Religion og livssyn i samiske samfunn

Nordkalotten er et fellesnavn på samiske kjerneområder. På samisk kalles området for Sápmi. Det består av de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland, samt nordvestlige deler av Russland. Også mange uten samisk bakgrunn lever i disse områdene, men i flere kommuner er samisk hovedspråket til flertallet av befolkningen.

Samer er en integrert del av det moderne Norge. Både ungdom og voksne lever moderne liv, det er bare et lite mindretall som driver med reindrift, og denne næringen er i dag preget av moderne hjelpemidler. Reindriftsamer lever i dag i vanlige hus store deler av året. En stor andel av samer har ellers alltid vært fastboende.

Ifølge læreplanen skal elever i faget religion og etikk kunne presentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i lokalsamfunnet og storsamfunnet i Norge, inkludert religion og livssyn i samiske samfunn. Fordi norske samer er en integrert del av den øvrige befolkningen, er det siste leddet i kompetansemålet vevd inn i det nasjonale bildet i læreboka (se rammetekst, s. 321).

Men i likhet med mange andre urbefolkninger har samene vært utsatt for tilpasningspress og undertrykkelse fra majoritetssamfunnet. Historien om religioner og livssyn blant samer handler blant annet om dette. Førkristen samisk religion forsvant og ble erstattet av kristendommen. I denne nettartikkelen utdyper vi dette bildet.

Sametinget i Karasjok er et av de viktige signalbyggene i det moderne Norge. Det ble offisielt åpnet i år 2000. Bygningen er formet som en halvsirkel som munner ut i et lavvuformet amfi. Her møtes Sametinget (til venstre i bildet).Sametinget i Karasjok er et av de viktige signalbyggene i det moderne Norge. Det ble offisielt åpnet i år 2000. Bygningen er formet som en halvsirkel som munner ut i et lavvuformet amfi. Her møtes Sametinget (til venstre i bildet).ScanpixPå slutten av 1900-tallet fikk stadig flere samer et selvfølgelig forhold til sitt språk og sin tradisjon. I Norge ble en lang fornorskningsperiode erstattet av en offisiell anerkjennelse av samisk kultur. Mange familier som tidligere har fortrengt sin samiske arv, henter den fram igjen. Blant en del samer har dette også ført til en fornyet interesse for førkristen samisk religion.

Samlet sett gir dette et nyansert bilde. En del samer har i nyere tid tatt avstand fra kristendommen, fordi de knytter denne religionen til undertrykkelse. Noen definerer seg som ikke-religiøse, slik tilfellet også er i befolkningen for øvrig. Og Human-Etisk Forbund har samiske medlemmer. Andre vil vekke til live førkristen samisk religion. Det finnes også kristne samer som viser en fornyet interesse for samisk religion før kristendommen. Dette kjennetegner arbeidet til Samisk kirkeråd som har et hovedansvar for samisk kirkeliv i Den norske kirke. Rådet er opptatt av å ta vare på tradisjonelle samiske verdier og bygge bru mellom gammel samisk religion og kristendommen.

Festkledte mennesker i Kautokeino kirke.Festkledte mennesker i Kautokeino kirke.De fleste samer i de nordiske landene er medlemmer av de store lutherske kirkene. I mange lokalsamfunn, som Kautokeino, er det stor kirkesøkning til gudstjenestene. I Norge er en del typiske folkekirkekristne (se s. 324 i læreboka). Andre hører hjemme i den pietistiske bevegelsen som kalles læstadianisme (se under). I østlige områder er en del samer ortodokse kristne, i Norge er dette innslaget representert ved en liten gruppe skoltesamer knyttet til kapellet i Neiden i Øst-Finnmark.

Førkristen samisk religion

Den førkristne samiske religionen var en skriftløs religion. De religiøse tradisjonene ble overlevert muntlig. Derfor var religionen sårbar når kristen misjon gjorde seg gjeldende, i norske områder skjedde det på 1700-tallet. Norske myndigheter gikk særlig hardt ut mot de viktigste samiske tradisjonsbærerne, noaidiene, og deres trommer ble konfiskert. Etter hvert var det bare brokker igjen av den gamle fortellertradisjonen.

