#MeToo

05.12.2017

To måneder siden kampanjen startet

Seksuell trakassering av kvinner er et globalt fenomen. "Eve-teasing" er et uttrykk som er mye brukt i land som India, Pakistan, Bangladesh og Nepal.#MeToo-kampanjen har sin bakgrunn i en artikkel i New York Times 5. oktober.  I artikkelen beskrev en rekke kvinner at de hadde vært utsatt for seksuell trakassering av Hollywood-produsenten Harvey Weinstein. Dette oppslaget ble utgangspunktet for en grasrotaksjon i sosiale medier der kvinner med lignende erfaringer av seksuell trakassering i underholdningsbransjen la til #Me Too . Senere har  #MeToo-kampanjen spredt seg også til andre deler av kultursektoren og videre til stadig flere samfunnsområder, som mediebransjen, politiske miljøer, idretten, religiøse sammenhenger, universitet og høgskole, rettsvesenet.

Det som går igjen, er for det første historier om at menn med makt trakasserer kvinner seksuelt. Grenser blir ikke respektert.  For det andre er problemet omfattende, det involverer mange personer.  For det tredje har trakasserende oppførsel blitt dysset ned. Mange har kjent til situasjonen, men ikke sagt noe. De som har opplevd negative opplevelser fra mektige menn, har vært tause, gjerne fordi de har vært redde for at det vil gå utover karrieren deres. Her viser kampanjen at det er lettere å stå fram sammen med andre. En side ved #MeToo-kampanjen er også at mange av historiene som deles er anonymiserte. De kan ikke føres tilbake til én kvinne og, ikke minst i Norge, er det få trakasserende menn som har fått sine navn offentliggjort.

Les om etikk på s. 290-296.  Les også intervjuet nedenfor med Monica Flatabø. Hun er journalist i VG og har blant annet arbeidet med voldteksthistorier. (Aftenposten, 6. november 2017).

I arbeidet med dette temaet er det mulig å få tanker om negative opplevelser man har hatt selv. Da kan det være viktig å snakke med noen du stoler på, det kan være venner eller familie. På skolen kan kontaktlærer, rådgiver eller helsesøster være til hjelp. Se også lenke nederst på siden til nettstedet «Din utvei».

UNDER ER NOEN OPPGAVER SOM KAN BRUKES I ARBEIDET MED DETTE STOFFET

(Flere av oppgavene kan diskuteres i grupper eller i plenum)

1) Hva kan være grunnene til at #MeToo-kampanjen har fått så stor oppmerksomhet?

2) Hva sier journalisten Monica Flatabø (se intervju under) om grensen mellom fomlete flørting og seksuell trakassering? Forsøk å beskrive hvor du mener grensen går, gjerne ved å vise til et par konkrete eksempler. (Her finnes det også en rekke historier som er publisert, se for eksempel oppropet #Stilleforopptak, lenke under).

3) Seksuell trakassering overskrider urørlighetssonen og krenker et menneskes integritet.

a)Les om integritet og urørlighetssone øverst på s. 292 i læreboka og diskuter hva dette betyr.

b) Hva er din/deres urørlighetssone? Reflekter over spørsmålet med eksempler både på hva du synes er greit og ubehagelig når det gjelder tilnærmelser eller fysisk kontakt med andre.

c) Diskuter hva man bør si til noen som ikke respekterer urørlighetssonen.

4) Det er mulig å kritisere seksuell trakassering ut fra ulike etisk teorier. Hva kan framheves ut fra henholdsvis konsekvensetikk, pliktetikk og dydsetikk (se s. 293-295)?

5) Et spørsmål som har vært diskutert i forbindelse med #MeToo-kampanjen, er om navnene på menn som trakasserer kvinner skal offentliggjøres eller ikke. Hva taler for eller mot offentliggjøring?

6) Seksuelle krenkelser og seksuelle trakassering skjer som kjent også blant ungdom, der mobiltelefon og internett er viktige kanaler. Selv om det her ikke er snakk om ledere som har makt til å ansette eller forfremme noen, kan også makt være i spill. På hvilke måter? Samtal om spørsmålet. Forsøk gjerne først å formulere en tenkt, realistisk episode som dere kan ta utgangspunkt i.

7) #MeToo-kampanjen er rettet mot seksuell trakassering utøvd av mektige menn mot kvinner. Etter hvert har noen menn sagt at de blir usikre på hvordan de skal oppføre seg overfor kvinner. Det er også vært framhevet at kvinner kan være seksuelt trakasserende. Er det viktig å komme med slike nyanser? Diskuter spørsmålet.

