Begreper
Abort, provosert:
å fjerne et foster i forbindelse med uønsket graviditet.
Abraham:
jødenes stamfar. Viktig i jødedom, kristendom og islam.
Advent:
(fra lat., forkortelse av adventus Christi, Kristi komme) de første fire ukene av kirkeåret, forbereder jul.
Aggada:
fortellingsstoff i jødedommens Talmud.
Agnostiker:
(gr. a, ikke, og gnosis, kunnskap) person som mener en ikke kan vite om det finnes en guddommelig makt.
Ahimsa:
(sanskrit, fravær av ønske om å skade) nøkkelbegrep hos Gandhi knyttet til ikke-vold.
Ahmadija:
bevegelse innenfor islam som ble grunnlagt på 1800 -tallet. Regnes vanligvis som ikke-muslimsk av både shia- og sunnimuslimer.
Aktiv dødshjelp:
å hjelpe et annet menneske med å dø, gjerne ut fra bestemte kriterier. Forskjellig fra passiv dødshjelp, som betyr å ikke sette inn livreddende behandling når et menneske er i ferd med å dø.
Alba:
(fra lat., hvit) den hvite prestedrakten.
allmenne prestedømme, det:
luthersk tanke om at enhver kristen er sin egen prest som kan møte Gud ansikt til ansikt.
Altertavle:
bilde plassert bak alteret i en kirke, gjerne med bibelsk motiv.
Amida:
aftenbønnen, inngår i tidebønnene i jødedommen.
Amitabha:
(sanskrit, grenseløst lys) den viktigste buddhaen i Det rene lands buddhisme.
Amulett:
gjenstand som bæres på kroppen som magisk beskyttelse mot sykdom, ulykker og trolldom.
Anatmam:
(sanskrit, ikke-sjel, ikke-selv) tanken om at et stabilt jeg er en illusjon. Viktig begrep i buddhismen.
Ansvar:
forpliktelsen til å stå til rette for noe.
Antikken:
600 f. Kr–400 e. Kr i den greske og romerske kultur.
Antisemittisme:
fiendtlige holdninger og handlinger rettet mot jøder fordi de er jøder.
Anvendt etikk:
etikk knyttet til konkrete spørsmål.
apostoliske suksesjon, den:
tanken om at det eksisterer en ubrutt rekke av biskoper tilbake til Jesus og apostlene. Viktig tanke i den katolske kirke. Også en del av den ortodokse kirke.
Apsis:
den fremre avrundede enden i et klassisk kirkerom.
Arhat:
munk som har oppnådd nirvana. Hellighetsideal i theravadabuddhismen.
Arrangerte ekteskap:
ekteskap der familiene er involvert i valg av partnere.
Artiritualet:
ildritual i hinduismen.
Arvesynd:
tanken om at Adam og Evas syndefall (se det) preger alle mennesker. Kjennetegner flere kirkesamfunn.
Ashram:
hinduisk senter for meditasjon og yoga.
Askese:
(gr. askesis, øvelse) streng livsførsel som innebærer å avholde seg fra mat, søvn og nytelse, ofte for å oppnå et religiøst mål.
Asket:
en person som lever strengt ved å avholde seg fra mat, søvn og nytelse, ofte for å oppnå et religiøst mål.
Ateist:
(gr. a, ikke, og theos, gud) person som benekter enhver form for gudstro.
Atman:
sjelen, det evige åndelige element i mennesket. Viktig begrep i hinduismen.
Avalokiteshvara:
(sanskrit, han som ser på verden med medlidenhet) en av de mest populære bodhisattvaene (se det) i mahayanabuddhismen.
Avatar:
en frivillig nedstigning av en Gud til jorda for å redde verden. Viktig tanke i hinduismen.
Ayatollah:
(fra arab., Guds tegn) ærestittel i shiaislam, brukt om framstående religiøse ledere.
Basilika:
(fra gr., kongelig): romersk forsamlingsbygg og søylehall, senere tilpasset kristne kirker.
Bergprekenen:
tale Jesus ifølge Matteusevangeliet holdt fra et fjell. Vekt på moralsk forkynnelse.
Bhagavadgita:
”Guds sang”, kjent hellig bok i hinduismen hvor hovedpersonen er guden Krishna.
Bibelen:
(gr. ta biblia, bøkene, boksamling) navn på kristendommens hellige skrift. Består av Det gamle testamentet (som svarer til Tanach, jødedommens hellige skrift) og Det nye testamentet (som handler om Jesus og de første kristne).
Biskop:
(gr. episkopos, tilsynsmann) en religiøs leder med ansvar for kirkens virksomhet i et større område, bispedømmet.
Bodhisattva:
person som gir avkall på nirvana for å få med alle. Hellighetsideal i mahayanabuddhismen.
Bokas folk
islams navn på tilhengere av religioner med bokåpenbaringer fra Gud. Jøder og kristne regnes med her. De tror ifølge islam på samme Gud som muslimer.
Bot:
syndsbekjennelse (skriftemål) etterfulgt av tilgivelse og botshandlinger. Sakrament i flere kirkesamfunn.
Brahma
skapergud i hinduismen.
