SITUASJONEN FOR TRANSPERSONER

20.05.2016

Lovforslag vil gjøre det lettere å skifte kjønn

Les teksten under og arbeid med oppgavene.

JURIDISK KJØNN OG ET TREDJE KJØNN

I løpet av de siste årene har oppmerksomheten om transpersoner økt. Dette er mennesker som har kroppslige kjennetegn på å være mann eller kvinne, men som ikke har en kjønnsidentitet som svarer til de kroppslige kjennetegnene.

Kjønn er i Norge knyttet til personopplysninger i Folkeregisteret. Det er denne offisielle kjønnsstatusen som omtales som juridisk kjønn, og den har så langt i Norge vært knyttet til kroppslige kjennetegn. Det betyr at en person som har kroppslige kjennetegn som kvinne og vil endre kjønn, først har måttet oppsøke helsevesenet og få diagnosen transseksualisme, for så å få fjernet eggstokkene for å bli mann. Tilsvarende har en med kroppslige kjennetegn som mann, vært nødt til først å bli diagnostisert og så få fjernet testiklene for å bli kvinne.

I slutten av mai behandler Stortinget et lovforslag fra Regjeringen om at juridisk kjønn ikke lenger skal være kroppslig bestemt. Forslaget som Helse- og omsorgsdepartementet fremmer, er at retten til å endre juridisk kjønn skal baseres på egen opplevelse av kjønnsidentitet. Det skal ikke lenger være nødvendig å gjennomgå noen medisinske inngrep for å endre kjønn. Alle personer som har fylt 16 år, skal kunne søke om endring av juridisk kjønn. Og personer mellom 6 og 16 år skal kunne søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvaret.

Et spørsmål som dette forslaget reiser, er om en som har skiftet juridisk kjønn uten å fjerne eggstokker eller testikler, skal kunne få hjelp til assistert befruktning. Regjeringen foreslår at en slik rett skal gis på linje med den retten andre borgere har, men vil likevel ta dette spørsmålet opp i en egen sak. Uavhengig av hva som blir den endelige konklusjonen i dette spørsmålet, betyr en endring av loven at en som juridisk sett er mann, i praksis vil kunne bære fram sitt eget barn og en som juridisk sett er kvinne, vil kunne bidra med sæd i befruktningen.

Er det sånn at alle føler seg som enten mann eller kvinne? En del transpersoner vil si at ingen av delene stemmer med egen kjønnsidentitet, kanskje mener de å leve best uten kjønnsidentitet. Hvorfor må norske borgere i det hele tatt være registrert med kjønn? Slike spørsmål er det som ligger bak et annet forslag som har vært behandlet på Stortinget i vår. 14. april foreslo partiet Venstre å innføre et tredje kjønn. Talsmannen Ketil Kjenseth sier til Dagbladet (se lenke under):

 - Venstre ser for seg innføringen av «hen», en tredje kategori som man selv kan identifisere fritt. Ditt eget kjønnsuttrykk.

En slik tredje kjønnskategori er innført blant annet i Danmark og Sverige, men på Stortinget i april fikk forslaget kun støtte fra SV og MDG.

Mulige oppgaver til dette stoffet:

1) Hvorfor har kjønnsidentitet stor betydning for mange mennesker? Ta gjerne utgangspunkt i din egen selvforståelse enten du opplever kjønn som en viktig del av deg selv eller ikke er så opptatt av det.

2) I læreplanen i religion og etikk er kjønn og kjønnsroller et gjennomgående tema. I læreboka er det tatt opp under religioner og livssyn og i forbindelse med filosofi.

a) Les om kjønn i avsnittet «Sosial organisering» i innledningsdelen, s. 26-27. Ut fra det som står her, hvorfor er «kjønn og kjønnsroller» viktig å ta opp i et fag som religion og etikk? Se særlig på forholdet mellom kjønn og makt.

b) Ta for deg en religion du har arbeidet med i løpet av skoleåret. Ut fra ditt kjennskap til denne religionen, hvilket syn vil det være sannsynlig at en som tilhører denne religionen har i synet på juridisk kjønn, jf. forslaget om lovendring nå? Synspunkt her kan både være å støtte dagens lov, en lovendring eller at dette ikke er et spørsmål som vedkommende på grunnlag av sin religion vil ha en mening om. Er det mulig å tenke seg en annen innenfor samme religion med motsatt syn? Forsøk å finne argumenter for begge alternativene innenfor samme religion.

c) Les om Simone de Beauvoir på s. 280 i læreboka. Oppsummer hennes syn på kjønn og kjønnsroller. Utfra dette, hvordan tror du hun ville ha stilt seg til lovforslaget om å gjøre det enklere å skifte juridisk kjønn?

4) Kjønn og seksualitet henger nært sammen. Pek på noen viktige sammenhenger. Hva slags betydning har seksuell legning for forståelsen av kjønn? (Se også s. 310-315 i læreboka).

5) Under er det formulert tre synspunkter. Velg deg det synspunktet du er mest enig i. Juster formuleringene sånn at det er noe du kan stille deg bak. Gå sammen i grupper og samtal om hva som bør være lovverket om juridisk kjønn og et tredje kjønn i dagens Norge. Samtalen kan begynne med at hver forteller hva som ligger bak valget av synspunktet og hvordan den enkelte har justert synpunktet for å kunne stiller seg bak det.

  • Kjønnsidentitet handler om hvem man selv opplever seg som, og dette må den enkelte få bestemme over selv. Det kan ikke være sånn at helsevesenet eller andre skal ta den avgjørelsen. Derfor er det et framskritt at den enkelte selv kan skifte juridisk kjønn og det vil være et gode å åpne for en tredje kjønnskategori for dem som ikke vil definere seg som mann eller kvinne.
  • Ut fra naturen er det nå en gang sånn at mennesker er født som mann eller kvinne, og det er kvinner som føder barn. Å etablere et lovverk som gjøre det mulig for menn å føde barn, vil kunne skape forvirring og gå utover barna. En annen problematisk side ved Regjeringens lovforslag er at også barn nå skal kunne endre kjønn. Men for både barn og unge handler det å vokse opp om å akseptere sin egen kropp, noe som kan bli vanskeligere hvis det skal bli en løsning å skifte kjønn.
  • I dag er det likestilling mellom kjønnene, men likevel er det fremdeles mange sosiale føringer på hvordan en mann eller en kvinne skal oppføre seg. Kanskje er til og med kjønnsrollene på noen områder mer stereotype enn før. Det viktigste kan ikke være å gjøre det lettere å skifte kjønn, men at det skal bli større aksept for at det er mange måter å være mann og kvinne på.

I arbeidet med dette temaet er det også mulig å se dokumentarfilmen Mann uten penis fra 2013 (varighet: 31:20) som handler om transpersonen Luca fra Trondheim (se lenke under). Han ble født som kvinne, men har blitt mann. Filmen gir et innblikk i tanker og opplevelser en transperson og omgivelsene rundt vedkommende kan ha.

 

Nettressurser

Cappelen Damm