VERDIER I VALGKAMPEN

01.09.2017

Et brokete bilde

Dugnad framheves ofte som en norsk verdi. Dugnad på Siggersvoll. Foto: jonasosthassel (Flickr CC BY 2.o)Det abstrakte ordet «verdier» har blitt et viktigere tema i denne stortingsvalgkampen enn på tjue år, skriver den politiske journalisten Harald Stanghelle (A-magasinet, 1. september). I sommer dro kulturministeren Linda Hofstad Helleland (Høyre) i gang en debatt om norske verdier som politikere i andre partier har hektet seg på. Kulturministeren hadde allerede markert interessen for norske verdier i en julehilsen på Facebook 23. desember 2016 (se under).

Betydningen av verdier er også tydelig i Aftenpostens mest delte tekst på sosiale medier så langt i år. Avisa publiserte 8. august en kronikk av Per Fuggeli, professor i sosialmedisin og markant samfunnsdebattant, som da var alvorlig kreftsyk. Han døde 13. september, 73 år gammel. I kronikken legger Fuggeli fram samfunnsverdier som har vært viktige for ham gjennom et langt liv, og som han knytter til livet i Norge. (Se under.) Dette er andre verdier enn Hofstad Helleland framhevet. Flere politikere har også vist til Fuggelis tekst i valgkampen.

Verdier kan være vanskelig å definere klart, men de er uansett et uttrykk for noe vi setter høyt og som vi knytter mening til. Verdiene våre sier noe om hvem vi er eller vil være. Derfor er verdier et viktig diskusjonstema i faget religion og etikk. Det melder seg både i religionskunnskapen, i tilknytning til humanismen og i etikken. I møte med mangfoldet i samfunnet er fellesverdier også et tema (se s. 333-335 i læreboka). Da er spørsmålet hvor mye vi egentlig trenger å være enige om for å leve godt sammen.

 

FORSLAG TIL OPPGAVER TIL DETTE STOFFET

(Kan både arbeides med individuelt, diskuteres i grupper og i helklasse.)

Les om verdier og verdigrunnlag i etikken, side 290 i læreboka (i etikkapittelet), og klargjør hva som menes med disse to begrepene.

  1. Les kronikken til Per Fuggeli (se under). Hvilke tre verdier er det han framhever her? Hva er det han legger i dem? Hva er det som truer dem?
  2. Diskuter Fuggelis prioriteringer. Har han rett i at disse tre verdiene er viktige i det norske samfunnet?
  3. Les Linda Hofstad Hellelands julehilsen på Facebook 23. desember (se nederst). Finn tre verdier som hun her løfter fram. Har hun rett i at disse tre verdiene er viktige i det norske samfunnet? Diskuter.
  4. Sammenlign Fuggelis og Hofstads lister. Hvorfor er de så forskjellige? (I svaret ditt kan det være klargjørende  å skjelne mellom etiske verdier (som gir et grunnlag for den rette handlemåten i konkrete situasjoner) og kulturelle verdier (som sier noe om hvordan vi forstår oss selv) og samfunnsverdier (som det er viktig at samfunnet står sammen om)).
  5. I læreboka tas spørsmålet om fellesverdier og fellesreferanser opp på s. 333-335. Les det som står her og diskuter hvorvidt samfunnet trenger noen fellesverdier.
  6. Læreboka peker på at det humanistiske verdigrunnlaget er noe Stortinget står sammen om, men at det gjerne oppstår uenighet i den konkrete politiske debatten (s. 229). Se på verdiene som læreboka framhever som humanistiske fellesverdier (s. 227-229), ta for deg én viktig valgkampsak og undersøk hvilke verdier, hvis noen, ulike partier appellerer til når de fremmer sitt syn. Hva forteller dette om forholdet mellom verdier og politikk?

 

TAKK, NORGE – OG GOD VAKT

PER FUGELLI, LEGE OG PROFESSOR I SOSIALMEDISIN

AFTENPOSTEN, 8. AUGUST 2017

Jeg er på Jæren for å dø. Det er lettere å dø når du vet at kjæresten din, ungene dine og barnebarna skal leve videre i Velferdsstaten Norge.

Her er mange kreftsvulster i lungene og i hjernen. Men jeg kan tenke, og vil takke Norge for det landet jeg har fått leve i, i 74 år. Det har vært et hell å bli født i dette sekund i historien, på dette sted på kloden.

Når mennesker nærmer seg døden, gjør de gjerne opp en siste selvangivelse, pluss og minus.

Hva er det som har formet livets regnskap?

DNA-molekylene, genene, som danset sammen i 1943.

Mor og far og den lille flokken.

Min egen viljestyring mot mål.