Brahman:
den upersonlige, absolutte Gud i hinduismen.
Brahmin:
hinduisk prest.
Buddha:
(sanskrit, oppvåknet) ærestittel gitt Siddharta Gautama, grunnleggeren av buddhismen. Brukes om de som har nådd oppvåkning i buddhismen.
Bærekraftig utvikling:
utviklingen som skjer innenfor naturens tåleevne slik at den ivaretar egne behov, mennesker langt borte og senere generasjoner.
Bønn:
rite der mennesket vender seg mot det hellige.
C
test
Dalit:
betegnelse på de laveste kastene i hinduismen, de som bli regnet som urene.
Dannelse:
uttrykk for at menneskets personlighet, ferdigheter og holdninger formes i fellesskap med andre.
Dao:
(fra kin., vei) ifølge Laozi kraften som er opphavet til alt.
Darshan:
å se og bli sett av Gud i tempelet. Viktig del av det religiøse livet i hinduismen.
David:
Den største kongen i det gamle Israel. Knyttes til Salmenes bok, en samling religiøs poesi i Det gamle testamentet.
De ti bud:
moralske normer som innleder Moseloven i Det gamle testamentet (2. Mosebok 20, 1-17).
Definisjonsmakt:
et uttrykk for hvem som bestemmer hva noe er.
Den norske kirke:
luthersk kirkesamfunn som tre av fire nordmenn er medlemmer av.
Det allmenne prestedømme
luthersk tanke om at enhver kristen er sin egen prest som kan møte Gud ansikt til ansikt.
Det muslimske brorskapet
Islamistisk folkebevegelse grunnlagt i mellomkrigstidens Egypt. Har spredt seg til flere land. Utgangspunkt for både moderat og radikal islamisme.
Dharma:
(sanskrit, prinsipp, ordning) 1) i hinduismen den sosiale, biologiske og sosiale verdensordenen – rettigheter og plikter knyttet til klasse og livsstadium, 2) i buddhismen et navn på læren.
Dhikr:
ihukommelse av Gud. Rituell gjentakelse av bønner i sufismen.
Dhimmi:
(fra arab., beskyttet folk) betegnelse brukt på stillingen til jøder og kristne i en islamsk stat.
Dialog:
(fra gr., samtale) hos Platon en filosofisk samtale som føres for å oppnå innsikt. Brukt om samtaler som foregår på tvers av forskjeller av politisk, kulturell eller religiøs art.
Diaspora:
(fra gr., utspredelse) tilhengere av en religion som fortsetter å praktisere sin religion i et nytt land, jf. diasporamenigheter.
Disippel:
(fra lat., elev) navn i evangeliene på en som blir undervist av Jesus.
Djevel:
(gr. diabolos) Guds motstander, også kalt den onde, Satan, fienden, fristeren. Forestilling i flere religioner.
Dommens dag:
religiøs forestilling om at Gud dømmer levende og døde ved tidens slutt og gjør ende på all urett.
Dualisme:
(lat. dualis, det som inneholder to) oppfatning av det finnes to makter som står mot hverandre. Brukes også om menneskesyn der kropp og sjel er adskilte.
Dukha:
(sanskrit, utilfredshet) buddhistisk tanke om at alt liv har i seg en utilfredshet.
Dyd:
av å duge, en menneskelig ferdighet som utvikles i et fellesskap. De fire viktigste moralske dydene er ifølge Aristoteles rettferdighet, måtehold, mot og vennlighet.
Dydsetikk:
etisk modell som legger vekt på at veien til lykke er å utvikle dyder i et fellesskap (se dyd).
Døperen Johannes:
vekkelsespredikant som døpte Jesus. Innledet hans offentlige virksomhet
Dåp:
kristent ritual som består av neddykking eller overøsing av vann. Innvielsesritual og sakrament i flere kirker.
Eksistens:
(fra lat., stige ut, tre fram) å være til.
Eksistensialisme:
filosofisk bevegelse som framhever menneskets ansvar og valg som grunnlag for autentisk liv.
Ekstase:
(fra gr., å stå utenfor seg selv) å overskride seg selv i møte med det hellige.
Empati:
evnen til å leve seg inn i en annens situasjon.
Empirisme:
(gr. empeiria, erfaring) kunnskapssyn som vektlegger erfaringen som kilde til viten.
Engel:
(gr. angelos, sendebud) overnaturlige vesener med nær forbindelse til Gud. Forestilling i flere religioner.
Episkopal:
(lat., episkopos, biskop) kirke der biskopene har stor makt.
Esoterisk:
skjult lære og praksis som derfor ikke er allment tilgjengelig.
Estetiske uttrykk:
(gr. aisthetes, den som sanser) i religionsvitenskapen et navn på religiøse gjenstander og kunstverk som virker på sansene.
Etikk:
(gr. ethos, sedvane, skikk) moralfilosofi. Drøfter moralens grunnlag. Hvorfor er en handlemåte god og hva er et godt liv?
Etisk argumentasjon:
klargjøring og begrunnelse av hva som er den beste handlingen.
Etisk dilemma:
Valgsituasjon der ulike verdier står mot hverandre.
