Helena Blavatsky kom fra en russisk adelsfamilie i Ukraina. Bare 17 år gammel giftet hun seg, men forlot sin mann etter noen måneder og reiste til Konstantinopel. De neste 25 årene av hennes liv finnes det ikke entydige, pålitelige beskrivelser av, men det ser ut til at hun reiste mye i Europa, Midt-Østen og Amerika. Blavatsky er en myteomspunnet person, og selv fortalte hun eventyrlige historier om reiser til mange kontinenter. Hun skulle blant annet ha mottatt okkulte innvielser under et flerårig opphold i Tibet. I 1873 traff hun amerikaneren Henry Steel Olcott i New York. På denne tiden var det stor interesse for spiritisme etter at søstrene Fox i 1848 mente å ha fått kontakt med avdøde slektninger som viste seg ved bankelyder og andre tegn på tilstedeværelse. Blavatsky var selv et egnet medium for åndekontakt, og historiene er mange om mystiske fenomener som oppstod i hennes nærhet.
Blavatsky og Olcott startet etter hvert en liten klubb der de ønsket å undersøke spiritistiske og okkulte fenomener. Under et slikt klubbmøte ble Teosofisk Samfunn stiftet den 17. november 1875. Olcott ble valgt til samfunnets første president og organisator, mens Blavatsky var den som i all hovedsak kom til å stå for utleggelsen av den teosofiske læren. I begynnelsen var de særlig opptatt av spiritisme og å undersøke de okkulte lovene bak dette fenomenet. Etter hvert ble imidlertid Olcott og Blavatsky mer opptatt av Østens religioner, etter at de kom i kontakt med oversettelser av tekster fra hinduisme og buddhisme som de mente inneholdt den dypeste visdom.
Møtet med de hindustiske og buddhistiske tekstene førte til at Blavatsky og Olcott dro til India i 1879. Bare etter noen måneder ble de initiert som buddhister på Sri Lanka. Etter hvert kjøpte de en stor eiendom i Adyar utenfor Madras, der de etablerte et teosofisk senter. I Adyar bygde de opp et stort bibliotek med skrifter fra alle verdens religioner. Senteret i Adyar eksisterer fremdeles i dag og det kommer mennesker fra hele verden for å følge ”The School of Wisdom” . Forskere benytter seg også av den store skriftsamlingen på biblioteket. Blavatsky reiste fra India i 1885 og bodde siden i England, mens Olcott ble i India resten av livet. Etter deres bortgang forsatte Teosofisk Samfunn å vokse. Under Annie Beasants ledelse fikk de særlig stor oppmerksomhet. Teosofisk Samfunn har senere vært preget av en rekke sterke, markerte kvinner både som ledere og medlemmer. Etter hvert har Teosofisk Samfunn delt seg i flere grener, delvis på grunn av personlige konflikter. Bevegelsen er nå ganske bortgjemt i mylderet av nyreligiøse grupperinger, men idemessig har teosofien hatt stor betydning blant annet for utviklingen av New Age. På verdensbasis har bevegelsen ca. 35.000 medlemmer.
Den teosofiske lære
Det som skulle bli den teosofiske læren, kommer hovedsakelig til uttrykk i Blavatskys store litterære produksjon, særlig i verkene "Isis Unveiled" (1877) og "The Secret Doctrine" (1887) som begge kan betegnes som ”okkulte klassikere”. Ifølge Blavatsky selv og andre teosofer ble ikke bøkene skrevet på tradisjonelt vis. Blavatsky hevdet å stå i kontakt med de såkalte mestrene, mahatmaene, også kalt Det Store Hvite Broderskap. Mestrene er personer som har kommet langt i åndelig utvikling og som gjennom mange liv har utviklet stor kjærlighet, visdom og innsikt. Av medlidenhet med menneskene vil de veilede og følge det som skjer på jorden og søker kontakt på forskjelllige måter. Både Buddha og Jesus regnes som en del av dette broderskapet. Blavatsky hadde særlig god kontakt med to av mestrene, Mahatma Motya og Koot Hoomi, som hun hevdet inspirerte til opprettelsen av Teosofisk Samfunn. Ifølge Blavatsky ga også mestrene henne all den informasjonen hun trengte når hun skrev. Olcott, som deltok i disponering av stoffet til bøkene, beskrev hvordan Blavatsky ofte kom i en transelignende tilstand og deretter kom tilbake med ny informasjon. Han hevdet at hun tok en del informasjon fra "The Astral Light" og at pennen også ble ført av mestrene.
