FRANKRIKE FÅR BEHOLDE FORBUD MOT ANSIKTSSLØR

15.08.2014

Dette vedtok Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i sommer.

Frankrike innførte et forbud mot ansiktsslør som burka og niqab (dekker hele ansiktet og har en åpning eller et gitter for øynene) på offentlige steder i 2011. Det var en anonym fransk kvinne som brakte forbudet inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). Kvinnen opplevde forbudet som diskriminerende og mente det brøt med både religionsfriheten og ytringsfriheten. I sitt vedtak 1. juli i år gav EMD henne altså ikke medhold. Men domstolens vedtak er ingen ubetinget støtte til franske myndigheter som bl a har argumentert ut fra hensynet til likestilling. EMD slår fast at dette i seg selv ikke er noe argument når kvinnene har valgt å dekke til ansiktet. Myndighetene hadde heller ikke sannsynliggjort at ansiktsslør utgjorde en sikkerhetsrisiko for samfunnet.

EMD er i sin dom opptatt av at et inngrep i borgernes frihet må tjene et legitimt formål. Hvilket formål kan det være? De franske myndighetene har pekt på at borgerne må ha mulighet til å være i kontakt med hverandre og leve sammen i et samfunn. Denne muligheten mener de blir truet når borgere dekker til ansiktet. Dette hensynet aksepterte domstolen som relevant og derfor vant den franske kvinnen ikke igjennom med sin sak. Likevel spør EMD om ikke et forbud er en urimelig streng reaksjon. Et overordnet hensyn vil nemlig alltid være individets frihet. Men i saker som dette, der det er gode grunner til uenighet, åpner EMD for at enkeltland kan utvise skjønn. Derfor får Frankrike beholde forbudet. (Se Geir Ulftsteins debattinnlegg i Aftenposten 1. august i år, lenke under.)

I Norge er det ikke forbudt å gå med ansiktsslør på gata. Men mange steder er det innført forbud i bestemte sammenhenger, for eksempel i undervisningsituasjoner. I Oslo-skolen, for eksempel, er det et krav at ansiktet skal være synlig i timene, her er både ansiktsslør og finlandshetter forbudt. På den andre siden fikk en professor ved Universitetet i Tromsø ikke støtte fra ledelsen da han ikke aksepterte at en student bar ansiktsslør på hans forelesning. For å kunne drive en dialogorientert undervisning, trengte han å se ansiktet, mente han. Ledelsen mente et forbud kunne true den akademiske friheten (se intervju i NRK-dokumentar, lenke under).

På Stortinget har det ikke vært flertall for noe forbud mot ansiktsslør, men enkelte politikere fra Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har i sommer tatt til orde for å innføre et forbud.

Det er først og fremst i islam at ansiktssløret har fått en religiøs begrunnelse, men dette er omstridt. I mange tradisjonelle, muslimske samfunn har det vært et prinsipp at kjønnene skal leve atskilt. En måte å tolke dette på, er å hevde at kvinnen skal dekke seg helt til når hun går ut i det offentlige rom dominert av menn. Men i mange muslimske samfunn har kvinner aldri dekket til ansiktet. Å kreve at kvinner bærer ansiktsslør, er en tolkning av religionen som har støtte fra et lite mindretall av verdens muslimer.

Les om kjønn , religion og makt på s. 26 i I samme verden (avsnittet «sosial organisering»).

OPPGAVER TIL DETTE STOFFET (DET ER MULIG Å GJØRE EN ELLER FLERE AV DEM):

1.)    Hvilke menneskerettigheter handler denne saken om? Hent gjerne fram FNs menneskerettighetserklæring (se lenke under) og finn de mest relevante rettighetene som taler for og mot et forbud mot ansiktsslør.

2.)    Det blir feil å forby alt man ikke liker. Dette er et argument som blir brukt av enkelte som er mot et forbud, men også er skeptisk til bruk av ansiktsslør. Er argumentet holdbart? Diskuter.

3.)    Denne saken berører forholdet mellom kjønn og religion. Det er et viktig tema i faget religion og etikk. I innledningskapittelet er det omtalt på s. 26 i avsnittet «Sosial organisering». Her blir blant annet begrepet definisjonsmakt brukt. Hva er det? Hvordan kan dette begrepet brukes til å kaste lys over debatten om ansiktsslør?

4.)    På side 133 er det gjengitt et kunstverk av palestineren Laila Shawa som selv er fra Gaza.

a)     Bruk spørsmålene til bildeanalyse bakerst i boka, s. 368 og analyser dette bildet. («Fatimas hender» er fra 1989, kunstverket er akryl malt på lerret, 76x102cm).

b)      Under har vi oppgitt en lenke til et intervju med kunstneren der hun blant annet kommenterer bruk av ansiktsslør i religionen. (Her er det også flere andre bilder av kunstneren gjengitt.) Hvordan forklarer Laila Shawa at denne bruken har økt blant palestinske kvinner de seneste tiårene? Hva er hennes eget syn på bruk av ansiktsslør?

5.)    I NRK-dokumentaren Niqab på norsk følger journalistene to kvinner, en i Sarpsborg og en i Tromsø, som har valgt å gå med niqab i Norge. Her blir ulike sider ved niqabbruken berørt, også spørsmålet om forbud i undervisningssituasjoner.

Se filmen og gjennomfør en filosofisk samtale (se forslag til retningslinjer bakerst i boka, s. 368) med utgangspunkt i følgende spørsmål:

Er bruk av ansiktsslør en trussel mot demokratiet eller er det forbud mot ansiktsslør som truer det?

Nettressurser

Cappelen Damm