Etisk handel:
økonomisk handel som oppfyller bestemte etiske krav, for eksempel til arbeidsforhold og naturhensyn.
Euroislam
fornyelse av islam innenfor de europeiske demokratiene
Evangelium:
(gr., godt budskap) 1) navn på det kristne budskapet om frelseren Jesus Kristus, 2) fortellingssjanger som handler om Jesu liv med vekt på hans siste leveår.
Ex cathedra:
(lat., fra stolen) uttrykk for at paven taler på hele kirkens vegne.
Faste:
(norr. fasta, eg. fastholde religiøse forskrifter) praktisering av delvis eller fullstendig avholdenhet fra for eksempel mat og drikke for en bestemt periode. Praktiseres i ulike religioner.
Feminisme:
(latin, femina, kvinne) ideologi som vil avdekke undertrykking av kvinner for å frigjøre både kvinner og menn.
Ferming:
(lat. firmare, styrke) norsk ord for konfirmasjonen i den katolske kirke.
Filosofi:
(fra gr., kjærlighet til visdom) tankevirksomhet som med fornuftens hjelp vil avklare grunnlaget for at noe er som det er. Undring og kritikk er sentralt.
Filosofisk samtale:
hos Sokrates en samtale som har til formål å nå fram til sannheten.
Fiqh:
(fra arab., kunnskap, fornuft) rettslære i islam.
Fire edle sannhetene, de:
firedelt oppsummering av tilværelsens problem og løsning. Viktig del av buddhistisk lære.
Folkekirkelig:
betegnelse på retning innenfor Den norske kirke som legger vekt på sammenhengen mellom kirken og vanlige folks liv.
Folkelig religion:
Religion slik den blir praktisert av folk flest.
Forkynnelse:
tekster og taler med et religiøst eller ideologisk budskap.
Formålsårsak:
tanke hos Aristoteles om at alt har et formål, både levende og døde ting.
Fornuft:
evne til å trekke slutninger, avdekke misoppfatninger og se større sammenhenger.
Forsoning:
prosess der fiendskap og konflikt gjennom oppgjør erstattes av fred.
Forvalteransvar:
ansvar for å ta vare på noe. I kristendom, islam og jødedom er ansvaret å ta vare på det som er gitt av Gud. Benyttes ofte om miljøansvar.
Frelse:
frigjøring fra en problematisk situasjon. Hovedtema i flere religioner.
Frelseshistorien:
uttrykk for at den frelsende Gud handler i historien. Begrep i kristendommen, kan også brukes i jødedommen.
Fremmedgjøring:
begrep hos flere filosofer. Mennesket blir fremmed for seg selv for eksempel ved å legge noe av seg selv i Gud (Feuerbach) eller miste innflytelse over sin egen arbeidssituasjon (Marx).
Frihet:
fravær av tvang. Innebærer muligheten til å velge mellom handlingsalternativer. Frihet bestemmer mennesket som etisk individ med et selvstendig ansvar. Humanistisk verdi.
Fritenker:
på 1700-tallet brukt om en som tenkte uavhengig av kirkens autoritet. På 1800-tallet knyttet til ateistisk religionskritikk.
Fundamentalisme:
opprinnelig navn på bevegelse blant konservative amerikanske kristne på 1900-tallet. Vekt på bibeltroskap, personlig omvendelse, familie og misjon som fundamentale (grunnleggende) verdier. Senere brukt om tilsvarende bevegelser i andre religioner.
Føre-var-prinsippet:
slår fast at ved betydelig usikkerhet om en handlemåte er skadelig, bør den ikke velges.
Førmoderne:
forestillinger som ikke er påvirket av det moderne prosjektet som har preget Vesten fra opplysningstiden av.
Ganesha:
hinduisk Gud med elefanthode og menneskekropp, sønn av Shiva og Parvati.
Garbhagriha:
”livmorrommet” hvor hovedguden bor i et hinduisk tempel.
Getto:
avgrenset og noen ganger inngjerdet område i europeiske byer der jøder har måttet bo. I dag også brukt om boligområder i moderne storbyer dominert av en bestemt befolkningsgruppe.
Gjenfødsel:
troen på at man etter døden går videre til et nytt liv. Viktig forestilling i hinduisme, buddhisme og sikhisme.
Gjensidighetsprinsippet:
en fellesmenneskelig norm for hvordan vi skal forholde oss til hverandre. Formulert i ulike kulturer, i kristendommen som den gylne regel (se det).
Gregoriansk sang:
enstemmig, liturgisk sang. Videreføring av jødisk synagogesang i kristendommen. Inngår i klosterliv og gudstjeneste i den katolske kirke, til dels også i andre kirkesamfunn.
Grunnlagsetikk:
tar opp etiske grunnbegreper og vilkårene for etisk argumentasjon. Etiske modeller hører hjemme her.
Gud:
overnaturlig vesen eller makt. Gjenstand for tilbedelse i de fleste religioner. Skille mellom polyteisme, monoteisme og panteisme.
Guds rike:
fellesskapet mellom mennesker og Gud. Viktig element i Jesu forkynnelse.
gylne regel, Den:
grunnleggende moralsk norm i kristendommen. “Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.” (Mat 7,12)
Hadith:
(fra arab., fortelling, tradisjon) korte fortellinger om Muhammads sedvane (det han sa og gjorde), samlet og redigert i egne hadith-samlinger.
