Innledning i sammendrag


Faget religion og etikk

Faget religion og etikk består av religions- og livssynskunnskap, filosofi og etikk. I sentrum står mennesket som søker etter mening i sitt liv. Faget studerer ulike livstolkninger og er forankret i et samfunn med religions- og livssynsmangfold. En viktig etisk utfordring som tas opp i faget, er hvordan borgerne kan leve godt sammen på tvers av forskjeller.


Filosofi handler blant annet om å finne grunner for at noe er som det er. Filosofisk arbeid utvikler både evnen til undring og evnen til å tenke kritisk.


Livssyn

Et livssyn er en helhetlig livstolkning som flere har sluttet seg til. Et livssyn har et syn på virkelighet, menneske og etikk. Det finnes både religiøse og ikke-religiøse livssyn.

  • Virkelighetsoppfatningen beskriver både rom og tid.
  • Menneskesynet omfatter blant annet et syn på kropp og sjel, ansvar og frihet.
  • Etikken begrunner hvorfor en handling er rett og en annen er gal. I en større sammenheng handler etikk om alt som verner om og fremmer et godt liv.


Religion

Religion samler en rekke ulike livstolkninger og praksiser. Fenomenet religion kan beskrives ut fra hva det inneholder (substansielle definisjoner) eller ut fra hvilke menneskelige behov det oppfyller og hvilke virkninger det har funksjonelle definisjoner).

  • Substansielle definisjoner legger vekt på at religion inneholder en tro på gud, guder eller andre makter. En kjent definisjon knytter religion til en opplevelse av det hellige. Det hellige er noe helt annerledes, adskilt fra
    andre deler av kulturen og samfunnet.
  • Funksjonelle definisjoner legger vekt på at religion gir mennesker overordnet livsmening, identitet og fellesskap. Disse definisjonene er gjerne også opptatt av hva slags betydning religioner har i samfunnet de er en del av.


Religionens sju dimensjoner får fram at religion er et mangfoldig fenomen. Det rommer noe materielt, mytisk, læremessig, sosialt, en opplevelsesdimensjon og en etisk dimensjon.


Religionstyper er en måte å gruppere religioner på.

  • Gudstroen kan variere.
    Monoteisme er en tro på én Gud, polyteisme er en tro på flere Guder, panteisme er en tro på at Gud er i alt.
  • Ut fra geografisk opprinnelse skilles det mellom Midtøstens religioner (jødedom, kristendom og islam) og indiske
    religioner (bl.a. hinduisme, buddhisme og sikhisme).
  • Verdensreligioner og nasjonalreligioner tar utgangspunkt i nasjonal forankring og geografisk utbredelse. Verdensreligionene kristendom, islam og buddhisme har et universelt budskap og er etablert i en rekke land på flere kontinenter. Jødedom og hinduisme er nasjonalreligioner som har blitt spredt gjennom utvandring.
  • Skriftreligioner og skriftløse religioner er et annet skille. En skriftløs religion overleverer tradisjonen muntlig. I skriftreligioner er hellige skrifter viktige.

 

Religionsgeografi og religionsstatistikk: Kristendommen og islam samler over halve verdens befolkning. Deretter følger hinduismen og buddhismen. Blant de øvrige religionene er sikhismen og jødedommen størst. Alle disse religionene er utbredt i en rekke land.


Religiøs søken får fram hva mennesker ønsker å oppnå gjennom religion. I vår tids vestlige samfunn er det mange som legger vekt på at de vil utvikle seg som mennesker. Religiøs søken har et individualistisk preg. Mange vil ha et eierforhold til egen religiøsitet.

  • I organiserte religioner har religiøs søken handlet om å søke det hellige og samtidig oppnå selvinnsikt.
    Rituelle og estetiske uttrykk er viktige. Det samme er klostre og andre fellesskap. Religiøs mystikk beskriver veier til det hellige og involverer en religiøs praksis med bønn og meditasjon.
  • Nyreligiøsitet viser til at religion i dag dukker opp på stadig nye steder, utenfor etablerte religioner. Religion oppfattes som en ressurs til fri benyttelse for alle.

–I New Age forstås religiøs søken som selvutvikling. Sentrale tanker som karma og reinkarnasjon hentes fra Østen, men preges av vestlig individualisme.

–I nypaganismen hentes førkristne religioner fram, og religiøs søken handler her om å være kroppslig til stede.

Cappelen Damm