Adventistsamfunnet

Det kristne håpet handler om at én dag skal all ondskap og lidelse ta slutt. Da skal Gud dømme verden, forløse det som er bundet og ødelagt og nyskape alt. Dette skjer når frelseren Jesus kommer tilbake til jorden for andre gang.  Disse tankene om tidens slutt finnes i alle kirkesamfunn. Det er helt grunnleggende i den kristne tro: Framtida har noe godt i vente. (Se s. 52-53 i I samme verden.) Men når kommer Jesus igjen? Når er tidens slutt?

Larvik adventistkirke. I mange norske byer og tettsteder er det en adventistkirke. Fotograf: Morten Bakkeli, via Wikimedia, CC BY-SA 3.0, fri. Endetidshåpet

Ingen andre kristne kirker framhever endetidshåpet så sterkt som adventistsamfunnet. Navnet er hentet fra det latinske uttrykket Adventus Domini. Det betyr Herrens (det vil si: Jesu) ankomst. I de fleste kristne kirkene er advent navnet på tida før jul. I adventstida forberedes feiringen av at Jesus blir født. Men når adventistsamfunnet bruker ordet advent, er det Jesu gjenkomst ved tidens slutt det er snakk om. Og adventistene tror Jesus kommer igjen snart.

Adventistsamfunnet vokste fram i USA på midten av 1800-tallet. Den gang var det mange, både i USA og Europa, som trodde tidens slutt nærmet seg. En av dem var bonden William Miller (1782-1849). Han leste Bibelen, først og fremst Daniels bok og Johannes´ åpenbaring, og mente å kunne tidfeste når Jesus kom igjen. Det var ikke tilfeldig at interessen falt på de to bøkene. Dette er de to endetidsmytene i Bibelen, den første i Det gamle testamentet og den andre i Det nye testamentet. Miller beregnet tidspunktet for Jesu gjenkomst til 1843–1844. Til slutt ble datoen 22. oktober 1844 satt. Miller og tilhengerne hans drev med en intens vekkelsesforkynnelse. Mange lot seg overbevise, og det vokste fram en bevegelse rundt endetidsforventningene. Stor var derfor skuffelsen da ingenting skjedde.

Endetidstilhengerne ble utsatt vittigheter og latter fra samfunnet rundt dem. Enda verre var det at mange ble ekskludert fra menighetene de tilhørte. Bevegelsen hadde samlet tilhengere fra ulike protestantiske kirkesamfunn. Selv var Miller baptist, men han var ikke så opptatt av kirketilhørighet. Grensene mellom kirkesamfunnene ville uansett forsvinne når Jesus kom igjen. Etter 1844 ble det nødvendig å tenke annerledes.

Adventistene organiserte seg i egne menigheter. Og tross skuffelsen i 1844 vokste bevegelsen på 1850-tallet. I 1863 organiserte mange seg som et eget samfunn – Syvendedags Adventistsamfunnet. (Når vi her snakker om adventister, er det syvendedagsadventistene vi omtaler.) En viktig skikkelse i den tidlige fasen var Ellen G. White (1827 - 1915). Av adventistene ble hun anerkjent som profet, som Guds budbærer. White tolket William Millers beregninger på nytt. Tidspunktet 22. oktober 1844 stemte, mente hun. Men Miller hadde tatt feil da han trodde at Jesus på denne dagen skulle komme tilbake til jorden. Tvert imot var dette dagen da Jesus begynte de siste forberedelsene i himmelen før han skulle komme igjen. På den måten ble beregningene reddet, samtidig som troen på Jesus snarlige gjenkomst ble tatt vare på – uten nærmere tidfesting. For øvrig legger adventistene stor vekt på at White ikke gjorde noe annet enn å peke på Bibelen. Det var med andre ord ikke noe nytt budskap hun kom med. Ellen White drev med en omfattende reisevirksomhet i ulike deler av verden. Samtidig var hun en produktiv forfatter av oppbyggelseslitteratur. Mest kjent er Steps to Christ som er solgt i millioner av eksemplarer og oversatt til en rekke språk.