Hadsj:
pilegrimsreise til Mekka. En av islams fem søyler.
Haggada:
(fra hebr., fortelling) bok som leses under den jødiske festen pesach, og som inneholder historien om utferden fra Egypt.
Halakha:
(fra hebr., veien) den vei man som jøde skal følge. Lovstoffet i Talmud (se det).
Halal:
(arab.) det som er tillatt, for eksempel av matvarer. Begrep i islam.
Haram:
(arab.) det som er forbudt, for eksempel av matvarer. Begrep i islam.
Helgen:
hellig person. Viktig tanke i flere religioner.
Hellig:
(norr. heilagr, sunn, hel) noe adskilt fra det hverdagslige. Kjennetegnes av å være noe dyrebart og ukrenkelig som gir en opplevelse av helhet og livsmening, i religionene knyttet til kulten.
Hellige Trifon:
(ca. 1495-1583) ortodoks munk som spredte kristendommen blant samer i Russland og i Øst-Finnmark.
Hellige Ånd, Den:
navn på tredje person i den kristne treenigheten. Også kalt livgiveren og knyttes spesielt til kirken.
Helvete:
(norr. Hel, dødsriket, og viti, straff) evig straffested. Forestilling i flere religioner.
herredømmefrie samtale, Den:
en samtale der alle er åpne mot hverandre og ingen føler seg presset. Viktig begrep hos filosofen Jürgen Habermas.
Heteroseksualitet:
Seksuell tiltrekning mot en av motsatt kjønn.
Hijab:
(fra arab., slør, skille, forheng) brukes først og fremst om det skautet noen muslimske kvinner går med.
Himmelen:
Guds bolig. Forestilling i flere religioner.
historiske bibelforskningen, Den:
vitenskapelig studium av Bibelen som historisk tekst.
Hjertesutraen:
nøkkeltekst i mahayanabuddhismen, omhandler tomheten.
Holdning:
Innstillingen en har til en situasjon. Er et stabilt personlighetstrekk.
Holistisk Forbund:
livssynsforbund opprettet i 2002 med et nyreligiøst preg. Legger blant annet vekt på at alt henger sammen (holisme).
Holocaust:
(gr., brennoffer) nazistenes folkemord på jøder før og under andre verdenskrig (hebraisk: shoah – katastrofe).
Homoseksualitet:
seksuell tiltrekning mot en av samme kjønn.
Hulelignelsen:
nøkkelfortelling hos Platon som forklarer filosofi som frigjøring.
Human-Etisk Forbund:
livssynshumanistisk organisasjon i Norge.
Humanetiker:
navn på medlem av Human-Etisk Forbund, se livssynshumanisme.
Humaniora:
humanistiske fag på universitet og høgskole. Studerer mennesket som et skapende vesen i historie og samtid.
Humanisme:
(lat. humanus, menneskelig) setter mennesket i sentrum, 1) fellesarv knyttet til bestemte verdier, 2) navn på ståsteder innenfor religion og livssyn, jf kristen humanisme og livssynshumanisme.
Humanist:
tilhenger av humanisme, kan være religiøs humanist eller livssynshumanist.
Humanitetsformuleringen:
Du skal aldri behandle mennesker, verken deg selv eller andre, bare som et middel, men alltid også som et mål i seg selv. Formulering av det kategoriske imperativet (se det).
Id al-adha:
offerfest i islam som er en del av pilegrimsferden til Mekka, og som samtidig feires av muslimer over hele verden.
Id al-fitr:
fest i islam som avslutter fastemåneden ramadan.
Idé:
(gr. ideal, bilde, mønster) brukt av Platon om det som har virkelig eksistens.
Identitet:
(fra lat., det samme) den delen av en persons selvoppfatning som oppleves som spesielt viktig, ekte og typisk. Kan inneholde både sosiale, kulturelle og religiøse deler.
Idéverden:
hos Platon den egentlige virkelighet.
IHEU:
International Humanist and Ethical Union. Navn på internasjonal bevegelse som samler humanistiske organisasjoner uten tilknytning til religion.
Ikon:
(fra gr., bilde) hellig bilde i den ortodokse kirke.
Imam:
bønneleder innenfor sunnislam og leder for det islamske fellesskapet innenfor shiaislam.
Inkarnasjonen:
(lat. in, i, og caro, kjøtt) den kristne tanken om at Gud ble menneske da Jesus Kristus ble født.
Innenfraperspektiv:
ståsted innenfor en religion eller et livssyn. Utenfra sett er det mulig et stykke på vei å leve seg inn i dette perspektivet.
instrumentalistiske mistaket, Det:
å behandle mennesker som om de var ting.
Integritet:
(fra lat., uskadd, hel) uttrykk for menneskets frihet, uavhengighet og ukrenkelighet. Humanistisk verdi.
Islamisme:
politisk ideologi med mål om at islam skal prege hele samfunnet. Skille mellom moderate og radikale islamister.
Israelsfolket:
navn på Abrahams slekt.