Fortuna, flaks, uflaks, tilfeldigheter.

Samfunnet, landet Norge som livet Per har fått være i.

Hvilke av disse kreftene kan mennesket påvirke? Genene? Mor og far? Fortuna? Nei. Så står de igjen disse to: Individets vilje og flokkens egenskaper.

Den frie vilje, som et fremmedlegeme i det sosiale univers, er et sårbart og ensomt fenomen.

Min erfaring er at samfunnets dannelse: Formingen av et menneskesyn, byggingen av et fellesskap, fordelingen av levekår – landets politiske helse – har hatt stor betydning for min personlige helse i 74 år. Derfor skal Takk Norge gå til politikken, til de mennesker og fagforeninger og partier som har bygget rammer rundt våre liv, preget av:

  • Rettferdighet
  • Tillit
  • Frihet

Rettferdighet

Et rettferdig samfunn – hva er det? De fleste som bor i Norge, vil svare: Et land som skaper og deler mulighet for godt liv for alle innbyggerne, ikke bare for de med selvtatt makt.

Vi har bygd sterke ordninger for helse og utdanning som samfunnet eier. Når du blir syk, får du helsetjenester av første klasse, uavhengig av rikdom og rang. Skole og universitet får du ut fra anlegg og vilje. Du blir ikke stoppet av dårlig økonomi eller lav sosial status. Kvinner var lenge forvist fra det rettferdige samfunn. Nå nærmer vi oss likeverd mellom kjønnene.

Hvorfor si takk for rettferdigheten? Fordi jeg føler at Det rettferdige Norge er litt mitt. Vi er mange hundre tusen som har likt å være med på å bygge landet etter tegningen: Skape og dele. Det gir politisk sjelefred å vite at denne dugnaden har du vært med på.

Norge har valgt rettferdighet som politisk grunnstein. Når ulikhetene i penger, anerkjennelse og håp er små, kommer samfunnet inn i sosial likevekt. Her er lite vold, et snilt politi, fred på arbeidsplassen. Derfor må jeg også takke for 74 års liv i et land med trygghet.

Er her fare nå? Vi blir flere rike og flere fattige. En ny underklasse kan komme. Solidaritet er ikke et grunnstoff som finnes i naturen. Det rettferdige samfunn må vi ville og velge.

Tillit

Når menneskene vil hverandre vel, oppstår tillit. Når vi stoler på at den enkelte yter, hjelper og krever når det er nødvendig, da oppstår tilhørighet.

Tillit og tilhørighet er de politiske grunnstoffene Velferdsstaten er bygd med.

Jeg takker for livet i et land hvor menneskene tror godt om hverandre. Det har vært fint å vandre i åpne landskap. Tilliten har skapt mange spennende menneskemøter. Tillit er det stoffet nysgjerrighet blir til av. Tillit gir mot og lyst til å gå på oppdagelsesreise i den andres verden.

Er her fare nå? Noen kaster skam, mindreverd og mistanke på våre nye landsmenn. Enkelte innvandrere møter norske verdier med fordømmelse og lukkede sinn. Slik kan vi få splittelse og frykt, i stedet for samling og tillit i den norske flokken.

Frihet

Rettferdighet og tillit er flokkens bindevev. Men mennesket er ikke bare en sosial skapning. Derfor må de verdiene som gir fellesskap, balanseres med individuell frihet.

Vi er enestående enkeltmennesker som vil lete etter mitt grunnstoff, sette det i foredling, søke etter egne mål. Livet er ikke et stoppested. Ethvert jeg vil være i utvikling. Derfor må samfunnet by på frihet.

Det norske hus må være raust og mangfoldig, slik at hver enkelt finner et utviklingsrom for seg. Jeg, og folk flest i Norge, vil leve etter salmen: Å leva, det er å elska det beste di sjel fekk nå. Norge fortjener takk for å ha bygget en sterk velferdsstat og samtidig økt den personlige friheten.

Er her fare nå? Mange unge føler press i retning perfeksjon og prestasjon. Retten til svakhet og avvik er frihetens kjerne. Mange minoriteter merker at storsamfunnet roper høyt: Bli som oss!

Norske verdier?

Den norske flokken leter etter grunnen vi står på. Blomster visner i Hardanger. En stav som brakk, blir glemt. «Her spiser vi svin!» er et nøff, uansett tannkrem og kors.

Norge har gitt meg en grunnmur å bygge livet på. Kanskje er rettferdighet, tillit og frihet grunnen vi står på?

