NORSKE MUSLIMERS HOLDNINGER

30.10.2017

Ny undersøkelse publisert 

Samfunnsdebattanten og legen Bushra Ishaq presenterer i den nye boka Hvem snakker for oss? som utgis på forlaget Cappelen Damm, norske muslimers holdninger til tema som likestilling mellom kjønnene, nasjonal identitet og sharia. Grunnlaget er en omfattende meningsmåling blant muslimer i Norge gjennomført høsten 2015 og våren 2016. Det generelle bildet er klart: De aller fleste som har svart på undersøkelsen, har holdninger som støtter opp om fellesverdier i det norske samfunnet.

Les om islamisme, etikk og kjønn i islam på s. 127-134 i læreboka. Les teksten under og løs oppgavene.

FORSLAG TIL MULIGE OPPGAVER KNYTTET TIL DETTE STOFFET (KAN LØSES INDIVIDUELT OG I GRUPPER)

1) Ishaq er overrasket over svarene i undersøkelsen. Hva er det som overrasker henne? Hvordan begrunner hun at hun blir overrasket?

2) Tre av ti deltakere i undersøkelsen mener det er viktig å følge sharia, mens 98 prosent mener menneskerettigheter er viktige. Hvordan kan disse svarene forklares? (Les her spesielt om sharia på s. 131, islamisters forhold til sharia på s. 128-129 og avsnittene om muslimer i Vesten (s. 129) i læreboka.)

3) Oppsummer hva det store flertallet av deltakerne mener om kvinners rettigheter. Hva sier dette om kjønn og kjønnsroller i islam?

4) Denne undersøkelsen sier noe om mange norske muslimers holdninger, men ikke alle.

a) Hvilke forbehold er det professor Ottar Hellevik tar? Hvilken gruppe muslimer kan deltakernes svar sies å representere?

b) Arne Jensen som er generalsekretær i Norsk Redaktørforening, sier til A-magasinet at svarene fra undersøkelsen bør få mediefolk til å «reflektere over hvorvidt vi fremstiller både en religion og en religiøs gruppe på en måte som de ikke kjenner seg igjen i.» Hva slags inntrykk har du ut fra mediebildet av norske muslimers holdninger til demokrati, likestilling og terror?

c) Hvordan forstår du tittelen på Bushra Ishaqs bok?

OVERRASKENDE OG UKONTROVERSIELT?

Undersøkelsen som Bushra Ishaq presenterer i boka Hvem snakker for oss?  ble slått opp i A-magasinet 27. oktober. Tallene under er hentet fra dette oppslaget. Selv sier Ishaq til A-magasinet at hun er overrasket  over svarene.

– Jeg hadde forventet mer kontroversielle svar, og at muslimer er mer ekstreme. Også jeg er jo tragisk nok blitt påvirket av storsamfunnets syn om at muslimske holdninger ikke er forenlig med en liberal rettssat.

Selve undersøkelsen kan ikke uten videre generaliseres til å gjelde alle norske muslimer. Et spørreskjema på norsk og engelsk ble sendt ut til 10 000 personer i Norge mellom 18 og 75 år som kommer fra Tyrkia, Pakistan, Afghanistan, Irak, Iran, Bosnia-Hercegovina, Somalia og Marokko og har bodd minst fem år i Norge. 1126 personer svarte, og bare de som bekreftet at de var muslimer deltok i undersøkelsen. Det gjorde 845 personer. Professor i statsvitenskap Ottar Hellevik sier til A-magasinet at frafallet ikke nødvendigvis er et problem, fordi det ikke er skjevheter knyttet til kjønn, alder, landbakgrunn og bosted. Hellevik mener undersøkelsen avspeiler oppfatningen til muslimer som behersker norsk og engelsk godt.

I undersøkelsen blir deltakerne spurt om hva de tenker om kvinners rettigheter. 98 prosent svarer at kvinner i alle land bør ha stemmerett og at kvinner bør ha rett til utdannelse på linje med menn. 97 prosent mener kvinner fritt bør få velge ektefelle. 96 prosent mener bruk av religiøse hodeplagg bør være et personlig valg uten tvang og at kvinner og menn bør ha like rettigheter. Like mange er uenige til at menn bør kunne slå kvinner når de er ulydige, for eksempel i ekteskapet.

Deltakerne blir også spurt om påstander om demokrati og menneskerettigheter. 98 prosent at menneskerettigheter er viktige, 95 prosent at muslimer bør leve i fred med ikke-muslimer, 94 prosent at demokrati er viktig. Som svar på påstanden om det er viktig å følge sharia, svarer 31 prosent at de er enige, 47 prosent at de er uenige og 22 prosent svarer «Vet ikke».

I undersøkelsen er det et lite mindretall som har ekstreme holdninger. 2 prosent svarer at de er enige i at angrepet på World Trade Center 11. september 2001 kan rettferdiggjøres og at en ny grunnlov i en stat utelukkende bør baseres på sharia. Bushra Ishaq sier til A-magasinet at det er vanskelig å gi enten islamske miljøer eller storsamfunnet skylden for radikalisering, men at muslimer selv må ta et hovedansvar for å hindre radikalisering.

Kilder: A-magasinet, 27. oktober 2017.

Cappelen Damm