Historie: Bruddet med jødedommen

I år 49 møttes tidlige kristne ledere i Jerusalem. Med på møtet var også Paulus, som ikke hadde møtt Jesus før korsfestelsen, og selv hadde bakgrunn som jødisk skriftlærd og forfølger av kristne. Men i en omvendelse fortelles det at han så den oppstadne Jesus i en lysvisjon og ble kristen (Apostlenes gjerninger, 9,1-9; 2,13-16; 22, 6-11). Han ble derfor regnet som en apostel («utsending», dvs. en som hadde fått i oppdrag av Jesus å forkynne hans budskap) ved siden av de tolv apostlene som hadde levd tett på Jesus. Selv hadde Paulus bakgrunn som jødisk skriftlærd og kristenforfølger. Var det bare menn til stede på dette møtet? Kildene som omtaler møtet, forteller ikke om kvinner, men ut fra andre tekster vet vi at det fantes kvinner både blant Jesu disipler og blant de første kristne lederne i denne første tida.

Apostelmøtet i Jerusalem tok opp en viktig sak. Ifølge jødedommen skulle menn omskjæres, jødiske guttebarn ble omskåret åtte dager gamle – og slik er det fremdeles. Var det nødvendig at menn som gikk over til kristendommen fra andre religioner enn jødedommen, skulle la seg omskjære? Med andre ord: Skulle de først bli jøder for å kunne bli kristne? De tidligste kristne var jøder som allerede var omskåret da de ble kristne. Men nå gikk stadig flere ikke-jøder over til den nye religionen. Spørsmålet dreide seg kort og godt om kristendommen var en reformbevegelse innenfor jødedommen, eller om det var en ny religion. Paulus var den som talte sterkest mot omskjæringen. Den knyttet han til paktsforholdet mellom Gud og det utvalgte folket med løfter og forpliktelser. Omskjæringen var tegnet på denne pakten, og folkets forpliktelse overfor Gud var å overholde Moseloven.

For Paulus var kjernen i det kristne budskapet at Gud hadde erstattet den gamle pakten med en ny pakt, knyttet til troen på Jesus Kristus. Den nye pakten kunne alle mennesker slutte seg til. Tegnet på denne pakten var dåpen, som de kristne allerede hadde begynt å praktisere.

Paulus forstod dåpen som tegnet på en ny pakt mellom Gud og verden. Foto: Eli Berge.Det var Paulus´ syn som etter hvert vant gjennnom, og på denne måten bidro Paulus til at kristendommen ble en egen religion ved siden av jødedommen, som han selv hadde sin bakgrunn i. Selv hevdet han at mennesker ikke var i stand til å overholde alle budene og reglene i Moseloven. Og fordi dette var en del av jødenes forpliktelse overfor Gud, kom de da i et konfliktforhold til Gud. Men som kristen kunne man ha tillit til å være forsonet med Gud gjennom Jesu død og oppstandelse fra de døde. Derfor var kristne fri fra Moseloven. Dette synet på den nye pakten er kjernen i den paulinske kristendommen.

I ettertid er det lett å se på denne utviklingen som et brudd. Både før Paulus og samtidig med Paulus har det vært grupper blant kristne som forstod Jesustroen som en videreføring av den gamle jødiske pakten. Trolig har Matteusevangeliet sprunget ut av en slik jødekristen gruppering. Det finnes kristne som praktiserer omskjæring i dag, som kirker i Egypt, Etiopia og Eritrea. De kan føre sin historie tilbake til kristendommens første tid.

Men det er også mulig å se på avviklingen av religiøst begrunnet omskjæring til fordel for dåpen som en kontinuitet bakover til Jesu liv. I evangeliene er det flere eksempler på at Jesus setter Moseloven til side ut fra en forståelse av at han selv kommer med noe nytt. Det er denne siden ved Jesus-tradisjonen Paulus bygger videre på, når han i dette spørsmålet bryter med sin egen jødiske bakgrunn.

 

Oppgaver:

1) På apostelmøtet i år 49 var mannlig omskjæring et viktig tema. Hva slags syn vant igjennom her? Hvordan ble dette synet begrunnet i kristen tro?

2) Forklar hvordan denne historiske hendelsen både er et uttrykk for kontinuitet og endring i tidlig kristen tid.

I læreplanen heter det at eleven skal kunne gjøre rede for eksempler på kontinuitet og endring i kristendommens historie. I læreboka er følgende tre eksempler omtalt på s. 76-80: Kristendommen blir statsreligion (300-tallet), kristenlivet som et helt alminnelig liv (reformasjonen på 1500-tallet), karismatisk vekst i nyere tid (med tyngdepunkt utenfor Europa). Her på nettstedet har vi lagt ut åtte eksempler til som både får fram fastsettelse av lære, synet på forskjellighet innad og utad, synet på kjønn, forholdet mellom religion og kultur og latinamerikansk frigjøringsteologi. Eksemplene inviterer til variasjon og differensiering av undervisningen.

 

Cappelen Damm