Politikk er å ville, sa Olof Palme. Velferdsstaten er ikke en bløtkake på et sølvfat. Velferdsstaten er en politisk viljesakt. Takken er til et folk som har vilje og moral til å styre landet mot likeverd, samhold og handlingsrom i eget liv. Jeg har fått være med i anleggsfasen til Det gode samfunn. Måtte det aldri bli ferdig. Men så lenge de fleste av oss drømmer samme drømmen, kan Norge også i fremtiden bli:

Verdens beste land å leve i – og å dø i

Her kommer en kåring som sier at Norge er verdens beste land å leve i. Norge er også verdens beste land å dø i. Hvorfor? Av to grunner: Livet og etterlivet. Å bli født til liv i Norge, er å vinne i historiens og geografiens lotteri.

Å dø er mindre ille når du har levd godt i et fredelig og rettferdig samfunn.

Når du skal dø, er du opptatt av etterlivet – til dem du er glad i. Det er lettere å dø, når du vet at kjæresten din, ungene dine og barnebarna skal leve videre i Velferdsstaten Norge.

Tankeeksperiment: Hvordan vil det være å dø fra dine i et land hvor bare de rike får skole og helsetjeneste? Hvor menneskene isolerer seg i gylne og rustne ghettoer, hvor hat rår? Hvor politiske eller religiøse formyndere bestemmer over levemåten og tenkemåten din?

Derfor: Takk Norge – og god vakt.

 

 

JULEHILSEN

LINDA HOFSTAD HELLELAND KULTURMINISTER (HØYRE)

PUBLISERT PÅ FACEBOOK, 23. DESEMBER 2016

Vær stolt av det norske! Kvikk Lunsj og brunost. Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen. Dugnad og grøt. Generasjoner har skapt det typiske norske. Ord, holdninger og verdier. Leser vi Ibsen og de andre gamle klassikerne så kjenner vi igjen dette. Det er for eksempel ikke tilfeldig at vi ikke klarte å skape nok entusiasme for IOC som medarrangør for nye Olympiske Leker i Oslo. Vi har alltid vært litt skeptisk til å bli ”bestemt over”.

Vi er litt skeptisk til hovedstaden vår også. Vi har et litt ambivalent forhold til Oslo. Vi elsker å besøke Oslo og i utlandet skryter vi av hovedstaden vår ved sjøen hvor du kan gå på ski rett ut fra der du bor. Men Oslo er også symbolet på de som ”bestemmer”, stedet hvor eliten bor.

Vi liker at bestemmelser er kortreist. Brüssel er altfor langt unna. Oslo også for så vidt. I mange bygder er kommunesenteret i nabobygda også for langt unna…. Men dette er Norge. Dette skaper identitet. Dette skaper entusiasme for å bevare identiteten.

Vi vil bevare det norske. Den norske kulturen. En kultur som oppfattes noe forskjellig fra person til person selvsagt. Men vi nordmenn kan ha en herlig selvtillit på å forsvare det norske. Spesielt på en restaurant i Syden i en diskusjon med en svenske. Og ikke minst i jula da vi drar fram tradisjoner som vi har lært av våre foreldre og besteforeldre. Mat, pynt, juletre, grøt med mandel og kålerabistappe som selvsagt skal lages akkurat slik bestemor gjorde det.

Så derfor forundrer det meg og gjør meg litt trist, når jeg leser at en skole i Stavanger ikke lar elevene synge Deilig er Jorden i redsel for å såre noen. For der ga rektor beskjed om at det kun skal nynnes til sangen. Jeg tror skolen skal være glad for at Nytt på Nytt har tatt Juleferie. For dette er bare komisk. At rektor snudde i tolvte time var klokt.

For hvilket folk og land skal vi være om vi ikke skal ha selvtillit nok til å ta vare på våre gode norske tradisjoner?

Jeg tror mange av oss opplever at jula bringer oss nærmere til den kirken mange av oss tilhører. Julesangene, juleevangeliet, julegudstjeneste og kirkeklokker som kimer julen inn, er kjære og viktige tradisjoner for veldig mange av oss. Vi våger å være tydeligere om vår kristne tro og tradisjon når det er jul enn ellers. Det synes jeg er bra. Vi kan tåle å bli mye tydeligere ellers i årets også. For toleranse er ikke det samme som utydelighet. Tvert om. Den som er tydelig og trygg i sin egen tro og tradisjon kan med større raushet møte dem som tror annerledes, med respekt og åpenhet. Å opptre nøytralt for å ikke tråkke noen på tærne er kanskje det skumleste vi kan gjøre.

Vi må tro på våre verdier. Være stolte av de. Og med selvtillit vise frem den norske kulturarven som generasjoner før oss har bygd opp. Å opptre nøytralt er også et valg. Vært stolt av det norske. God jul!

 

 

Cappelen Damm