Det underliggende temaet i "Isis Unveiled" og "The Secret Doctrine" er formidlingen av en gammel visdomstradisjon. Denne opprinnelige visdomstradisjonen, som Blavatsky mente å finne i den esoteriske kjernen i alle religioner inneholdt en universell og tidløs okkult vitenskap som hun så på som utgangspunkt for alle senere verdensreligioner og visdomstradisjoner. I skriftene sine tok Blavatsky i bruk doktriner og elementer fra mange tradisjoner, som egyptisk religion, gnostisisme, kabbalisme (jødisk mystikk), kristendom, hinduisme og buddhisme. Hun var særlig opptatt av mystiske retninger innen de forskjellige religionene. Blavatsky mente at hun drev en form for religionsforskning og hun ønsket hele tiden å bevise eksistensen av visdomsdoktrinen. Hun henviste derfor ofte til forskningsresultater fra fag som arkeologi, egyptologi, medisin og religionsvitenskap. Bøkene vakte oppsikt og ble en del diskutert i samtiden. Flere av datidens ”vitenskapmenn” reagerte blant annet sterkt på hennes bruk av deres forskningsresultater.
Det var særlig i de indiske religionene at den opprinnelige visdomsreligionen var synlig til stede, ifølge Blavatsky. India ble i det hele tatt symbolet på dyp visdom og hellighet og teosofene bidro i stor grad til en form for romantisering av Østen som senter for all opprinnelig visdom. De hinduistiske ideene om karma, reinkarnasjon og chakralæren er en sentral del av teosofien. Blavatsky skapte et eget religiøst system ved å forbinde indisk religion med blant annet nyplatonske og kristne forestillinger.
I den teosofiske lære er Gud en upersonlig kraft, tilstedværende i alt som er. Alt har i opprinnelsen utstrømmet fra det guddommelige og alle skapninger inneholder derfor en kjerne (monade) av det guddommelige. For mennesket er målet å vende tilbake til en tilstand av kosmisk, enhetlig bevissthet, tilbake til der det kom fra. På denne ferden blir det beskrevet hvordan mennesket blir født igjen og igjen i forskjellige universer og tidsaldrer. Det som styrer det hele er karmaloven. Både universet og mennesket har en syvdelt natur, noe som også er gjenkjennelig fra hinduistisk lære.
Videre påvirkning
Teosofisk Samfunn, Blavatskys skrifter og teosofiske ideer har hatt stor betydning. De har inspirert til opprettelsen av nye retninger som antroposofien, The Rosicrutian Fellowship, og teosofen Alice Bailey opprettet en egen gren, Arkanaskolen, som har hatt stor betydning for New Age - bevegelsen. Alice Bailey var den første som introduserte begrepet ”New Age” i 1920-årene. Hun skrev over 20 bøker som hun hevdet var inspirert av mesteren Koot Hoomi, også kalt tibetaneren. I disse bøkene, som blir lest av mange innenfor New Age, utdyper og viderefører hun på mange måter Blavatskys teosofi.
Teosofien har også blitt videreført gjennom Rudolf Steiner ( 1861-1925). Rudolf Steiner var først leder for Teosofisk Samfunn i Tyskland. Han reagerte derimot etter hvert på teosofiens fokus på opplyste mestre og alt det indiske, og ville heller fokusere på vestens religion og menneskeforståelse. Det førte til at han opprettet Antroposofisk Samfunn. Antroposofien er sterkt påvirket av teosofien i sin beskrivelse av menneskets mål som tilbakevending til den opprinnelige åndelige verden gjennom en rekke gjenfødsler som styres av karmaloven. Læren om chakraene og menneskets syvdelte natur er også sentralt i antroposofien.
Teosofisk Samfunn var den mest sentrale nyreligiøse grupperingen mot slutten av 1800-tallet. Det eksisterer fremdeles i dag, men er ikke en viktig aktør på den nyreligiøse arenaen. I Norge har Teosofisk Samfunn bare ca. 50 medlemmer. Men Blavatskys ideer lever tydelig videre blant dagens New Age-ere. Det er mange som henviser til hennes bøker. Innenfor New Age forsøker man også å knytte seg til gamle tradisjoner, esoteriske doktriner og fremmede kulturer, og mye av det okkulte grunnlaget fra teosofien er lett gjenkjennelig. Teosofiens panteistiske gudsbilde og menneskeforståelse finner vi også igjen.
I New Age er man også opptatt av å kombinere religion og vitenskap. Det er vanlig å ta i bruk forskningsresultater fra mange fag for å bevise religiøse sannheter. Den nye fysikken blir blant annet brukt for å bekrefte eksistensen av et holistisk verdensbilde. Innenfor New Age søkes det mot fremmede kulturer etter visdom og innsikt, mens vestlig kultur og vitenskap ofte blir kritisert for å være for reduksjonistisk og dualistisk.
Hos Blavatsky var India kjerneområdet for all opprinnelig visdom, og for de fleste i New Age-bevegelsen er også alt det indiske forbundet med dyp mystikk og spiritualitet. Teosofenes introduksjon og forståelse av de indiske begrepene karma, reinkarnasjon og chakralæren er sentrale innen New Ages forståelse av menneskets spirituelle utvikling.
Henvisning til kontakt med mestere og andre åndelige guider er vanlig innenfor New Age, noe som ble introdusert av Blavatsky. Flere hevder også å stå i kontakt med de samme mestrene som henne. Det er særlig kvinner som har denne kontakten, og mange bøker har også blitt skrevet på såkalt kanalisering. Så arven fra teosofene lever åpenbart videre.