Framhevingen av kristendommens jødiske arv

Adventistene feirer gudstjeneste på lørdag, ikke på søndag. De mener den tidlige kristne kirken tok feil, da helligdagen ble flyttet fra jødedommens sabbat til søndag for å feire dagen da Jesus stod opp fra de døde. Gud selv har bestemt at det er sabbaten som er hviledag, hevder adventistene, og viser til sjudagersfortellingen helt i begynnelsen av Bibelen. Derfor kaller de seg syvendedags-adventister. Den sjuende dagen hvilte Gud etter å ha fullført sitt skaperverk. Adventistene framhever også den jødiske arven på andre måter. De holder blant annet fast på forbudet i Det gamle testamentet mot å spise svinekjøtt og blodmat. Andre kirker forholder seg langt friere til mange av budene i Det gamle testamentet. De er nettopp - hevder de - gamle, knyttet til den gamle pakten, og ikke noe kristne må føle seg bundet av. Adventistene mener at denne friheten bare omfatter kultiske regler, slik som omskjæring av guttebarn og ofringer til Gud.

Selv om adventistsamfunnet har flere likhetstrekk med jødedommen, er det ingen tvil om at dette er en kristen kirke. Adventistene deler troen på den treenige Gud, de lærer at Jesus er sann Gud og sant menneske, at Jesus har overvunnet ondskap og synd gjennom sin død og oppstandelse og på den måten frelser verden. Og, som vi har sett, de framhever det kristne håpet om at Guds godhet vil overvinne ondskapen.

Flere kjennetegn og særtrekk

En ung mann blir døpt i adventistsamfunnet i Mocambique. Dette kirkesamfunnet praktiserer voksendåp. Creative Commons CC BY-SA 3.0 via Wikipedia.Grunnleggeren William Miller var som nevnt medlem av baptistsamfunnet inntil han ble ekskludert etter hendelsen i 1844. Adventistsamfunnet deler det baptistiske dåpssynet og praktiserer voksendåp. Dåpen er en bekjennelseshandling: Den som døpes, vitner om sin tro gjennom dåpen. Småbarn blir velsignet av pastoren i gudstjenesten. De fleste menigheter feirer nattverd fire ganger i året. Før de spiser brødet og drikker vinen, vasker de hverandres føtter. Dette er et symbolsk uttrykk for nestekjærlighet. Det bibelske forbildet er her Jesu fotvasking av disiplene sine. (Johannesevangeliet 13, 4–10)  Ellers tror adventistsamfunnet at Jesus er åndelig til stede i måltidet. Noen lære om Jesu konkrete tilstedeværelse i brødet og vinen har adventistsamfunnet ikke – i motsetning til både ortodokse, katolske og lutherske kristne. På sabbaten har sabbatsskolen som legger vekt på bibelopplæring en viktig plass. Gudstjenesten består av bønn, bibellesning, preken og sang, men gir utover dette med stort spillerom for den enkelte pastor og menighet.

Adventistsamfunnets eneste bekjennelsesskrift er Bibelen. Samfunnet har et konservativt skriftsyn som langt på vei kan kalles biblisistisk. (Se s.62-63 i I samme verden). Det betyr blant annet at det er vanlig å ta sjudagersfortellingen i Bibelen helt bokstavelig: Skapelsen skjedde på seks dager. Ut fra sin lesning av Bibelen tilbakeviser adventistene for eksempel evolusjonsteorien. Men samtidig avviser de læren om at hvert ord i Bibelen er diktert direkte fra Gud. Bibelen er skrevet av ulike forfattere, er preget av deres personlighet og av tid og sted, men forfatterne er guddommelig inspirerte. I lesningen av endetidsmytene i Bibelen har adventister hatt stor interesse for bilder og tallsymbolikk som har blitt tolket med henblikk på moderne tid.

