REFORMASJONSJUBILEET

20.11.2017

Arven etter Luther

Lucas Cranach den eldre (1472-1553): Martin Luther, 1528. Wikipedia Commons, falt i det fri.Året 2017 har vært markert som 500-årsjubileet for reformasjonen, med arrangementer i Tyskland og i mange andre land, også i Norge. Høydepunktet i markeringen kom 31. oktober. På denne datoen i 1517 offentliggjorde reformatoren Martin Luther (1483-1546) 95 teser om avlatshandelen i den tyske byen Wittenberg. Avlatshandelen var en virksomhet der kirken mottok pengegaver for å tilgi synder på Guds vegne. Luther var opprørt over at kirken kunne tjene penger på noe han var overbevist om at Gud ga mennesker gratis. 

I utgangspunktet trodde Luther at kritikken ville føre til en reform innad i den katolske kirke. Luther ble imidlertid lyst i bann av kirken og lyst fredløs av keiseren, men ble beskyttet av fyrst Fredrik den vise i Wittenberg og kunne derfor fortsette sin virksomhet. Luthers religionskritikk førte til opprettelsen av den lutherske kirke, ett av flere protestantiske kirkesamfunn fra 1500-tallet. Etter hvert gjennomgikk også den katolske kirke reformer, og avlatshandelen ble forbudt i 1567.

I Danmark-Norge ble reformasjonen innført i 1536 og siden den gang har den lutherske kirke vært det dominerende kirkesamfunnet i Norge.

I læreboka har vi framhevet reformasjonen i kristendommens historie (s. 77-78) og i framstillingen av den lutherske kirke (s. 86-89). Læreboka gir en viktig bakgrunn for oppgavene under. Men vi har også knyttet oppgaver til to andre tekster og et radioinnslag der vi både setter søkelys på de 95 tesene og på Luthers antijødiske utsagn som har fått oppmerksomhet i reformasjonsjubileet.

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET (DET GÅR AN Å GJØRE EN NOEN AV OPPGAVENE, EVT. FORDELE OPPGAVER I KLASSEN OG LEGGE FRAM ARBEIDENE FOR HVERANDRE).

1) Les kronikken til Marius Timmann Mjaaland (se under).

a) Hva er det Luthers kritikk av den katolske kirke først og fremst handler om, ifølge Mjaaland?

b) Hva slags inntrykk får du av personen Martin Luther ut fra denne teksten?

c) Les lærebokas framstilling av reformasjonen som eksempel på kontinuitet og endring i kristendommens historie (s. 77-78). Hva er det som framheves som særlig viktig her? Vektlegges det noe annet i læreboka enn i Mjaalands kronikk? Diskuter.

2) Den lutherske kirke er preget av arven etter Luther. Les framstillingen på s. 86-89 i læreboka og se særlig på hvordan kirkerommet i en luthersk kirke ser ut. Hvordan får ting og gjenstander fram typiske trekk ved luthersk kristendom (se også illustrasjonen på s. 87 som gir en oversikt).

3) I NRK P2s program Verdibørsen settes det søkelys på nazistenes bruk av Luthers antijødiske utsagn under Det tredje riket, særlig knyttet til Krystallnatten (mellom 9. og 10. november 1938) da forfølgelsen av jødene ble trappet opp. Hør programmet (se lenke under, varighet: 16:24 minutter).

a) Hva skjedde Krystallnatten?

b) Hvordan ble Luthers utsagn brukt i forbindelse med Krystallnatten?

c) Hvordan forholder den lutherske kirke i dag seg til denne siden ved Luther (se også oppgave 4 under)?

4) Les de norske biskopenes uttalelse «Arven fra Luther og det jødiske folk» (se under).

a) Oppsummer Martin Luthers syn på jøder, slik det er framstilt i denne teksten. Hvordan henger dette synet sammen med Luthers kristendomsforståelse?

b)Hvordan har Luthers uttalelser blitt brukt i historien?

c) Biskopene refererer til en uttalelse fra Den norske kirke under andre verdenskrig. Hva gikk den uttalelsen ut på?

d) I uttalelsen fra 2016 legges det avgjørende vekt på at kristendommen har en tydelig jødisk arv. Hva er det biskopene peker på her?

