Jødedom i sammendrag

Religionsstatistikk og religionsgeografi

Det bor ca. 14–15 millioner jøder i verden i dag, drøyt 5 millioner i Israel og tilsvarende i USA. Andre land med forholdsvis mange jøder er Frankrike, Canada, Storbritannia, Russland, Tyskland, Argentina, Brasil, Australia og Sør-Afrika.

I Norge bor det ca. 1000 mennesker som er registrert i de jødiske menighetene i Oslo (ca. 850) og i Trondheim(ca. 130).


Retninger

Ortodoks jødedom er den dominerende retningen i staten Israel. Ultraortodokse jøder lever i Israel. I New York og London finnes det grupperinger av ultraortodokse jøder som er motstandere av staten Israel. De legger vekt på en bokstavelig oppfyllelse av religionens påbud og forbud. Tradisjonelt syn på kjønn og kjønnsroller.

Reformjødedom oppsto i Tyskland på 1800-tallet, men står i dag sterkt i USA. Tilhengerne legger vekt på å tilpasse jødedommen til moderne samfunn. Liberalt syn på kjønn og kjønnsroller.

Konservativ jødedom oppsto også i Tyskland på 800-tallet og befinner seg mellom de to andre retningene. Tilpasninger til samfunnet rundt må skje med forsiktighet. Forholdsvis liberalt syn på kjønn og kjønnsroller.

Jødisk mystikk har den mystiske erfaringen av nærhet til Gud som et sentralt element.

 

Organisering

Det religiøse fellesskapet er knyttet til synagogen, jødenes gudstjeneste- og forsamlingssted. Det skal ti jødiske menn til for å gjennomføre en ortodoks gudstjeneste. Den ledes gjerne av en kantor.

En rabbiner er religiøs leder i en jødisk menighet og er ekspert på den jødiske loven.


Hellige skrifter

Tanach: den jødiske bibelen. T for Tora (Mosebøkene), N for Neviim (Profetene) og K for Ketuvim (Skriftene).

Det viktigste skriftet er Toraen (Moseloven), som regnes som en åpenbaring fra Gud.

Talmud: «Den muntlige loven» som Moses ifølge jødisk tradisjon fikk på Sinaifjellet samtidig med at han fikk «den skriftlige loven», Toraen. Talmud er skrevet ned og består av Mishna og Gemara.

Siddur: jødisk bønnebok hvor liturgi, sabbatsbønner og de daglige bønnene er samlet.


Kultiske elementer

Jødene har synagogen og hjemmet som sine fremste kultiske rom.

Sentrale riter er feiringen av sabbat, tidebønnene og overgangsritualene bar mitsva og bat mitsva.

Jødenes helligste sted er Vestmuren, som er restene etter tempelet i Jerusalem.

Viktige fester er pesach, rosh hashana, jom kippur, sukkot og shauvot.


Materielle og estetiske uttrykk

• Vestmuren og området rundt fungerer i dag som ortodoks synagoge. Det er også et sted for individuelle bønner, og bønnelapper blir lagt inn i sprekker i muren.

• Synagogene er preget av lokale byggeskikker, men har noen fellestrekk: De er alltid vendt mot Jerusalem. Toraskapet inneholder Torarullene. Lesepulten brukes til å lese fra Toraen. Prekestol er også vanlig. Kunsten er nonfigurativ på grunn av bildeforbudet. Den har ofte kalligrafiske gjengivelser av hebraiske skriftsteder.


Virkelighetsoppfatning, menneskesyn og etikk

Virkelighetsoppfatning: Verden og alt i den er skapt av Gud. Gud er én og universell, men har valgt seg ut ett folk som han har åpenbart lovene sine for. Historien begynner med skapelsen og avsluttes med at Messias, en frelseskonge, etablerer et fredsrike. En del jøder snakker i dag heller om en messiansk tid kjennetegnet av fred og rettferdighet, enn om et konkret menneske som skal komme.

Menneskesyn: Mennesket er skapt i Guds bilde, noe som gir det et spesielt verd.. Det er vanlig å framheve at kropp og sjel er en helhet. Mennesket er født uten synd, men med både gode og onde tilbøyeligheter.

Etikk: Fordi Gud har skapt hele verden, er jødisk etikk en allmenn etikk. Ifølge de såkalte Noahs lover er alle mennesker forpliktet til å opprette rettferdige samfunn. Samtidig er jødisk etikk også knyttet til forholdet mellom Gud og hans utvalgte folk. Her er det budene og reglene knyttet til Toraen som gjelder. En sentral norm er nestekjærlighetsbudet.

Cappelen Damm