Den sterke vektleggingen av Bibelen gjør at adventistene har vært avventende eller direkte avvisende til skikker og tradisjoner som har vokst fram i kirkens historie. Vi har sett det i forbindelse med helligdagsspørsmålet. Men dette har langt større konsekvenser. Adventistene mangler hele det sykliske kirkeåret som ellers kjennetegner det religiøse livet i de største kristne kirkene. (Se s. 69 i læreboka.) De legger liten vekt på de kristne høytidene jul, påske og pinse, selv om mange adventistfamilier feirer jul med gaver.

Det er også Bibelen som brukes som begrunnelse for avvisningen av tanken om at alle mennesker har en udødelig sjel. Adventistene deler det kristne menneskesynet som legger vekt på enheten av kropp og sjel. Men de framhever at både kropp og sjel er dødelig. Her framhever de skriftord i Det gamle testamentet (Forkynneren 9, 5–10). Det er først Jesu frelse som gir menneskene udødelighet, heter det hos adventistene. Dette betyr at de både avviser den katolske tanken om skjærsilden, der sjelene renses, og tanken om et Helvete med evig pine. Fortapelsen, tror adventistene, er evig død, ikke evig pine. Tanken om at alle har en udødelig sjel anser adventistsamfunnet for å være en gresk tanke, fjernt fra kristendommens jødiske arv.

Mange adventister er vegetarianere. Agricultural Research Service, United States Department of Agriculture, via Wikimedia, fri.Et annet kjennetegn ved adventistsamfunnet er vektleggingen av sunnhet og helse. Allerede i 1863 ble det vedtatt en sunnhetsreform som innebar avhold fra alkohol, tobakk, kaffe, te og svinekjøtt. Samfunnet er også kjent for sine helsebad og sanatorier. I den religiøse begrunnelsen vises det til skapertanken: Mennesket har ansvar for å verne om alt Gud har skapt, også sin egen kropp. I de senere årene har en del adventister engasjert seg i miljøvernarbeidet. Igjen er den religiøse begrunnelsen hentet fra skapertanken og menneskets ansvar som forvalter av skaperverket (se s. 93 i I samme verden).

Forholdet til andre kirkesamfunn

Vi har sett at adventistsamfunnet avviser flere tradisjoner og skikker som andre kirkesamfunn setter høyt. Det er derfor ikke så overraskende at den tradisjonelle holdningen til andre kirker har vært preget av mangel på interesse eller direkte avvisning. Sterkest har kritikken vært mot den katolske kirke. Den manglende interessen for kirkelig samarbeid viser seg ved at adventistsamfunnet ikke er medlem av Kirkenes Verdensråd og heller ikke av det norske flerkirkelige organet Norges Kristne Råd. Men i dette rådet har likevel adventistene observatørstatus. De siste tiårene har det vært mulig å merke en ny holdning til andre kirker. I 1994–1998 gjennomførte Det lutherske verdensforbund og det internasjonale adventistsamfunnet en rekke samtaler der de tok opp meningsforskjeller og fellestrekk. I sluttuttalelsen herfra heter det: ”Vi møttes som fremmede i 1994, vi dro hver til sitt i 1998 som venner. Vi kom med spørsmål, vi dro med anerkjennelse.” (Adventtikirkon lädekirjasto URL: 2015). I Norge viser den nye holdningen seg ved at adventistsamfunnet 20. mars 2003 ble medlemmer av Norges frikirkeråd. Dermed gikk adventistsamfunnet inn i et forpliktende samarbeid med ti andre protestantiske kirkesamfunn i Norge. Den viktigste begrunnelsen for dette valget er at adventistsamfunnet har nytt godt av rådets arbeid for å styrke religionsfriheten i Norge. Nå ønsker adventistene å være mer enn gratispassasjerer. Arbeidet for full religionsfrihet har for øvrig alltid stått sentralt i adventistsamfunnet.

