TRUET OG TRUENDE ULV

08.02.2017

Hvor mange ulv skal få leve?

Levi Saunders, unsplash.com

I vinter har det vært ført en intens ulvedebatt i norsk offentlighet. I desember sa Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (Høyre) et klart nei til lisensfelling av inntil 32 ulv som de regionale rovviltsnemndene tidligere hadde åpnet for å felle. Dermed ble antall planlagte fellinger redusert fra 47 til 15 dyr, og en debatt som har pågått i flere år, blusset opp igjen (se lenke nederst til NRKs oversikt).

Helgesen var tydelig på at den planlagte fellingen ville være i strid med både naturmangfoldloven som skal verne om artsmangfoldet i Norge, og Bernkonvensjonen. Bernkonvensjonen er en europeisk avtale som Norge har forpliktet seg på, og som skal verne europeiske arter av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder. Ifølge Bernkonvensjonen er Norge forpliktet til å ta vare på ulven, slår Helgesen fast. Han viser til vurderinger gjort av Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.

Ulven i Norge er omfattet av strenge reguleringer. Stortinget har vedtatt en såkalt ulvesone, et avgrenset område på Østlandet for ynglende ulv. Målet er å ha tre valpekull hvert år i dette området. Antall ulv stiger i Norge, og det er nå blitt flere kull enn de som vedtaket var ment å sikre, noe som kan være et argument for rovviltsnemndenes vedtak om mange fellinger. Men Bernkonvensjonen gjør det klart at skadepotensialet til ulvene må dokumenteres før felling tillates. Og det har ikke skjedd her, ifølge Helgesen. De siste ukene har presset på Helgesen vært stort og flertallet av partier på Stortinget har oppfordret til ny gjennomgang av saken for å finne grunnlag for en tolkning som er mer i samsvar med Stortingets vedtak. Stortingets flertall ønsker ulv i landet, men ikke mange ulv. Helgesen skal innen 10. mars ha foretatt en slik gjennomgang og komme tilbake til Stortinget.

I ulvedebatten er det flere nyanser og ulike syn som gjør seg gjeldende. Mange av dem som bor i ulvesonen eller nær ulvesonen er bekymret for at ulvebestanden øker. Sauebønder opplever at næringen trues. Elgjegere er redde for at det skal gå ut over jakten. Og så er det i tillegg bekymringen for at ulven skal ta menneskeliv, noe som er svært sjelden. En del mener det er gode grunner til å fjerne ulven helt fra norsk natur. Men det finnes også dem som bor i områder med ulv og argumenterer for at menneske og ulv kan leve godt sammen.

Det viktigste argumentet for å ta vare på ulven er at den har vært en del av norsk natur i uminnelige tider og er en del av naturmangfoldet. Dette mangfoldet kan forstås som et gode i seg selv, og trenger ikke å begrunnes ytterligere. Det blir også pekt på at ulven er viktig i det økologiske samspillet i naturen ved for eksempel å holde hjorteviltstammer i sjakk. Trusselen ulvebestanden utgjør for sauebønder kan, slås det fast herfra, bøtes på ved å gi skadeerstatning og ved å gi økonomisk støtte til aktiv gjeting av sau, noe det har blitt mindre av i Norge de siste tiårene.

 

Les s. 290-304 i læreboka om etikk og debattinnleggene av Lars Haltbrekken og Sandra Borch (se lenker under).

OPPGAVER TIL DETTE STOFFET

Hvor står ulvedebatten akkurat nå? En elev eller to elever kan få i oppgave å gjøre opp status for resten av klassen. Kom da også inn Norges forhold til internasjonale konvensjoner. (Oppdateringen i NRK-lenken kan være til hjelp.)

1) Hva er hovedsynspunktet til Haltbrekken og Borch i deres debattinnlegg (se lenke under)? Hva er de viktigste argumentene deres for hovedsynspunktet? Hvilke verdier er det de framhever som avgjørende for hvert sitt syn?

2) Skal vi ha ulv i Norge? Drøft spørsmålet som et etisk dilemma. Bruk her spørsmålene i veilederen på s. 298, også gjengitt bak i boka (s. 368). Trekk inn de etiske modellene, og legg både vekt på situasjonen i dag og på hvordan nåtida legger et grunnlag for framtida.

Oppgavene over kan gjerne gjøres i grupper og også være en forberedelse til en ulvedebatt i klassen. I så fall kan noen elever få i oppgave å innlede ved å representere ulike syn (merk at det er flere enn to syn i denne saken). Sørg for å forankre debatten i etikkdelen av faget. Det kan gjøres ved å ta en pause underveis og oppsummere hvilke verdier som så langt har vært vektlagt og om argumentene kan knyttes til de etiske modellene pliktetikk, konsekvensetikk og dydsetikk. I den videre debatten kan klassen prøve å trekke inn perspektiver som så langt ikke har vært berørt.

Nettressurser

Cappelen Damm