ETIKK OG UTENRIKSPOLITIKK

03.04.2017

Norges endrete forhold til Kina

Den himmelske freds plass, 1989. Stuart Franklin, Magnum Photos / All Over Press.6.-10. april er Erna Solberg på offisielt besøk til Kina. Det er den første reisen en norsk statsminister foretar til dette landet på ti år. Det har gått lang tid på grunn av det kjølige forholdet som utviklet seg mellom Norge og Kina etter at menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010. Tildelingen var en synliggjøring av Kinas mange brudd på menneskerettighetene. Liu Xiaobo deltok i demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989 (se bildet), og var også en av initiativtakerne bak Charta 08, et menneskerettighetsopprop som samlet mange kritikere av myndighetene. I 2009 fikk han en dom på elleve års fengsel. Liu Xiaobo sitter fortsatt innesperret.

Under besøket nå vil Erna Solberg ikke berøre menneskerettighetsspørsmål, et tema som vestlige statsledere ellers vanligvis tar opp i samtaler med kinesiske myndigheter. For dette har Erna Solberg høstet kritikk, ikke bare fra menneskerettighetsorganisasjoner, men også fra kinesiske dissidenter.

– Hvis Erna Solberg ikke tar opp menneskerettighetene, betyr det at Norge nå er villig til å akseptere kommunistpartiets regler, sier menneskerettsaktivisten Hu Jia til NRK (se lenke under).

Han er ute av fengsel, men lever under streng overvåking i Beijing. Jia er ikke imponert over det norske statsbesøket:

– Hvem er det som kommer på besøk, er det Norges statsminister eller er det en fiskeselger? Har det norske folk valgt Erna Solberg som en fiskeselger?

Eksport av laks til Kina har vært viktig for norsk økonomi, og laksenæringen tapte mye på den reduserte handelen med Kina etter fredsprisutdelingen i 2010. På reisen nå deltar en rekordstor næringslivsdelegasjon med representanter for en rekke ulike næringer.

Norske myndigheter er tydelige på at man her må ta et skritt av gangen. Første skritt er å etablere normale politiske og økonomiske forhold mellom Norge og Kina. På dette grunnlaget kan man så få i gang en menneskerettighetsdialog, er signalet fra statssekretær Marit Berger Røsland i Utenriksdepartementet.

Andre tviler på at det vil komme noe neste skritt. Norge og Kina inngikk før jul en avtale der Norge forplikter seg til å «legge stor vekt på Kinas hovedinteresser og viktigste bekymringer og ikke skal støtte handlinger som underminerer disse interessene.» Norge skal også «gjøre sitt beste for å unngå fremtidig skade på det tosidige forholdet.» Generalsekretær i Amnesty Norge John Peder Egenæs uttrykte bekymring: - Hvis man ønsker, kan man tolke det som et slags varsku om at Norge skal være forsiktig med å kritisere Kina. Det mener jeg er uakseptabelt. (Se oppslag i Dagens Næringsliv, 19. desember 2016, lenke under).

 

Les teksen over og les i læreboka om humanisme på s. 225-229 og om etikk og politikk på s. 298-300, og løs oppgavene under.

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET

1 Les oppslaget om menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo på snl.no (se lenke under). Hvilke humanistiske verdier er det Xiaobo er en talsmann for?

2 Sokrates er verdens første samvittighetsfange, står det i læreboka. Hva er en samvittighetsfange? Hvilke sider ved det å være menneske er det en samvittighetsfange synliggjør?

3 På nettstedet til Statsministerens kontor heter det: «Fremme av menneskerettigheter og demokratiprinsipper ligger i hjertet av norsk utenrikspolitikk.» Vurder denne påstanden med utgangspunkt i denne konkrete nyhetssaken. Er det riktig å beholde formuleringen eller bør den fjernes? Med andre ord, bør Norges utenrikspolitikk veiledes av etiske verdier og prinsipper? Diskuter gjerne spørsmålet i klassen.

4 Til filosofisk samtale: Er ytringsfrihet en universell rettighet? Hva betyr i så fall det for Norge? (Se regler for filosofisk samtale bak i boka, på s. 368).

Nettressurser

Cappelen Damm