Historie: Frigjøringsteologiens framvekst

I 1967 offentliggjorde 300 prester i Brasil et opprop som beskrev den brutale fattigdommen i landet med en klar oppfordring til myndighetene om å ta ansvar. I likhet med mange andre land i Latin-Amerika var Brasil et militærdiktatur. Kirken hadde tidligere ikke hatt for vane å kommentere politiske forhold. Nesten hele befolkningen på dette kontinentet var katolske kristne, og landene var preget av store forskjeller mellom noen få rike og mange fattige. Hittil hadde kirkelederne enten latt være å kommentere politikk eller aktivt stilt seg på makthavernes side. Dettte forandret seg nå, og det er i denne situasjonen frigjøringsteologien gjør seg gjeldende.

Kristendommen kjennetegnes av troen på at Jesus er frelser (se s. 49-50 i læreboka). Men hva betyr frelse? Frigjøringsteologien framhever at Jesus stilte seg på fattiges og undertryktes side og kjempet for sosial frigjøring. Jesus kritiserte også mektige personer som holdt andre nede. Her er en religiøs begrunnelse av en maktkritikk som frigjøringsteologer har rettet både mot kirke og samfunn.

Brasilianeren Leonardo Boff (i midten) er en profilert frigjøringsteolog som i en årrekke har kritisert både samfunn og kirke og forkynt en kristendom som stiller seg på fattiges side. Copyright CIDSE/Florian Kopp, Creative Commons CC BY 2.0 De latinamerikanske frigjøringsteologene mente kirkelederne valgte feil da de stilte seg på makthavernes side i land preget av diktatur og sosial urett. Flere av frigjøringsteologene var skolert i marxistisk samfunnsteori. Den kritiske samfunnsforståelsen knyttet de sammen med troen på at Gud ønsket politisk og sosial frigjøring. Mange var revolusjonære. Målet var å rive ned undertrykkende maktstrukturer og bidra til å utvikle samfunn som sikret gode livsrammer for hele befolkningen. I denne kampen ble Bibelen brukt til å avsløre undertrykkelse og som en kilde til håp og tro på forandring.

En viktig Jesusfortelling for frigjøringsteologien er hentet fra Lukasevangeliet 4, 16-22. Jesus går inn i synagogen i hjembyen Nasaret, det er sabbat og han leser et skriftord fra profeten Jesaja: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.» I fortsettelsen sier Jesu blant annet: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.»

I Jesu lignelse om den rike mannen og Lasarus (Lukas 16, 19-31) bæres den fattige etter døden til Abrahams fang mens den rike mannen havner i dødsrikets pine. „Den rike mannen og Lasarus“, Meister des Codex Aureus Epternacensis,ca 1035-1040, Wikimedia Commons, falt i det fri.Ifølge Lukas viderefører Jesus på denne måten det sosiale og politiske budskapet til profetene i Det gamle testamentet. Flere av profetene hadde blitt forfulgt og fengslet for sin maktkritikk. Frigjøringsteologien framhever at det var en slik aktiv, kritisk praksis som bør kjennetegne kirken, og ikke en støtte til undertrykkelse. En annen fortelling som har vært viktig, er utferden fra Egypt (2. Mosebok), der Gud fører Israelsfolket fra slaveri til frihet. Her viser Gud seg som frigjøringens Gud.

Frigjøringsteologene kritiserer mye av den etablerte teologien for å dele verden opp i et åndelig og et verdslig område og bare legge vekt på det åndelige som om det ikke angår Gud at verden er urettferdig og at sultne ikke kan bli mette. De tar heller utgangspunkt i folks konkrete erfaringer når Bibelen leses. Frigjøringsteologien begynner med andre ord nedenfra og er handlingsfokusert. Mange steder har fattige kristne gått sammen i bibelgrupper der Bibellesning og kristen tro har motivert til kamp for bedre boforhold og arbeidsforhold.

Frigjøringsteologien hadde sin glansperiode på 1970- og 1980-tallet. Sentrale tenkere var peruvianeren Gustavo Gutiérrez, brasilianeren Leonardo Boff (se bilde lenger oppe på siden) og Jon Sobrino fra El Salvador. Den offisielle katolske kirken har ikke alltid vært begeistret for frigjøringsteologien. Spesielt var den mektige kardinal Joseph Ratzinger – og senere pave Benedikt 16. – skeptisk. Skepsisen handlet blant annet om bruken av en ateistisk tenker som Marx. Frigjøringsteologene ble anklaget for å redusere kristendommens budskap til en bestemt politisk holdning. Ved å legge begrensninger på flere nøkkelpersoner – Leonardo Boff som var presteviet i den katolske kirke fikk for eksempel taleforbud i 1985 – forsøkte kirkeledelsen å redusere frigjøringsteologiens betydning. Den nye pave Frans, opprinnelig fra Argentina, ser ut til å ha en større åpenhet for det sosiale budskapet som kjennetegner frigjøringsteologien.