5) Både Luthers kritikk av den katolske kirke og de lutherske biskopenes kritikk av Luther er et uttrykk for religionskritikk fra et ståsted innenfor en religiøs tradisjon. (Se s. 284-285 i læreboka.)

a) Hvorfor kan det være viktig med religionskritikk innenfra?

b) Kom med ett eller flere eksempler på tilsvarende religionskritikk i en annen religion, de(t) kan være historisk eller fra vår egen tid.

 

Martin Luthers 95 teser

Marius Timmann Mjaaland

Kronikk i Aftenposten, 31. oktober 2017

I dag er det fem hundre år siden Martin Luther skal ha slått opp 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Ekkoet bredte seg som et historisk jordskjelv gjennom Europa.

Det utløste en dynamikk som delte kontinentet i to i form av politiske, kulturelle og kirkelige motsetninger. Fortsatt går diskusjonen høyt om konsekvensene av reformasjonen.

Men hva handlet striden om? Hva var det som sto på spill? Og hvilke spor kan vi se av reformasjonen i dag?

Luther skriver om teologi, men for å forstå de store, historiske endringene som skjer med reformasjonen må vi også se til helt andre områder: Økonomi, politikk, moralfilosofi og en kulturell og idémessig oppbruddstid. Også på mediefronten skjer det radikale endringer i denne tiden, som blir helt avgjørende for reformasjonen.

Økonomi og teologi

Bruken av penger som betalingsmiddel ble vanlig i Europa på 1500-tallet. Dette førte til endringer i fordeling av rikdom og makt, flere flyttet til byene.

Selv i teologien satte pengene spor: Det ble mulig å kjøpe seg fri fra synd og skyld ved å kjøpe avlatsbrev. I det hinsidige skulle man slippe straff i skjærsilden.

Overtro! hevder Luther. Han spør paven like ut hvilket overskudd av gode gjerninger kirken forsøker å selge. Er ikke dette lureri? Er det ikke bedrag og korrupsjon? Undergraver det ikke alvoret i boten og skriftemålet, ja hele kirkens lære? Det er en misforståelse at Luther ville avskaffe skriftemålet. Han ville tvert imot ha en oppriktig syndsbekjennelse. Troen var nok for Gud. Han understreket at Guds nåde er betingelsesløs og derfor slett ikke kan kjøpes.

Makt og politisk spill

Ifølge filosofen Michel Foucault er skriftemålet en av de viktigste maktinstitusjonene i Vestens historie. Det høres kanskje rart ut for folk flest: Er det ikke litt som å gå til psykologen for å lette samvittigheten? Jo nettopp, man kommer frivillig for å snakke om livet og bekjenne syndene.

Men presten har fått ansvar for å tilgi synder – på Guds vegne. Nøkkelmakten kalles dette, ettersom Jesus ga Peter nøkkelen til å tilgi eller fastholde synder. Men all makt kan misbrukes, også denne.

Martin Luther rørte ved kirkens autoritet og troverdighet. Egentlig ville han bare få den til å endre praksis, men paven nektet og lyste Luther i bann. Da mente han å ha oppdaget et stort bedrag: Kirken var blitt for selvopptatt og ville kun ha privilegier, pomp og prakt. Det utviklet seg raskt til storpolitikk. Under Riksdagen i Worms i 1521 ble Luther oppfordret til å trekke alle anklager. Han nektet, med mindre noen kunne overbevise ham ved fornuftens hjelp eller Skriftens ord. Ifølge en kilde skal han ha lagt til:

Her står jeg og kan ikke annet! Gud hjelpe meg, Amen.