 

 

AFTENPOSTEN, 5. NOVEMBER 2017

– Jenter tåler dårlige sjekketriks, men #metoo handler ikke om fomlete flørting.

Anders Veberg

Monica Flatabø har sett hvor vanskelig det er for unge å snakke sammen om seksuelle grenser. Hun tror #metoo-kampanjen kan hjelpe.

- Å ta noen på puppene uten at du har snakket med dem, eller å ta hånden under skjørtet på en jente som bestiller et glass vin i baren, er ikke greit, og hører heller ikke til noe sjekkeritual, sier Monica Flatabø.

Som journalist har hun jobbet mye med voldtektshistorier i VG. Nå har hun gitt ut boken En sånn jente som utforsker den samme problematikken: Hvor går grensene, hvorfor vet ikke ungdom hva voldtekt er, og hvorfor er voldtekt fortsatt et så stort problem i Norge?

– Akkurat hvor grensen for seksuell trakassering går, er vanskelig å definere. Men jeg tenker at det er den som er utsatt som avgjør om det som skjer er grenseoverskridende eller ikke, sier Monica Flatabø.

I et stadig større hav av avsløringer og personlige historier under emneknaggen #metoo, kan det også bli gradvis vanskeligere å se hvor grensene går og hva som faktisk er et overgrep.

Vanner ikke ut begrepet

I et debattinnlegg i Aftenposten uttrykker Anki Gerhardsen bekymring for at #metoo-kampanjen bidrar til å vanne ut overgrepsbegrepet.

«Ikke fordi du skal tåle såpass, men fordi ubehag ikke skal plasseres i samme boks som overgrep», skriver hun.

Den bekymringen deler ikke Flatabø. Historiene handler uansett om overtramp og situasjoner man skal slippe å oppleve, mener Flatabø.

– Det viktigste nå, er å belyse et alvorlig samfunnsproblem. Jeg har ennå til gode å se at noen skriver om lange blikk eller klumsete sjekking.

Hun tror heller at mange er blitt overrasket over hvilke historier som faktisk deles, og hvor alvorlige de er. Og hun uroer seg ikke for at noen deler falske historier for å ta hevn eller ødelegge for andre.

– Å være et offer, er ikke en attraktiv merkelapp. De fleste jeg har snakket med, syntes det var vondt og mest av alt skamfullt. Det er lettere å holde kjeft enn å være åpen om seksuelle overgrep.

Fortsatt lov å prøve seg

Samtidig vil hun berolige menn som nå bekymrer seg for at «det ikke skal være lov å prøve seg».

– Jeg tror ikke at gutter og menn skal være så engstelige. Jenter tåler dårlige sjekketriks, men #metoo handler ikke om fomlete flørting. Det handler om seksuelt maktmisbruk.

Hun er positiv til at flere og flere deler sine historier og er åpne rundt temaer som voldtekt og overgrep. Det kan føre til at flere tenker over hvordan de selv eller kamerater oppfører seg ute på byen.

– Det enkleste er å se en annen vei, men jeg håper #metoo-kampanjen får både kvinner og menn til å bli mer bevisste og gripe inn når noen går over en grense. Innimellom kan det være vanskelig for kvinner å si ifra selv, og det er noe annet å sette sjefen på plass enn en tilfeldig fyr på en bar.

For yngre mennesker tror hun også kampanjen kan bidra til å fylle et behov Flatabø mener at skolen burde fylt: Å gi unge mennesker et språk for å snakke sammen om sex og grenser.

I arbeidet med En sånn jente snakket Flatabø med mange ungdommer som etterlyser å lære mer om hvor grensene går. Det lærer de lite av på skolen i dag.

– Ut ifra denne debatten kan det også virke som om det er mye forvirring også blant voksne. Ungdommer sier at ingen snakker med dem om seksuelle grenser og hva voldtekt er. Det lærer de ikke på skolen, de har kanskje en time der de snakker om kjønnssykdommer og prevensjon.

Det hun fant ut, er at unge ofte har et stereotypisk bilde på hva en voldtektsmann er: en fremmed overfallsmann i et mørkt smug. Det stemmer ikke med virkeligheten: Kripos-tall fra 2015 viser at 40 prosent av voldtekter skjer i sammenheng med fest, og at flesteparten av dem som er utsatt for voldtekt, kjenner gjerningsmannen.

En nyere rapport fra Redd Barna bekrefter også at ungdommer trenger mer informasjon når det gjelder overgrep og voldtekt.

– Ungdommene jeg snakket med, var i villrede. De fortalte om alvorlige overgrep, men var usikre på hva de hadde blitt utsatt for. Derfor holdt de det for seg selv, sier Flatabø.

Nettressurser

Cappelen Damm