KONGEN IKKE LENGER HELLIG

12.05.2018

Grunnloven er endret

Fotograf Sølve Sundsbø, Det kongelige hoff.Tirsdag 8. mai fjernet Stortinget beskrivelsen Grunnlovens paragraf 5 av Kongen som hellig. Formuleringen har vært knyttet til Kongens juridisk immunitet, det vil si at han er hevet over loven. Immuniteten beholder dagens kong Harald, men uten å kalles hellig.

Den ene av forslagsstillerne, Høyres Michael Tetzschner, konstaterer at "de religiøse begrunnelsen for Kongens stilling står dagens generasjoner ganske fjernt. Det er ikke lenger naturlig å se kongemakten som trinn i en guddommelig ordning hvor all øvrighet stråler ned fra Vårherre." (Se VG, 7. mai, nyhetsoppslag nedenunder).

Dette er den siste i en rekke av endringer som har løsnet båndene mellom religion og stat i Norge. I læreboka er forholdet mellom religion og stat beskrevet på s. 328. Læreboka er fra 2013. Etter dette kom den store endringen i 2017. Da ble Den norske kirke et selvstendig trossamfunn og rettssubjekt med Kirkemøtet som øverste organ. Tidligere var Kongen kirkens formelle overhode, i praksis betydde det at Regjeringen hadde direkte innflytelse over Den norske kirke.

Men fortsatt er det formuleringer i Grunnloven som framhever kristendommen som en del av Norges nasjonale arv, og Den norske kirke har beholdt en særstilling, selv om andre religioner og livssyn også blir nevnt og får en økonomisk støtte som svarer til Den norske kirke.  Til sammen har vi her noen viktige kjennetegn ved religions- og livssynssituasjonen i Norge.

Mulige oppgaver til dette stoffet:

1 a) I læreboka er «det hellige» tatt opp i innledningskapittelet i forbindelse med substansielle religionsdefinisjoner (se s. 20). Hva menes med at noe er hellig, ifølge denne beskrivelsen? Passer dette med hvordan begrepet har vært brukt om kongen i Norge

b) Endringen nå handler ikke bare om kongetittelen i seg selv. Den dreier seg også om at funksjonen har endret seg. (Se s. 21 i læreboka om dette). Hva slags statlig funksjon er det religionen har hatt i Norge, som nå er i forandring? Hvorfor har den endret seg?

2 Kongen er fortsatt hevet over landets lover, selv om han ikke er "hellig". I den nye paragraf 5 i Grunnloven heter det: «Kongens person kan ikke lastes eller anklages». Hvordan kan dette begrunnes? Hva er argumenene mot dette? (Svarerne kan blant annet handle om hva man tenker om monarkiet som styreform. Flertallet støtter monarkiet, mens det viktigste alternativet er republikk med en valgt president.)

3 Les om forholdet mellom kirke og stat i læreboka på s. 328. Diskuter hvorvidt tilknytningen til kristendom og religion som fortsatt uttrykkes i Grunnloven, er noe som bør beholdes, eller om enhver referanse til religion bør fjernes.

4 En viktig grunn til endringene i Grunnloven, er at det norske samfunnet er blitt mer mangfoldig. I læreboka er det pluralistiske samfunnet som etisk og filosofisk utfordring tatt opp i slutten av boka (s. 331-339). Les disse sidene og diskuter nærmere ett av de spørsmålene som er tatt opp her.

 

Verdens Gang, 7. mai 2018:

Fra tirsdag er ikke Kongen lenger hellig

Kongens person er hellig, fastslår Grunnloven. Men tirsdag fjerner Stortinget det hellige ved Kongen, selv om monarken beholder sin juridiske immunitet.

– De religiøse begrunnelsene for Kongens stilling står dagens generasjoner ganske fjernt. Det er ikke lenger naturlig å se kongemakten som trinn i en guddommelig ordning hvor all øvrighet stråler ned fra Vårherre, sier Høyres Michael Tetzschner til NTB.

Tetzschner og to andre Høyre-representanter står bak forslaget om å endre Grunnlovens formuleringer om Kongens immunitet – etter initiativ fra jussprofessor Eivind Smith.

Forslaget ventes å bli enstemmig vedtatt av Stortinget tirsdag. Da blir det også gjort enkelte språklige endringer i nynorskutgaven av Grunnloven, mens øvrige grunnlovsforslag som er til behandling, faller.

Ikke hellig

Dagens immunitetsbestemmelse lyder som følger: «Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller anklages.» Den nye formuleringen i Grunnlovens paragraf 5 nøyer seg med følgende: «Kongens person kan ikke lastes eller anklages».

Forslagsstillerne viser til at konstitusjonelle bestemmelser om visse former for immunitet for statssjefen er vanlig ikke bare i monarkiske, men også i republikanske statsformer. Bestemmelsen er en nøkkelformulering knyttet til ansvaret som påhviler den utøvende makt:

– Mens Kongen nyter absolutt juridisk immunitet, påhviler ansvaret Kongens råd – altså regjeringen, framgår det i innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Uendret siden 1814

Innledningsordene i paragraf 5 om Kongens hellighet har stått uendret siden 1814, men en bestemmelse om at monarken skal være «konge av Guds nåde» falt bort allerede i november samme år.

– Karakteristikken «hellig» i Grunnlovens paragraf 5 er blitt stående alene igjen etter at den siste rest av et religiøst begrunnet kongesyn falt ut av Grunnloven gjennom opphevelsen av kroningsbestemmelsen i 1908, poengteres det i innstillingen fra konstitusjonskomiteen.

Å fjerne karakteristikken «hellig» vil ikke ha betydning for meningsinnholdet i Grunnloven, understrekes det. Den juridiske immuniteten som monarken nyter, vil følgelig være den samme også etter tirsdagens stortingsmøte.

– Karakteristikken «hellig» i Grunnlovens paragraf 5 er blitt stående alene igjen etter at den siste rest av et religiøst begrunnet kongesyn falt ut av Grunnloven gjennom opphevelsen av kroningsbestemmelsen i 1908, poengteres det i innstillingen fra konstitusjonskomiteen.

Å fjerne karakteristikken «hellig» vil ikke ha betydning for meningsinnholdet i Grunnloven, understrekes det. Den juridiske immuniteten som monarken nyter, vil følgelig være den samme også etter tirsdagens stortingsmøte.

Flere forslag

Ingen av de øvrige forslagene til endringer i Grunnloven som tirsdag skal behandles av Stortinget, ligger an til å få tilstrekkelig flertall.

Dermed vil ikke odels- og åsetesretten bli opphevet, slik Venstre foreslår. Grunnloven vil heller ikke bli skrevet om på mer tidsmessig bokmål, slik Ap, SV og Sp tar til orde for. Tilstrekkelige stemmer vil heller ikke SV-forslaget om et forbud mot produksjon, innførsel, bruk og utplassering av atomvåpen i Norge, få.

Faller gjør også forslaget om å endre Grunnlovens paragraf 25 og slå fast at regjeringen ikke kan bruke forsvarsmakt utenfor rikets grenser uten samtykke fra Stortinget.

Nettside:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Ql0oMP/fra-tirsdag-er-ikke-kongen-lenger-hellig

Cappelen Damm