TERROREN I PARIS

10.01.2015

Angrep på ytringsfrihet og religiøst mangfold

Onsdag 7. januar ble det franske ukemagasinet Charlie Hebdo rammet av et terrorangrep som tok livet av 12 mennesker. Brødrene Chérif og Said Kouachi brøt seg inn i lokalene i Paris og skjøt og drepte redaksjonsmedlemmer.

Fredag 9. januar ble det jødiske miljøet i Paris rammet. Amedy Coulibaly gikk inn i et supermarked for koshermat og tok kundene som gisler. Da politiet gikk til aksjon, ble fire av kundene drept. Det ble også Coulibaly. I en annen politiaksjon samme dag ble begge brødrene drept.

Det er nå klart at det har vært kontakt mellom Kouachi-brødrene og Coulibaly. Det ser ut til at gjerningsmennene har levd som småkriminelle på kanten av samfunnet og senere blitt religiøst radikalisert og gått inn i ekstreme islamistiske miljøer. Mens brødrene har forbindelser til Al-Qaida i Jemen, har Coulibaly vist sympatier for IS i Syria og Irak.

I Frankrike er det lang tradisjon for satire som latterliggjør maktpersoner og maktinstitusjoner. Karikaturtegninger er en form for satire som også mange norske aviser har trykket i årevis. Charlie Hebdo trykker politisk satire, lenge har tegnere her også bedrevet religionskritikk. Maktpersoner i jødedom, islam og kristendom har blitt hengt ut, og Charlie Hebdo har drevet gjøn med religiøse trossannheter. For eksempel feiret bladet loven om homofilt ekteskap i Frankrike med å vise Faderen, Sønnen og Den hellige ånd praktisere sex på forsiden. Den katolske kirke i Frankrike hadde da tidligere gått ut mot den nye loven. Bladet har trykket flere karikaturtegninger av profeten Muhammad. I 2012 kom spesialnummeret «Charia Hebdo» der profeten Muhammad i en snakkeboble på forsiden uttaler: «100 piskeslag hvis du ikke ler deg i hjel». På en av forsidene i 2013 er en IS-kriger i ferd med å hogge hodet av det som viser seg å være profeten.

Mens flere terrorangrep utført av voldelige islamister i Vesten har vært rettet mot befolkningen på t-baner og busser, rammer disse angrepene spesielt to grupper: satiretegnere og den jødiske befolkning i Paris. På den måten er terroren et konkret angrep på ytringsfriheten og på det religiøse mangfoldet. Samtidig er formålet med all terror å spre frykt og skape usikkerhet i hele sivilsamfunnet.

I Frankrike har antijødiske og antimuslimske holdninger blitt et økende problem de siste årene. Det høyreekstreme, nasjonalistiske partiet Nasjonal Front har tatt opp i seg begge holdningene samtidig som partiet vinner stadig flere tilhengere.  Antijødiske holdninger har også vokst i muslimske miljøer. Det er drøyt 300 000 franske jøder og nærmere 5 millioner franske muslimer (Pew Forum). Dette gjør Frankrike til det landet i Europa med den største jødiske og muslimske befolkningen. Terroren nå var direkte rettet mot den jødiske befolkningen. Samtidig er den muslimske befolkningen både direkte og indirekte rammet. Kouachi-brødrene drepte en fransk politimann som var muslim. Det samme var en av arbeiderne på det jødiske supermarkedet som hjalp flere av kundene med å skjule seg. Nå er mange muslimer bekymret for at de antimuslimske holdningene skal gripe ytterligere om seg. Oppgaven til franske myndigheter og det franske samfunnet framover er å sikre tryggheten til alle grupper. Søndag 11. januar samlet om lag 3,7 millioner mennesker seg i brede folkemarkeringer mot terroren i Paris og andre franske byer. Dette kan forhåpentligvis være en viktig begynnelse. 

I samme verden tar opp «Mangfold som etisk og filosofisk utfordring» på s. 331-339. Flere avsnitt her kan bidra til å arbeide med dette stoffet i klassen. Ulike former for islamisme og islam i Vesten er behandlet på s. 127-129.

Mulige oppgaver til dette stoffet (kan gjerne løses i grupper):

1.) Tenk deg at du er i skoene til en jødisk ungdom, en muslimsk ungdom og en ung satiretegner i Paris akkurat nå. Hvordan tror du de opplever situasjonen i byen? Hva tror du hver av dem er mest redd for?

2.) Mange terrorister, blant dem også radikale islamister, har en målsetting om å styrke fiendebilder og skjerpe konflikter mellom ulike grupper. Libaneseren Amin Maalouf snakker i denne sammenhengen om «identitet som dreper», se s. 332 i læreboka. Les lærebokas omtale av Maalouf. Hva mener han med uttrykket? Hvordan kan det kaste lys over terroren i Paris? Diskuter her både terroren rettet mot Charlie Hebdo og mot det jødiske miljøet i byen. Hvordan kan man best møte "identitet som dreper"?

3.) Hva kjennetegner radikal islamisme som terroristene i Paris har uttrykt støtte til? Hva skiller radikale fra moderate islamister? Hva kjennetegner mange europeiske muslimers syn på religion og politikk? (Se læreboka, s. 127-129.)

4.) Både i Frankrike og i Norge er det en bred og kraftig fordømmelse av terroren. Reaksjonene etterpå viser at ytringsfriheten står sterkt. Men selv om de aller fleste vil forsvare ytringsfriheten, er det ulike syn på hvordan den best praktiseres. I læreboka er dette temaet behandlet på s. 337-338. Her refereres det særlig til to syn. Les disse sidene.

Per Edgar Kokkvold ønsker en videst mulig praktisering av ytringsfriheten. Hva er hans argumenter for det? Andre er opptatt av at det ikke er sikkert det er klokt å offentliggjøre alt som er tillatt å trykke. Hva er argumentene for et slikt syn? Hvordan mener dere ytringsfriheten bør praktiseres i et samfunn som vårt? Diskuter spørsmålet i klassen.

5.) I dag er mange, også i vårt eget land, bekymret for at ungdom skal havne i ekstreme miljøer som er villige til bruke terror. Hvordan kan en slik radikalisering best forhindres? Hva kan den enkelte gjøre, for eksempel ungdommer? Hva kan norske myndigheter gjøre?

(Oppgave 4 og oppgave 5 på s. 341 i læreboka tar også opp spørsmålet om ytringsfriheten og dens grenser.)

Nettressurser

Cappelen Damm