Jen:
(fra kin.) velvilje, nøkkelbegrep hos Konfutse.
Jesu:
genitivform fra gresk som ble tatt opp i latin og senere brukt i flere andre språk, bl a norsk. Det heter derfor ”Jesu budskap", ikke ”Jesus´ budskap”.
Jesus:
(gresk form av hebr. Jesjua, Gud frelser) født ca 4 f. Kr. Vokste opp i Nasaret i Galilea. Døde i Jerusalem ca år 30. Kristne forstår Jesus som sann Gud og sant menneske og som verdens frelser.
Jihad:
(fra arab., anstrengelse) «den store Jihad» er menneskets indre kamp. «Den lille Jihad» innebærer væpnet kamp.
Jom Kippur:
den store forsoningsdagen i jødedommen, etterfølger nyttår.
Jul:
i kristendommen feiringen av Jesu fødsel.
Juleevangeliet:
Fortellingen om Jesu fødsel i Lukasevangeliet (Lukas 2, 1-20).
Kaba:
bygning i sentrum av den store moskeen i Mekka. Viktig symbol i islam.
Kali:
hinduisk Gudinne, knyttes både til død og beskyttelse av alt liv, forbundet med Shiva.
Kalif:
(fra arab., stedfortreder) navn på leder i islam etter Muhammads død.
Kalligrafi:
skjønnskrift som i islam ofte brukes til å skrive sitater fra Koranen. Også brukt i andre religioner, som jødedommen.
Kanalisering:
overføring av informasjon fra en oversanselig kilde til et menneske. Viktig i deler av dagens nyreligiøsitet.
Kanon:
(gr. målestokk, rettesnor) bøker som forener en religion eller et samfunn.
Kantor:
den som leder menigheten under bønn. Viktig i jødedommen, også brukt i kristendommen.
Karismatisk:
(gr. kharisma, gave) i kristendommen religiøst liv som vektlegger nådegaver som helbredelse, tungetale, profetisk tale og djevleutdrivelse.
Karma:
(sanskrit, handling, gjerning), konsekvenser av tanker og handlinger. Nøkkelbegrep i hinduisme, buddhisme og sikhisme.
kategoriske imperativet, Det:
en morallov som mennesket ut fra sin fornuft er forpliktet til å følge. Av filosofen Kant bl a formulert som universaliseringsprinsippet og humanitetsformuleringen (se disse).
katolske kirke, Den:
verdens største kirkesamfunn som samler halvparten av alle verdens kristne. Ledes av paven i Vatikanstaten i Roma.
Kausalitet:
(lat. causa, årsak) årsak-virkningsforholdet.
Kirke:
(gr. kyriakos, det som hører Herren til), 1) fellsskapet av alle kristne, 2) hellig hus i kristendommen, 3.) navn på de enkelte kirkesamfunnene.
Kirkemøte:
organ som avgjør lærespørsmål og gudstjenesteordninger i kristendommen. Kirkemøtene på 300-tallet vedtok blant annet trosbekjennelsen. I Den norske kirke i dag er Kirkemøtet som består av representanter for alle bispedømmene, øverste organ.
Klimatrusselen:
navn på sannsynlige, skadelige konsekvenser av drivhuseffekten, forårsaket av høye klimagassutslipp.
Klokskap:
etisk vurderingsevne (gr. fronesis). Ifølge Aristoteles forstår den kloke hvilke dyder (se det) som skal mobiliseres i en konkret situasjon.
Kloster:
bygning der munker eller nonner lever og bor.
Kommunitet:
fellesskap av munker eller nonner som lever sammen.
Komplementær:
utfyllende. Brukes gjerne om kjønnsroller i tradisjoner med et konservativt syn.
Konfirmasjon:
overgangsrite i kristendommen. Sakrament (se det) i den katolske kirke, praktiseres også i den lutherske kirke. Livssynshumanismen arrangerer humanistisk konfirmasjon.
Konfutsianisme:
kinesisk, religiøs tradisjon utviklet i forlengelse av Konfutses tenkning.
Konsekvensetikk:
etisk modell som legger vekt på konsekvensene i vurderingen av handlingen, mest kjent som utilitarisme (se det).
Konservativ jødedom:
jødisk retning som legger vekt på å overholde tradisjonen, men også på å tilpasse seg samfunnet rundt.
Koranen:
(fra arab., resitasjon) islams hellige bok.
Kosher:
(hebr. kasher, passende) betegnelse på det som er tillatt i jødedommen, først og fremst brukt om mat.
Krishna:
hinduisk Gud, en av de mest kjente av Vishnus avatarer (se det).
Kristus:
(fra gr., den salvede, oversettelse fra hebr., Messias) navn på Jesus som uttrykker den kristne troen på ham som frelser, se Messias.
Kritikk:
(gr. krinein, skjelne) vurdering og bedømmelse av noe.
Kritisk tenkning:
å vurdere tro, tanker, oppfatninger og praksis ved hjelp av fornuften. Humanistisk verdi.
Kult:
(lat. cultivare, dyrke) summen av de religiøse handlingene i en religion.
Kumbha Mela:
stor religiøs festival i hinduismen.