Nils-Aslak Valkeapää: Sjaman. Valkeapää er en viktig samisk kunstner innenfor flere kunstarter. I 1991 mottok han som første samiske forfatter Nordisk råds litteraturpris.Nils-Aslak Valkeapää: Sjaman. Valkeapää er en viktig samisk kunstner innenfor flere kunstarter. I 1991 mottok han som første samiske forfatter Nordisk råds litteraturpris.Dette betyr at forskerne står overfor et kildeproblem. Hvordan den førkristne religionen faktisk ble praktisert, er vanskelig å vite sikkert. Sentrale, men problematiske kilder til førkristen samisk religion er nedtegnelser fra de kristne misjonærene og rettsforhør av samer som ble dømt for å praktisere sin religion. Deler av samisk fortellertradisjon er skriftliggjort. Man har også konfiskert materiale som noaidienes trommer og funnet spor av offersteder i naturen. På bakgrunn av slike kilder forsøker forskerne å få et bilde av den førkristne samiske religionen.

Som andre urfolk har samene forstått seg selv som en del av en større helhet - ethvert menneske er sammen med annet liv innfelt i naturen (se også s. 300-302 i læreboka). Ifølge førkristen samisk religionen var denne helheten befolket av guder og ånder som virket inn på livet, både i luften, på jorda og i vannet. I tillegg fantes makter knyttet til de underjordiske og til dødsriket. Det var viktig å ha et godt forhold til disse maktene. Det skjedde blant annet ved å ofre til dem på hellige steder i naturen, som steinblokker, steinheller, kløfter eller huler. På nordsamisk kalles offerstedene sieidi. Slike steder har samer helt opp til i dag forholdt seg til.

Noaidiens nøkkelfunksjon handlet om at han eller hun – trolig fantes det både mannlige og kvinnelige noaidier – kunne komme i kontakt med disse maktene. Dette var viktig fordi sykdom og plager ble forstått som et uttrykk for at maktene hadde stjålet eller skadet menneskets sjel. Samene forestilte seg at mennesket hadde to sjeler, som var knyttet til henholdsvis skjelettet og åndedrettet. Noaidien hadde evner til å kontrollere og reise med åndedrettssjelen eller frisjelen. I transetilstander kunne han vandre inn i ulike verdener og forhandle med maktene som hadde forårsaket plagene. Transetilstanden ble oppnådd gjennom tromming. På denne måten hadde noaidien en viktig plass i de samiske lokalsamfunnene, siidaene. Trommene ble også brukt til å se inn i framtida.

Læstadianismen

På midten av 1800-tallet spredte en kristen vekkelse seg på Nordkalotten. Utgangspunktet var den svenskfinske grensebyen Karesuando og virksomheten til presten Lars Levi Læstadius (1800-61). Læstadius oppfordret i sine prekener tilhørerne til å våkne opp fra synd og sløvsinn og vende om til Gud. Vekkelsen gav støtet til det som blir kalt læstadianisme. Dette er en typisk pietistisk bevegelse. Pietismen vokste fram i det lutherske Tyskland på 1600-tallet. I sentrum stod den personlig erfarte omvendelsen til Gud som skulle lede til en bestemt kristen livsstil. På denne måten ble det etablert et skille mellom de omvendte og de uomvendte.

Læstadianismen samler i dag ulike folkegrupper på Nordkalotten, men har altså betydd spesielt mye for samisk religiøsitet. Lars Levi Læstadius var selv av samisk slekt og snakket både lulesamisk, nordsamisk og finsk flytende. I motsetning til mange i samtida mente Læstadius at en samisk levemåte med enkelhet og nærhet til naturen var bedre enn den storsamfunnet hadde å tilby. Han så også mange tilknytningspunkter mellom samisk naturforståelse og det kristne evangeliet. Denne holdningen innebar en oppvurdering av det samiske, og samiske forkynnere kom til å spille en nøkkelrolle i vekkelsens tidlige historie.

Læstadianismen er fremdeles en viktig religiøs kraft i samiske områder. Bevegelsen er omstridt på grunn av det tydelige skillet som settes mellom de som er innenfor og de som står utenfor forsamlingene. Mens mange samer her har funnet en kilde til levende religiøsitet, tar andre avstand fra det de oppfatter som en lukket form for religion. Og noen av dem søker, som vi har sett, bakover til førkristen samisk religion.

Oppgaver til dette stoffet

1.) Kristendommen er den viktigste religionen blant samer i dag. Utdyp og nyanser!

2.) Pek på viktige kjennetegn ved førkristen samisk religion.

3.) I dag er det en fornyet interesse for førkristen samisk religion, både blant samer og ikke-samer i Norge (se også s. 35 i læreboka). Diskuter mulige årsaker til dette.

Cappelen Damm