Teologi, moral og dobbeltmoral

Luther ville slett ikke etablere en ny kirke eller ny lære. Tvert imot, i de følgende årene utviklet han sin teologi på grunnlag av Skriften og felles kristne prinsipper: den treenige Gud, frelsen ved Jesus Kristus og tilsagnet om Guds betingelsesløse nåde. Han mente dette var den sanne, katolske og evangeliske lære i overensstemmelse med Skrift og bekjennelse, Augustin og de andre kirkefedrene, som paven og den romerske kirken hadde forlatt.

Ifølge Luther var den katolske kirken bare blitt opptatt av å tynge samvittigheten med moralske påbud, mens evangeliet forkynte frihet!

Moralismen gjorde menneskene hverken lykkeligere eller bedre, påsto han. Tvert imot ble de selvopptatte og mørke til sinns – og enda verre ble det hvis den slo over i dobbeltmoral, som han mente å se overalt. Paven fordømte Luther, ekskommuniserte ham fra kirken og kalte ham antikrist, en apokalyptisk skikkelse som var å betrakte som Guds fiende og djevelen selv. Luther var ikke noen dårligere polemiker, han visste å bruke både satire og humor og slående retorikk. Han hevdet at paven hadde satt seg selv i Kristi sted – altså måtte han være antikrist. Disse påstandene gikk som ild i tørt gress og ble illustrert med obskøne karikaturer av både paven og Luther, omgitt av djevler og esler.

En medierevolusjon

Luther var den første som utnyttet boktrykkerkunsten til å spre sitt budskap. Hans traktater og flyveblad ble trykket i ti tusenvis. Han anklaget pavekirken for å spre løgner, lure folket og være i moralsk forfall. Det var skandale! Og skandalen solgte med anklager om sex og løgn, blasfemi og maktmisbruk.

Dette var første gang i historien at massemedier fikk reell makt til å påvirke historiens løp.

Det var en medierevolusjon. Her ble premissene lagt for en tidlig offentlig sfære som siden ble avgjørende for det frie ord og maktforholdene i den moderne epoke.

Historiske konsekvenser

Mange katolikker har irritert seg over feiringen av Luther og jubileet, og hevder at Luther splittet kirken. Men Luther så ikke for seg noen ny kirke, han så behovet for en reform av den katolske kirken. Paven kunne ha stanset misbruket, påpeker flere lutheranere, men i stedet lyste han Luther i bann, hvilket fikk hendelsene til å rulle. Det hjelper lite å krangle om disse sidene av historien. De siste årenes økumeniske samtaler har vist at man kan bli enige om viktige punkter i teologien, til tross for ulik forståelse av historien. Målet er neppe ett felles kirkesamfunn, men gjensidig anerkjennelse og mulighet for å delta i hverandres nattverdsbord.

Etter fem hundre år er det kanskje tid for botsgang og forsoning på begge sider.

Nåden alene

Politikere, idéhistorikere og teologer har i år diskutert om Martin Luther er en forløper for demokrati og pluralisme, modernitet og opplysningstid. Men alt dette blir spekulasjoner. Spørsmålet er feil stilt. Noen sider ved Luther er fortsatt like problematiske (tenk på de forferdelige skriftene mot jødene!). Han er omstridt i dag som for 500 år siden, med en fot i middelalderen og den andre i den moderne tid. Men tekstene er på sitt beste enestående litteratur – polemiske, humoristiske og radikale.

Han var en språkkunstner og dissident, en polemiker og dikter.

Neppe en helgen, men en synder som fikk åpnet Skriftens budskap om en nådig Gud. Han fortsatte å kjempe med Skriften og sannheten. Men i forholdet til Gud, skrev han like før sin død, er alle mennesker tiggere. Vi kan bare ta imot.

