OMSTRIDT ANSETTELSE

04.04.2017

Uenighet om niqab

Les teksten under. Les også i læreboka om kjønn og kjønnsroller i islam (s. 132-134) og mangfoldet som etisk utfordring (s. 331-338).

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET

  1. Se nyhetsklippet fra TV2 28. mars (lenke under, varighet: 4:26 minutter). Oppsummer hva saken går ut på.
  2. I teksten under vises det til flere personer som har uttalt seg. Formuler hovedsynspunktet til  generalsekretær Mehtab Asfar, forstander Basim Ghozlan, Høyre-politiker Afshan Rafiq og kulturminister Linda Hofstad Helleland. Alle kan sies å argumentere ut fra humanistiske verdier i det norske samfunnet (se s. 226-228 i læreboka for en beskrivelse av noen av disse verdiene). Hvilken verdi er det hver av dem appellerer til? Hvilke verdier er det først og fremst som står mot hverandre her?
  3. Niqab-bruk er en tolkning av et religiøst begrunnet atskillelsesprinsipp. Hva går det ut på? (Se s. 133 i læreboka).
  4. Denne saken får fram at norske muslimer er forskjellige. Hva går forskjellene ut på?
  5. Norske myndigheter gir økonomisk støtte til religioner og livssyn. Hva taler for og hva taler mot å gi slik støtte? Hva tenker du om denne ordningen? Begrunn synspunktet ditt.
  6. Er denne saken et uttrykk for at det moderne religions- og livssynsmangfoldet i Norge er veldig nytt, eller at det er nokså modent? Vurder begge mulighetene og diskuter.
  7. Niqab-bruk inngår i hodeplaggdebatten i islam. Les Afshan Rafiqs tekst «Har muslimske kvinner valgfrihet?» i oppgaven Hijab-historier her på nettstedet (se lenke under eller gå rett til islamkapittelet i toppmenyen). Hvilket syn på bruk av hijab og niqab gjør hun seg til talskvinne for der? (Oppgavene under teksten gir hjelp til videre arbeid med dette stoffet.)

 

Faksimile fra Klassekampen 28. mars 2017.Avisa Klassekampen fortalte 28. mars at Islamsk Råd Norge hadde ansatt Leyla Hasic som administrasjonskonsulent. Hasic har i noen år markert seg offentlig som en forsvarer av det heldekkende ansiktssløret niqab som hun går med selv (se lenke til avisartikkel nederst). Ut fra det avisa hadde fått opplyst hadde hun fungert i stillingen siden februar.

Generalsekretær Mehtab Asfar i Islamsk Råd Norge slår fast at Hasics jobb ikke er utadrettet. Hun skal arbeide internt på kontoret. Til Klassekampen uttaler Afsar at han mener ansettelsen viser at organisasjonen har en åpen holdning. I ansettelsesprosessen vurderte styret det sånn at Hasic var den best kvalifiserte søkeren og ansatte derfor henne, uten å skjele til hva hun hadde på hodet.

– Vi vil ha fokus på at kvinner blir aktive i samfunnet og tar høyere utdannelse, og at det de har på seg ikke skal være til hinder, sier Afsar til Klassekampen.

Men ansettelsen har høstet kritikk. Islamsk Råd Norge er en paraplyorganisasjon for mer enn førti muslimske menigheter som til sammen har over 80 000 muslimer. Den største av dem er Det Islamske Fellesskap Bosnia Herzegovina og den har vært tydelig på at den vil melde se ut nå. Flere andre menigheter vurderer å gjøre det samme. Den konkrete årsaken er at niqab er et plagg som er omdiskutert blant muslimer, i Norge er det trolig under 100 kvinner som bruker det. Når Islamsk Råd Norge for første gang ansetter en kvinne i sekretariatet, er det mange som opplever det som provoserende at det er en kvinne med niqab som får stillingen, selv om hun bare skal arbeide inne på kontoret. En organisasjon som Islamsk Råd Norge kan ikke overse den signaleffekten dette har, både overfor muslimer og ikke-muslimer, lyder kritikken. Bak konflikten ligger en langvarig uenighet om Mehtab Asfars lederstil innad i organisasjonen.

En av dem som har vært kritisk til ansettelsen, er forstander Basim Ghozlan i Det islamske forbundet. Han mener niqab-bruk ikke er i direkte strid med islam, men det er heller ikke obligatorisk, og han mener det er uklokt å bruke niqab i det norske samfunnet. I en artikkel på nettstedet islam.no skriver han: - Å bruke niqab fører først og fremst til at man setter et skille mellom seg selv og resten av samfunnet utenfor venninner og den nærmeste familien. […] Folk flest vil ha betydelige problemer med å kommunisere med en niqabkledt kvinne. (Se lenke under.)

Også fra politisk hold har ansettelsen høstet kritikk. Regjeringen har bevilget en halv million kroner i økt driftstilskudd for at Islamsk Råd Norge skal fremme samhold blant muslimer og muslimers tilhørighet til det norske samfunnet. Bevilgningen har gjort denne ansettelsen mulig. Da saken ble kjent, gikk kulturminister Linda Hofstad Helleland tidlig ut på sin Facebook-side med kritikk av ansettelsen og skrev at den vil «skape større avstand og mindre forståelse.»

Men Mehtab Asfar har også fått noe støtte. En av dem er Høyre-poliltiker Afshan Rafiq. Hun var landets første stortingsrepresentant med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og er muslim, men går verken med niqab eller hijab i hverdagen. Til avisa Verdens Gang sier hun 30. mars om ansettelsen: - Dette er et riktig og viktig skritt i retning av å få flere kvinner i niqab ut i det norske arbeidslivet. (Se lenke under, se også tekst av Rafiq i oppgaven "Hijabhistorier" her på nettstedet.)

Nettressurser

Cappelen Damm