Buddhisme i sammendrag

RELIGIONSTATISTIKK OG RELIGIONSGEOGRAFI

Nærmere 470 millioner på verdensbasis.

De fleste buddhister er bosatt i Asia. I USA er det ca. 1 million buddhister og i Europa ca. 1,5 millioner.

I Norge er det over 25 000 buddhister. De kommer fra Vietnam og Thailand, men det er også en del fra Kina, Japan, Hong Kong og Kambodsja. Omkring 1000 nordmenn har konvertert til buddhismen.

RETNINGER

Theravada – sørlig buddhisme: Finnes på Sri Lanka og i Burma, Thailand, Laos og Kambodsja. Særtrekk: Arhat som religiøst ideal, munke- og nonnelivet som nødvendig for å oppnå frelse.

Mahayana – østlig buddhisme: Finnes i Kina, Japan, Korea og Vietnam. Særtrekk: Boddhisatvaen som religiøst ideal. Alle kan oppnå frelse. Troen på eksistensen av mange buddhaer – fortidige og framtidige.

Vadsjrayana – nordlig buddhisme: Finnes i Tibet, Mongolia, Nord-Kina, Sibir, Bhutan, Sikkim, Nepal og Ladakh. Særtrekk: Alle kan her og nå oppnå frelse ved bruk av ritualer og meditasjon under ledelse av en guru eller lama. Esoterisk buddhisme.

ORGANINSERING

Klosterfellesskapet av munker og nonner, sanghaen, er kjernen i det religiøse livet. Mottar gaver fra lekfolket rundt klosteret.

Ikke fast organisert tilbedelsesfelleskap. Individuell tilbedelse i tempelet som er tilknyttet      klosteret. Noen seremonier blir ledet av munker og lamaer. Noen seremonier blir ledet av munker og lamaer.

HELLIGE SKRIFTER

Tipitaka («de tre kurvene»): Vinaya-pitaka: regler for munkesamfunnet. Sutra-pitaka: Buddhas taler og utsagn. Abhidharma-pitaka: filosofiske avhandlinger. Den opprinnelige paliutgaven består av 49 bind.

Mahayanabuddhismen har i tillegg en rekke sutraer. De kinesiske utgavene av hellige tekster har 100 bind og de tibetanske 224 bind.

KULTISKE ELEMENTER

Buddhistenes kultiske rom er hjemmet (de fleste ritualer foregår her) og tempelet (først og fremst på fullmånedager og høytider).

Sentrale ritualer: tilbedelsesritualer foran statuer av Buddha. Ritualer på pilegrimsferd og ved andre hellige steder i naturen. Relikviekult.

Overgangsritualer: få rent buddhistiske ritualer, bortsett fra innvielse av unge gutter som går i kloster og ritualer i forbindelse med død.

Religiøse fester: Vesak (Buddhas fødsel, oppvåkning og død) feires av alle buddhister og Vulan (fest for de døde) som særlig feires i Vietnam, Kina, Korea og Japan.

Hellige steder: Bodh Gaya, hvor Buddha ble opplyst, Sarnath, hvor han holdt sin første tale, og Kushinagara, hvor han døde. Hellige fjell og steder i naturen.

MATERIELLE OG ESTETISKE UTTRYKK

Tempelet er buddhismens hellige hus. Tempelets utseende varierer i de ulike retningene, men er som regel en del av et større tempelkompleks der nonner og munker bor. Buddhahallen som sentral del av tempelet hvor statuen av Buddha dominerer – i mahayanabuddhisme også vanlig med statuer av buddhaer og bodhisattvaer. Stupaer og tårn finnes ofte i tempelet.

Stupaer er hellige minnesmerker etter Buddha som ofte inneholder relikvier. Har mange ulike utforminger og symboltolkninger. Vanlig med et spir på toppen som symboliserer veien til nirvana.

Buddhastatuen finnes i alle templer og de fleste buddhistiske hjem. Statuen har en fast utforming og symbolske elementer, men varierer noe i ulike retninger. Buddha sitter som regel på en trone av lotusblader og håndstillinger symboliserer om han underviser, velsigner eller mediterer.

VIRKELIGHETSOPPFATNING, MENNESKESYN OG ETIKK

Virkelighetsforståelse: Alt er i stadig forandring. Syklisk historieforståelse knyttet til samsara, livshjulet, som omfatter alt levende. I den grad guder og gudinner regnes inn, er de også forgjengelige. Ingen tro på en skapergud.

Menneskesyn: Alt i mennesket er i evig forandring, og mennesket har ingen fast sjel (an-atman). Mennesket blir gjenfødt i en syklus styrt av karmaloven. Målet er å komme i en tilstand av lidenskapsløshet – nirvana – og dermed bli frigjort fra samsara. Mennesket kan søke visdom og handle moralsk riktig, noe som gir det et eget verd. Samtidig er det, sammen med alt levende, en del av livshjulet.

Etikk: Forankret i Buddhas lære om frigjøring fra begjær, hat og uvitenhet. Vektlegging av nestekjærlighet. Viktigste norm er å ikke gjøre mot andre noe du ikke selv ville likt ble gjort mot deg. Både holdninger (sinnelag) og handlinger er viktige. Den åttedelte veien står sentralt, utdypet i de fem moralske levereglene: ikke drepe, ikke stjele, ikke nyte urett sex, ikke lyve eller bli beruset.

 

 

 

Cappelen Damm