Kuppel:
halvkuleformet tak. Kjennetegner hellige bygninger i flere religioner.
Kurien:
sentraladministrasjonen i den katolske kirke.
Lakshmi:
hinduisk gudinne forbundet med lykke, Vishnus ektefelle.
Lekmann:
en kristen som ikke er prest. Brukes også om grasrota i andre religioner.
Li:
(fra kin.) kulturelle normer, nøkkelbegrep hos Konfutse.
Lineær:
(fr. linéaire, rettlinjet) beskrivelse av tidsforståelsen i jødedom, kristendom og islam. Både enkeltliv og kosmos er strukket ut på en linje mellom begynnelse (fødsel, skapelse) og en slutt (død, tidens slutt).
Lingam:
fallos, steinstatue som symboliserer mannlig kjønnsorgan, symbol på Shiva.
Liturgi:
(gr. tjeneste) navn på de faste leddene i den kristne gudstjenesten.
Livshjulet:
Uttrykk for at alt levende inngår i det samme kretsløpet av gjenfødsler (se samsara).
Livssyn:
helhetssyn på virkelighet, menneske og etikk. Alle religioner har et livssyn. Ikke-religiøse livssyn er livssyn.
Livssynshumanisme:
det livssynet Human-Etisk Forbund representerer (se humanisme).
Livssynsnøytrale seremonirom:
rom som ulike religioner og livssyn kan bruke til seremonier.
Livstolkning:
menneskets forsøk på å komme til rette med livets grunnleggende spørsmål. Inngår i religion, livssyn, filosofi og etikk.
Lotusstilling:
sittestilling for meditasjon hvor den venstre foten legges over det høyre låret og omvendt.
lutherske kirke, Den:
Kirkesamfunn opprettet på 1500-tallet med bakgrunn i reformatoren Martin Luthers kritikk av den katolske kirke. Den norske kirke er en luthersk kirke.
Læstadianisme:
pietistisk bevegelse på Nordkalotten med utspring i arbeidet til presten Lars Levi Læstadius på 1800-tallet.
Mahabharata:
kjent episk verk i hinduismen om krigen mellom Pandava-brødrene og deres fettere, sønnene til Dhritarasthtra. Består av 100 000 dobbeltvers.
Mahadevi:
modergudinnen i hinduismen.
Mahayana:
(fra sanskrit,den store farkosten) buddhisme i Øst- og Nord-Asia.
Mala:
hinduisk bønnekjede.
Mandala:
symbolske framstillinger av buddhistiske univers.
Mantra:
hellige stavelser og ord som inneholder kraft og visdom, brukt i ritualer og meditasjon blant annet i hinduisme og buddhisme.
Mantra:
hellig lyd, brukes i ritualer og meditasjon.
Maria:
Jesu mor. Viktigste helgen i den katolske og den ortodokse kirke.
Materielle uttrykk:
i religionsvitenskapen et navn på religiøse gjenstander og bygninger. Omfatter også estetiske uttrykk (se det) og hellige steder i naturen.
Medborger:
uttrykk for at alle har plikter og rettigheter overfor hverandre og har et felles ansvar for samfunnet.
Medina:
(fra arab., profetens by) navnet byen Yatrib fikk etter at Muhammad flyttet dit i år 622.
Mekka:
Muhammads fødeby, islams geografiske sentrum og viktigste pilegrimsmål.
Menighet:
religiøs forsamling.
Menneskerettighetene:
rettigheter som gjelder alle mennesker, dvs. de er universelle. Mest kjent er FNs menneskerettighetserklæring fra 1948.
Menneskesyn:
grunnleggende forståelse av mennesket. Inngår i et livssyn.
Menneskeverd:
menneskets grunnleggende og iboende verdi. Den fremste humanistiske verdien, begrunnes på ulike måter i religioner og livssyn.
Menora:
syvarmet lysestake som skal ha stått i jødenes tempel i Jerusalem.
Messehagel:
kort, ermeløs kappe som legges utenpå albaen under den kristne nattverdfeiringen. Fargen er bestemt av kirkeåret.
Messias:
(fra hebr., den salvede, gr. Kristus) kongetittel i jødisk tradisjon. Brukt om frelsesskikkelse i jødedom og kristendom. I kristendommen regnes Jesus som Messias. Ifølge jødisk tro har Messias ennå ikke kommet.
Mesusa:
sylinder med skriftord fra Toraen, festet til dørkarmen i jødiske bygninger og hjem.
Middelalderen:
400-tallet–1400-tallet i vesteuropeisk kultur.
Middelvei:
tanke i ulike tradisjoner om at den beste levemåten befinner seg mellom ytterpunktene.
Mihrab:
nisje i moskeen som viser retningen mot Mekka.
Minaret:
tårn på moské, herfra kalles det til bønn.
Minbar:
Prekestol i moskeen hvorfra imamen holder sin preken i forbindelse med fredagsbønnen.
Mindfulness:
oppmerksomhetstrening som har røtter i buddhismen.
Misjon:
(fra lat., utsendelse) virksomhet som vil utbre en religion.
Moderne tid:
i filosofihistorien perioden 1600-tallet–til i dag.