Lenke: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/MxWnK/-Martin-Luthers-95-teser---Marius-Timmann-Mjaaland-

 

Arven fra Luther og det jødiske folk

Bispemøtet i Den norske kirke

Uttalelse 25. november 2016

 

Markeringen av 500 års-jubileet for reformasjonen i 2017 gir oss anledning til å fornye det som er av varig verdi i forståelsen av evangeliet og kirkens samfunnsoppdrag. Men det krever også kritisk oppgjør med elementer i arven fra Luther, og det gjelder særlig forholdet til jødene.  
 
På 1520-tallet skrev Luther forsonlig om jødene, at de er av Kristi folk og våre brødre. I skriftet Jesus Kristus: en jøde av fødsel (1523) ville han vise dem at Jesus er deres Messias, og gikk til angrep på pavekirkens behandling av dem ”som om de var hunder og ikke mennesker”. Noen år senere kom han imidlertid selv med krasse utfall mot jødene. Luther var nok skuffet over at de ikke vendte seg til troen på Jesus, men det er neppe hele forklaringen.  
 
I sin fortolkning av Bibelen tok Luther som utgangspunkt at det er en grunnleggende kontrast mellom det kristne og det jødiske. Luther var lite opptatt av jødene som folk og hadde liten kjennskap til jødisk tradisjon. Derimot tok han opp antijødiske tradisjoner fra oldkirken og middelalderen som la vekt på denne kontrasten og skjøv jødene ut i mørket, nærmest som et ikke-folk. 
 
I skriftet Om jødene og deres løgner (1543) gav Luther denne arven rom. Jødene står under Guds vrede og er djevelens barn, hevngjerrige og morderiske. Deres skoler og synagoger bør derfor brennes, deres hus rives, de bør fratas sine skrifter, forbys å drive undervisning og plasseres i leirer. 
 
På en annen måte enn oldkirkens og middelalderens antijødiske teologer kom Luthers skrifter til å bli brukt som begrunnelse for antisemittiske holdninger i nyere tid. Det nådde et høydepunkt under nazismen på 1930- og 40-tallet. Da ble sitater fra Luther brukt i antisemittisk propaganda, og det skjedde også i Norge. Ett forhold er at den tyske okkupasjonsmakt oversatte og spredte skriftet Om jødene og deres løgner. Like viktig for oss er det at enkelte norske teologer på slutten av 30-tallet skrev mot jødene og direkte eller indirekte støttet tysk antisemittisme.  
 
I november 1942 protesterte den felleskirkelige ledelsen i vårt land mot nazistenes behandling av jødene og formante myndighetene: ”Stans jødeforfølgelsen og stopp det rasehat som gjennom pressen spredes i vårt land.” Protesten kom imidlertid for sent til å forhindre deportasjonen av norske jøder til Auschwitz seksten dager senere, og understreker på nytt nødvendigheten av årvåkenhet og handling i tide.   
 
Oppgjør med antijødiske og antisemittiske holdninger er en varig utfordring for kirke og samfunn. I reformasjonsåret 2017 må vi som kirke ta tydelig avstand fra den antijudaisme som Luther etterlot seg. Det gjelder også den kirkelige antisemittisme som har brakt usigelige lidelser over det jødiske folk og fortsatt kaster mørke skygger over forholdet mellom kristne og jøder.  
 
For oss er det vesentlig at Jesus og disiplene ikke bare selv var jøder, men også identifiserte seg med sitt folk og dets tradisjoner, og de så kontinuitet i Guds løfter for dette folk og alle folkeslag. Dette gir oss som kristne en særskilt tilknytning til det jødiske folk. Et oppgjør med den antijødiske arven fra Luther i reformasjonsåret 2017 gir oss en mulighet til å fornye den positive respekten og ærbødigheten for det jødiske folk og jødisk tradisjon. I dag uttrykker vi derfor også vår takknemlighet for kontakten og samarbeidet med Det Mosaiske Trossamfunn i vårt land. 
 
Oslo, 25. november 2016 
Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke

Lenke: https://kirken.no/nb-NO/bispedommer/Oslo/nyhetsarkiv/arven-fra-luther-og-det-jodiske-folk/

Nettressurser

Cappelen Damm