TIGGEFORBUD?

05.02.2015

Regjeringen trekker forslaget tilbake

I januar sendte Regjeringen ut på høring et forslag om å innføre et nasjonalt tiggeforbud. Høringsfristen ble satt til 15. februar. Forslaget la opp til at i tillegg til tiggere skulle også de som hjelper tiggere med husly, reisepenger eller mat, bli kriminalisert. Den foreslåtte strafferammen var 1 år for tigging og 6 måneder for å hjelpe tiggere. Regjeringen begrunnet forslaget med at den vil organisert tigging til livs, særlig knyttet til at mennesker reiser til Norge for å tigge.

5. februar trakk Regjeringen forslaget tilbake. Grunnen var at Senterpartiet som tidligere har støttet et tiggeforbud, hadde endret syn etter å ha sett Regjeringens forslag. Dermed har ikke lenger de to regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet flertall i Stortinget for lovforslaget. Forslaget om å kriminalisere å gi hjelp til tiggere har i tillegg møtt motstand fra flere stortingsrepresentanter i Høyre, og Regjeringen er blitt kritisert for å håndtere denne saken på en klønete måte.

I 2014 bestemte Stortinget at norske kommuner kan vedta lokale tiggeforbud. Foreløpig er det imidlertid få kommuner som har gjort et slikt vedtak.

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET (FLERE AV DISSE OPPGAVENE KAN GJERNE LØSES I GRUPPER)

Les om etikk på s. 289-300 i læreboka.

1. a) Sentrale etiske begreper er empati, verdier, normer, holdninger og integritet. Bruk disse begrepene til å diskutere hva som taler for og mot å gi penger eller mat til tiggere. 

b) Er det mulig å forstå spørsmålet om å gi eller ikke gi penger til tiggere som et etisk dilemma? Diskuter! Hvis svaret ditt er ja, hvilke verdier er det i så fall som her står mot hverandre?

b) Kan du forestille deg en situasjon der du ville be fremmede om mat eller penger? Diskuter med sidemannen.

2. a) Bør det være forbudt å tigge?

b) Bør det være forbudt å hjelpe tiggere?

Diskuter spørsmålene. Trekk inn både pliktetikk, konsekvensetikk og dydsetikk i svaret (s. 293-296). I denne oppgaven kan det også være aktuelt å trekke inn spørsmål om internasjonal fattigdom og sosial rettferdighet.

Spørsmålene kan også gjøres til gjenstand for klassedebatt i plenum med to ordstyrere og to innledere.

3.) a) Aftenposten gikk i sin leder 4. februar ut mot et tiggeforbud. Les denne lederen (gjengitt under). Hva er hovedargumentet mot Regjeringens forslag? Hva slags andre grunner er det Aftenposten legger vekt på?

b) I en kommentar til at Regjeringen trakk tilbake forslaget sitt, slo Aftenpostens Per Anders Madsen fast: "Å kaste den barmhjertige samaritan i fengsel? Det går bare ikke, heller ikke i verdens rikeste land" (publisert 5. februar, se lenke under). Lignelsen om den barmhjertige samaritan er den mest kjente moralske eksempelfortellingen i kristendommen. Les denne fortellingen (s. 343 i læreboka). Hvorfor tror du Madsen trekker fortellingen fram i forbindelse med forslaget om nasjonalt tiggerforbud? Hvilket sentralt trekk ved kristen etikk er det forslaget støter mot? (Se også første avsnitt på s. 90 i læreboka.)

c) Den hinduiske fortellingen om kong Rantideva som settes på prøve av gudene, aktualiserer tigging som fenomen. Les fortellingen (s. 351 i læreboka). Hvordan tas tigging og det å gi til tiggere opp i denne fortellingen?

4.) Oppgave i samarbeid med norskfaget:

Er det tillatt eller forbudt å tigge i din kommune?

Skriv et debattinnlegg til lokalavisa der du enten støtter/tar til orde for å innføre et forbud eller kritiserer innføringen av/tar til orde for å avskaffe et forbud. I debattinnlegget skal du argumentere etisk, det vil si at du må begrunne hvorfor det bør være forbudt/være tillatt å tigge. Trekk inn verdier du mener bør være grunnleggende i vårt samfunn og vis til i alle fall en av de etiske modellene (se oppgave 2 over).