Moksha:
(sanskrit, frigjøring) frigjøring fra gjenfødsel i hinduismen.
Monoteisme:
(gr. mono, én, og theos, gud) troen på én Gud.
Monstrans:
skrin som nattverdbrødet i den katolske kirke oppbevares i når det skal vises fram.
Moral:
(lat. mos, sedvane, skikk) hva som er rett og galt å gjøre. Uttrykt i regler og normer. Også brukt om praktisk livsførsel, jf. moralen til en person eller samfunnsmoralen.
Moralfilosofi:
filosofisk gren som arbeider med etiske spørsmål.
Moralloven:
universell lov som alle har tilgang til i kraft av sin fornuft. Ifølge filosofen Kant er alle forpliktet til å følge moralloven (se kategoriske imperativ).
Moské:
(arab. masjid, sted der man kaster seg ned) muslimsk bønne- og forsamlingssted.
Murugan:
hinduisk Gud, sønn til Shiva, tilbes særlig i Sør-India og på Sri Lanka.
Mystikk:
(gr. mystikos, hemmelig, av myein, lukke, være taus) retning i ulike religioner som søker en umiddelbar, direkte opplevelse av tilværelsens dypeste virkelighet, av det hellige.
Mystikk:
(gr. mystikos, hemmelig, av myein, lukke, være taus) retning i ulike religioner som er orientert mot en umiddelbar, direkte opplevelse av det hellige.
Myte:
(gr. mythos, fortelling) bilderik fortelling som gir svar på eksistensielle spørsmål. Gud eller guder er gjerne involvert. Åpne for ulike tolkninger.
Nasjonalreligion:
religion som er spesielt knyttet til ett geografisk område. Er ikke misjonerende.
Natalitet:
hos filosofen Hannah Arendt et uttrykk for fornyelse, uventede åpninger som kan prege menneskelige fellesskap.
Nattverd:
(fra norr., kveldsmåltid) et rituelt måltid under den kristne gudstjenesten. Ble ifølge Det nye testamentet innstiftet av Jesus kvelden før han ble henrettet. Sakrament i flere kirker.
Naturalisme:
den oppfatning at alt som er til, kan reduseres til natur og naturlige årsakssammenhenger. Baserer seg på et naturvitenskapelig verdensbilde.
naturlige lov, Den:
tanke i kristendommen om at alle mennesker har etisk kunnskap på tvers av religion og kultur.
negative sinnsgiftene, De:
begjær, uvitenhet og hat. Regnes i buddhismen som hovedårsaker til menneskets lidelse.
New Age:
fra astrologi, forventning om en ny tid, Vannmannens tidsalder. Navn på nyreligiøs bevegelse.
Nirvana:
(fra sanskrit, utslokning) endelig mål i buddhismen. Den tredje av de fire edle sannhetene.
Norm:
(lat. norma, vinkel, rettesnor) moralsk grunnregel som verner om en verdi.
Normativ religion:
Religion slik den beskrives av dem som sitter med definisjonsmakten.
Nypaganisme:
nyreligiøs retning som søker tilbake til førkristne religioner.
Nyreligiøsitet:
religiøsitet og spor av religion utenfor etablerte religioner i moderne samfunn.
Nysjamanisme:
nyreligiøs retning som bruker elementer fra sjamanisme, som tromming, trommereiser og kraftdyr.
Nyskapelse:
det kristne håpet om at Gud skal gjenopprette skaperverket ved tidens slutt.
Nærhetsetikk:
etikk som er opptatt av makt og ansvar i nære forhold.
Nåde:
tanken om at Gud gir av sin godhet uten at den er fortjent.
offentlige samtalen, Den:
samtalen i politiske fora og medier (det offentlige rom). Har som mål å rette opp skjevheter og gjøre samfunnet bedre.
Ofring:
rite der mennesker gir et offer i gave til det hellige.
Okkultisme:
(fra lat., skjult) oppfatning om at det finnes en skjult virkelighet hvor alt henger sammen.
Olav den hellige:
(995-1030) norsk konge som spilte en sentral rolle i kristningen av landet.
ondes problem, Det :
spørsmålet om hvorfor det finnes ondskap og lidelse når Gud er allmektig og god.
Ondskap:
en villet ødeleggelse av andres liv.
Ondskapens banalitet:
hos filosofen Hannah Arendt tanken om at ondskap skyldes at man ikke tenker seg om.
Ordinasjon:
innvielse til kirketjeneste. Brukt om biskoper, prester og diakoner. Sakrament i den katolske og den ortodokse kirke.
Organist
Kirkelig ansatt som har til oppgave å spille orgel (se det), først og fremst under søndagsgudstjenesten. Har ofte et ansvar for all musikk i menigheten.
Orgel
fra (gr. organon) tangentinstrument. Det største av alle musikkinstrumenter. Tangentspillet styrer luftstrømmen til pipene med de markerte tonene. Vanlig inventar i lutherske kirkerom, men også brukt i andre kirkesamfunn.
Orientalske kirker:
kirker som brøt med den ortodokse kirke i år 451. Viktigst er den koptisk-ortodokse kirken i Egypt, den etiopiske kirke, den armenske kirke og den syrisk-ortodokse kirke.