De siste tiårene har karismatisk kristendom vokst sterkt i Latin-Amerika i likhet med andre deler av verden (se s. 79-80 i læreboka). Den katolske kirke har opplevd en stor medlemslekkasje til de nye karismatiske kirkene. Også her får fattige håp om forandring. Budskapet er ofte individualistisk vendt mot den enkeltes tro og ikke rettet mot å endre maktstrukturer. Her skiller altså karismatisk kristendom seg fra frigjøringsteologien.

Frigjøringsteologi har vært viktig på mange kontinenter, både i kampen mot apartheid i Sør-Afrika og i kristne palestineres kamp for sine rettigheter. Feministisk teologi har latt seg inspirere av de latinamerikanske frigjøringsteologene. Både frigjøringsteologien og mye feministisk teologi er opptatt av at tro og tenkning er preget av tid og sted, sosiale og politiske forhold. Med et fellesord kalles dette kontekst. En teologi som legger vekt på konteksten, kalles kontekstuell teologi. I dag kjennetegner dette også økoteologien, som ser klimatrussel og redusering av artsforholdet i verden som to av de store utfordringer i vår tid (se s. 93 i læreboka).

I kristendommen begrunnes kontekstuell teologi gjerne med at Gud selv ble menneske i verden på et sted og til en bestemt tid. Kontekstuelle teologer framhever at en ansvarlig måte å forholde seg til konteksten på, er å stille seg på de svakes side.

Litteratur:

Kjell Nordstokke, De fattiges kirke, Oslo 1987.

Kjell Nordstokke, «Frigjøringsteologien – dens utgangspunkt og stilling i dag», Religion og livssyn 2/2013, s. 37-42 URL: http://www.religion.no/?page_id=1568 , sett 17. april 2015.

Sturla Stålsett, «Frigjøringsteologi – nedenfra?», Religion og livssyn 1/1996, s. 38-44, URL: http://www.religion.no/?attachment_id=1226 , sett 17. april 2015.

 

Oppgaver:

1.) Hva er den historiske bakgrunnen for frigjøringsteologien?

2.) Hva er det frigjøringsteologien legger vekt på?

3.) Drøft hvorvidt frigjøringsteologien er et eksempel på kontinuitet eller forandring i kristendommens historie.

4.)  3. februar 2015 anerkjente pave Frans biskop Oskar Romero fra El Salvador som martyr. 23. mai 2015 er datoen for saligkåringen av Romero. Dette er et viktig steg på veien til helgenkåringen av Romero, noe mange frigjøringsteologer har håpet på lenge.

Les artikkelen av Alberto Valiente Thorsen, lenke under.

a) Hva er biskop Romero kjent for? Hvordan døde han? Hva er begrunnelsen for at han nå blir saligkåret?

b) I artikkelen pekes det på at det ikke er selvsagt at Romero blir helgen. Hvorfor ikke? Hvordan kommer uenigheten mellom frigjøringsteologer og den øverste kirkeledelsen i den katolske kirke til uttrykk her? Hva slags signal sender pave Frans med saligkåringen nå?

d) Artikkelforfatteren peker på at Romero også kan være et symbol for dem som ikke er katolikker. Hva mener han me det?

e) Noen interesserte elever eller hele klassen: I 1989 utkom det en spillefilm som omhandler Romeros liv (regissør John Duigan, varighet: 102 minutter). Se filmen og diskuter hva slags syn på forholdet mellom kristendommen og sosial urett som kommer fram her.

I læreplanen heter det at eleven skal kunne gjøre rede for eksempler på kontinuitet og endring i kristendommens historie. I læreboka er følgende tre eksempler omtalt på s. 76-80: Kristendommen blir statsreligion (300-tallet), kristenlivet som et helt alminnelig liv (reformasjonen på 1500-tallet), karismatisk vekst i nyere tid (med tyngdepunkt utenfor Europa). Her på nettstedet har vi lagt ut åtte eksempler til som både får fram fastsettelse av lære, synet på forskjellighet innad og utad, synet på kjønn, forholdet mellom religion og kultur og frigjøringsteologi. Eksemplene inviterer til variasjon og differensiering.

Cappelen Damm