 

AFTENPOSTEN, 4 FEBRUAR 2015:

LEDER

Skal Norge være et land der man blir fengslet for å be om hjelp? 

SKAL NORGE VÆRE et land der man kan bli fengslet for å be om hjelp? Ti år etter at Europa ble åpnet mot øst og ni år etter at den skammelige løsgjengerlovens tiggeparagraf ble opphevet i Norge, foreslår Regjeringen å sette folk i fengsel for å tigge. I verste fall kan man bli fengslet for å "rette en hånd eller en pengebeholder, som for eksempel en kopp, boks eller hatt mot en person, sitte eller stå stille med en pengebeholder eller sitte, stå eller gå med et skriv". Slik er det presisert i det mest omfattende av de to forslagene i høringsbrevet.

Høringsbrevet inneholder også absurde forslag. I tillegg til å ville fengsle tiggere, vil regjeringen også kriminalisere det å gi en tigger skyss, mat eller overnatting, så sant det ikke skjer i regi av en veldedig organisasjon.

HØRINGSBREVET mangler derimot en vurdering av hva forslagene vil koste i form av økt belastning på retts- og fengselsvesen. Det kan raskt bli nødvendig å leie flere fengselsplasser i Nederland.

 Det kan raskt bli nødvendig å leie flere fengselsplasser i Nederland

Regjeringen skiller mellom organisert tigging og generell tigging. Skillet er uklart og vanskelig, siden det ser ut som om alle former for hjelp ansees som organisering. I praksis vil teksten om organisert tigging spesielt ramme tiggere som er del av en gruppe, mens det mest ekstreme forslaget rett og slett vil kriminalisere det å be fremmede om hjelp.

Siden sommeren har det vært fritt frem for kommunene å vedta lokale tiggeforbud. Men knapt noen har funnet det bryet verdt å innføre forbud.

TIGGING ER først og fremst et problem for den som tigger. Likevel kan ingen kan lukke øynene for at tiggingen flere steder fører med seg forsøpling av offentlige områder, ordensforstyrrelser, truende adferd, tyverier, menneskehandel og andre former for grenseoverskridende organisert kriminalitet.

Men det meste av dette utøves av enkeltmennesker, ikke av tiggere som gruppe. Den enkelte tigger kan selv være offer for menneskehandel eller andre former for organisert kriminalitet. Og ofre skal beskyttes, ikke fengsles.

Det finnes lover mot organisert kriminalitet og menneskehandel. Tyveri er straffbart. Politiet kan gripe inn mot trakassering, ordensforstyrrelser og forsøpling. Det er ulovlig å overnatte i parker og gater.

Vi har mer enn nok lover som kan beskytte oss mot ulempene ved tigging

VI HAR MER ENN NOK lover som kan beskytte oss mot ulempene ved tigging. Men lover fungerer bare hvis de blir brukt. Det har oslopolitiet vist oss, med sin målrettede innsats mot lommetyverier. De siste to årene har slike tyverier sunket med 44 prosent i hovedstaden.

Slik ser vi at samfunnet kan beskytte seg, uten å synke så dypt at man setter fattigfolk i fengsel. Få, om noen, tigger for moro skyld. Et forbud handler ikke bare om jus, men også om etikk.

Regjeringen ønsker et nasjonalt tiggeforbud. Men det er bare i Fremskrittspartiet og Senterpartiet man har funnet helhjertet støtte til forbud. Høyre og Arbeiderpartiet er splittet, Erna Solberg stemte mot forbud i 2012. Bare i Venstre, KrF og SV er det klar stemning mot forbud.

NORGE HAR FLERE justispolitiske utfordringer. Tigging er ikke en av disse. Tigging er først og fremst et sosialpolitisk problem. I et sivilisert samfunn kan man hverken kaste folk i fengsel fordi de ber om hjelp, eller fordi de bare ønsker å hjelpe.

Nettressurser

Cappelen Damm