Organisering globalt og nasjonalt

Den internasjonale adventistbevegelsen hadde ved utgangen av 2012 nærmere 18 millioner medlemmer (Seventh-Day-Adventist Church 2015: URL) 1.1.2014 var det tilsvarende tallet i Norge 4 806 medlemmer (Statistisk sentralbyrå 2015: URL). Adventistene driver aktiv misjon i ulike deler av verden, spesielt i Latin-Amerika og Afrika. Her har kirkesamfunnet vokst sterkt i løpet av de senere årene. Det finnes i dag menigheter i nesten alle verdens land. I Norge har antall adventister gått litt tilbake.

Adventistbevegelsen har en lik organisasjonsstruktur over hele verden. Hovedkontoret ligger i Silver Spring i Maryland, USA. Ledelsen velges av utsendinger fra hele verden på generalforsamlingen hvert femte år. Strukturen er oppdelt i flere ledd: Divisjoner, unioner og distrikter. Norge er én union med tre distrikter med til sammen 70 lokalmenigheter. I den enkelte menighet holdes det valg hvert år. Da velger menigheten én eller flere forstandere og et menighetsstyre. Menighetens pastor blir utnevnt av landsstyret i samarbeid med distriktene. I Norge finnes det både mannlige og kvinnelige pastorer. I mange andre land er det motstand mot kvinnelige pastorer.

Hovedkontoret i Norge ligger ved Tyrifjorden på Ringerike, der adventistsamfunnet også har en videregående skole. Ellers er også elleve grunnskoler drevet av adventister. Det er forventet at medlemmene betaler tiende til organisasjonen. Dette har gitt adventistsamfunnet en sikker og god økonomi.

Litteratur:

«Adventists and Lutherans in Conversation. Report on the bilateral conversations between the Lutheran World Federation and the Seventhy-day Adventist Church 1994-1998, Adventtikirkon lädekirjasto (Adventistkirken i Finland), URL: http://kirjasto.adventist.fi/adventists-and-lutherans (lastet ned 28. april 2015).

Molland, Einar, Kristenhetens kirker og trossamfunn, Oslo 1976.

Seventh-Day-Adventist Church, “Statistics”, URL: http://www.adventist.org/en/information/statistics/article/go/0/seventh-day-adventist-world-church-statistics-2012/ (sett 28. april 2015).

“Medlemmer i kristne trussamfunn […] utanfor Den norske kyrkja”, Statistisk sentralbyrå, URL: http://www.ssb.no/204087/medlemmer-i-kristne-trussamfunn-som-mottek-offentleg-st%C3%B8nad-og-som-er-utanfor-den-norske-kyrkja.per-1.januar (sett 28. april 2015).

Syvendedags Adventistsamfunnet, URL http://www.adventist.no/ (sett 28. april 2015).

Sødal, Helje Kringlebotn (red.), Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap, Kristiansand 2002.

Forslag til oppgaver:

1.) Forklar navnet «syvendedagsadventist». Hvilken side ved dette kirkesamfunnet er det som på denne måten viser seg?

2.) Alle kirkesamfunn legger vekt på kristendommens arv fra jødedom. Men adventister gir likevel den jødiske arven større vekt enn mange andre. På hvillke måter?

3.) Sammenlign adventistkirken med det andre kirkesamfunnet du har valgt. Legg både vekt på religiøst liv, lære og organisering og få fram både likheter og forskjeller.

 

Læreverket I samme verden presenterer den katolske kirke og den lutherske kirke i læreboka, s. 82-89. Her på nettstedet presenteres den ortodokse kirke, pinsebevegelsen, baptistkirken, metodistkirken, den anglikanske kirke, den reformerte kirke, adventistkirken, felsesarmeen og kvekersamfunnet.

Nettressurser

  • Syvendedags Adventistsamfunnet

    Den offisielle hjemmesiden for adventister i Norge.
  • Seventh-Day Adventist Church

    General Conference of Seventh-day Adventists, den internasjonale adventistbevegelsen med hovedkvarter i Maryland, USA.
  • Gudstjeneste i Syvendedags Adventistsamfunnet

    Omtalt på s. 54-58 i heftet "Når dere kommer sammen" utgitt av Norges Kristne Råd, lastes ned ved å trykke på lenke midt på siden.
Cappelen Damm