkirken, den anglikanske kirke, den reformerte kirke, adventistkirken, felsesarmeen og kvekersamfunnet.

Nettressurser

Cappelen Damm