REKORDMANGE I KLIMAMARSJ

25.09.2014

Mobilisering foran klimatoppmøte

Tirsdag 23. september samlet FNs generalsekretær Ban Ki-Moon verdens ledere til et kortvarig klimatoppmøte i New York. Søndagen før deltok mer enn 100 000 mennesker i en klimamarsj i samme by, dette er den hittil største mobiliseringen for en mer offensiv klimapolitikk. Tilsvarende demonstrasjoner ble arrangert i mange andre byer.

Toppmøtet fant sted i en situasjon der alle forsøk på å få på plass overnasjonale klimaavtaler har strandet. Sist gang topplederne møttes var i København i 2009, og dette møtet ble av politiske kommentatorer omtalt som en fiasko. Målsettingen nå er å få på plass en forpliktende klimaavtale i Paris i 2015, men forventningene er moderate. De to viktige industrilandene Canada og Australia har meldt seg ut. USA som lenge har hatt de høyeste utslippene av klimagasser, har vært lite villig til å gå inn på forpliktende avtaler. Kina som nylig klatret opp på den globale utslippstoppen, vil bare være med hvis de gamle i-landene tar de største byrdene. Kineserne snakker om «felles, men ulikt ansvar.»

Likevel er det en forsiktig optimisme å spore. Det er stadig flere bedrifter og enkeltland som iverksetter tiltak som reduserer utslipp av klimagasser. Dette gjelder også USA, som har redusert sine utslipp med 10 prosent siden 2005, mens økonomien har vokst med 12 prosent. Så er det grunn til å legge til at amerikanerne fortsatt er blant dem som slipper ut aller mest CO2 per innbygger. Et annet positivt trekk er at det i 2013 globalt sett ble investert mer i fornybar energi enn i fossil energi som forårsaker CO2-utslipp ved forbrenning. (Aftenposten, 25.9.14, se lenke under.) Den globale folkelige mobiliseringen i september viser at utålmodigheten stiger, det er også et godt tegn, når konkret politisk handling er påkrevet.

Verdens klimaforskere har et stadig bredere vitenskapelig grunnlag for å beskrive den trusselen som enhver elev i norsk skole kjenner til. Oppsummert: Det er overveiende sannsynlig at store utslipp av klimagasser, først og fremst CO2, fører til global oppvarming som vil forverre livsvilkårene mange steder på kloden. Mange områder merker allerede økt ekstremvær, tørke og flom og på sikt vil trolig havet stige og gjøre mange øyriker ubeboelige.

Samlet sett går verden fortsatt i gal retning. Klimaforskerne har vært tydelige på at det er viktig å unngå en global oppvarming på mer enn to grader. Hvis dette såkalte togradersmålet ryker, vil konsekvensene blir radikalt verre. Til sammen har verden nå sluppet ut rundt to tredjedeler av all CO2 av den kvoten som vil skape en temperaturstigning på to grader. Men totalt sett fortsetter utslippene å øke. I fjor økte utslippene med 2,3 prosent på verdensbasis. I år vil de trolig vokse enda mer (Glen Peter, Cicero Senter for Klimaforskning, Klassekampen, 23.9.14).

Etikk handler om å verne om og fremme det gode livet, både for enkeltmennesker, samfunn og for kloden. Derfor er klimatrusselen et etisk spørsmål. Rettferdighet regnes som en viktig etisk verdi, og mange peker på det moralsk urettferdige i at det er de fattigste landene som rammes hardest av klimaendringene. De har mindre ressurser enn de rike landene til å sette i gang mottiltak og tilpasninger som reduserer skadene. Stadig flere tar i dag til orde for en etikk som omfatter både annet liv på kloden og kommende generasjoner. De viser til at verken dyr, planter eller våre etterkommere har ansvar for det som skjer nå, men de må likevel betale for konsekvensene.

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET:

1.)   Om etikk: Les om etikk i innledningskapittelet på s. 15-16 i I samme verden. Forklar begrepene etikk og moral, verdier og normer.

2.)    Les om klimatrusselen på s. 303-304.

Hva gjør klimatrusselen til en etisk utfordring og hvorfor er denne utfordringen så krevende å håndtere? Samtal om det siste spørsmålet i klassen. (I læreboka er flere etiske teorier trukket inn for å belyse dette spørsmålet . De er nærmere beskrevet på s. 292-296.)

3.) Mer enn 100 000 deltok i demonstrasjonen på Manhattan, men enda flere newyorkere lot være. Mange både i USA og også i vårt eget land ser ikke ut til å være så opptatt av klimaspørsmålet.

a) Er dette en viktig politisk sak? Begrunn svaret.

b) Finn ut hvordan Norge som nasjon møter klimatrusselen. (Her kan gjerne to interesserte elever settes på saken til neste gang og komme tilbake til klassen med en oppdatering.) Hva er Norges ansvar i dette spørsmålet? Gjør Norge for mye, tilstrekkelig, for lite?

c) Diskuter spesielt Hans Jonas reformulering av Kants kategoriske imperativ (s. 304). Har vi et individuelt ansvar for å følge en slik regel? Hvordan ville det i så fall slå ut i ditt /deres konkrete hverdag? (Flere klimakalkulatorer på nettet gjør dette spørsmålet helt konkret, se lenke under, for et eksempel. Det er en bra måte å bevisstgjøre seg på eget/familiens forbruk)

Nettressurser

Cappelen Damm