Ortodoks jødedom:
jødisk retning som ser på Toraen som uforanderlig og legger vekt på en trofast etterlevelse av de religiøse lovene.
ortodokse kirke, Den:
(gr. orto, rett, og doxa, lære, praksis) egentlig flere kirker som sammen viderefører arven fra det kristne Konstantinopel. Legger stor vekt på gudstjenesteliv og ikoner.
Overgangsrite:
religiøse seremonier knyttet til overganger i livet, som fødsel, pubertet, samliv og død. Kalles også livsfaseriter.
Overlappende enighet:
filosofen John Rawls´ beskrivelse av at borgere med ulike helhetssyn må finne fram til felles verdier.
Pakt:
avtale mellom to parter, som regel med løfter og forpliktelser. Beskriver i jødedommen forholdet mellom Gud og hans utvalgte folk. I kristendommen kalles dette en gammel pakt som med Jesus er erstattet av en ny pakt mellom Gud og alle mennesker.
Panteisme:
(gr. pan, alt, og theos, gud) troen på at det guddommelige er i alt.
Paradoks:
(gr., para, ved siden av, og doxa, lære) et selvmotsigende utsagn. Er i religionene ofte likevel knyttet til mening (se hellig).
Parvati:
hinduisk Gudinne, Shivas kone, mor til Ganesha.
Patriark:
øverste leder i den ortodokse kirke.
Paulus:
kirkens første store misjonær, brevskriver og teolog. Døde trolig som martyr i Roma i år 62.
Pave:
(gr. pappas, lat. papa) leder i den katolske kirke og biskop i Roma. Apostelen Peters etterfølger og Jesu stedfortreder.
Pesach:
(fra hebr., gå forbi) jødisk fest om våren til minne om utvandringen fra Egypt.
Peter:
lederskikkelse blant Jesu disipler. Viktige leder i den tidlige kirken ved siden av Paulus.
Pietisme:
luthersk bevegelse som vektlegger den personlig erfarte omvendelsen. Har i Norge vært preget av en livsstil uten alkohol, kortspill og dans. I dag er slike krav mange steder myket opp.
Pilegrim:
(norr. pilagrimr, av lat. peregrinus, fremmed) troende som reiser til et hellig sted.
Pinse:
(gr. pentekoste, den femtiende (dag)) kristen høytid til minne om Den Hellige Ånds komme og kirkens grunnleggelse.
Pinsebevegelsen:
protestantisk kirkesamfunn fra begynnelsen av 1900-tallet som blant annet vektlegger lovsang og tungetale.
Pliktetikk:
etisk modell som legger vekt på at mennesket skal følge sin plikt. Mest kjent i filosofen Immanuel Kant (1724-1804) sin formulering av det kategoriske imperativ (se det).
Pluralistisk samfunn:
(lat. plures, flere) en samfunnssituasjon der ulike livsoppfatninger lever sammen.
Pluralitet:
(lat. plures, flere) mangfold.
Politikk:
(gr. polis, bystat) om styring av et samfunn. Politisk filosofi klargjør hva som er et godt styre.
Polyteisme:
(gr. poly, mange, og theos, gud) troen på flere guder.
Preken:
prestens tale over en bibeltekst i gudstjenesten. Del av kirkens forkynnelse.
Prest:
(gr. presbyteros) kristen leder som har til hovedoppgave å forkynne evangeliet og forvalte sakramentene.
Profan:
(fra lat., som er foran helligdommen) verdslig, ikke-religiøst.
Profet:
person som mottar og formidler videre budskap fra Gud.
Protestantisme:
kirkesamfunn som har brutt med den katolske kirke.
Pudsja:
det viktigste tilbedelsesritualet i hinduismen.
Puranatekstene:
hinduiske tekster som inneholder fortellinger om de viktigste gudene.
Påske:
(heb. pesach, gå forbi) kristen høytid til minne om Jesu død og oppstandelse fra de døde.
Qi gong:
(kin. qi, energi, og gong, ferdighet) kinesisk helsegymnastikk med 5000 år gamle røtter. Bygger på tanken om kroppens sirkulasjon av livsenergi.
Rabbiner:
religiøs leder i en jødisk menighet.
Rama:
hinduisk Gud, avatar (se det) av Vishnu, helten i eposet Ramayana.
Ramadan:
Islams niende måned hvor muslimer faster. Profeten Muhammad skal ha mottatt den første åpenbaringen fra Gud i denne måneden.
Ramayana:
kjent episk verk i hinduismen om helten Ramayana og kona Sita. Består av sju bøker.
Rasjonalisme:
(lat. ratio, fornuft) kunnskapssyn som vektlegger fornuften som kilde til viten.
Reformasjonen:
reformbevegelse på 1500-tallet som førte til opprettelsen av de protestantiske kirkene.
Reformjødedom:
jødisk retning som går langt i å tilpasse religionen til samfunnet rundt.
Religion:
(lat. religere, overholde, eller religare, binde sammen) 1) sammensatt fenomen som defineres på ulike måter. Knyttet til menneskets opplevelse av det hellige og noe som gir overordnet livsmening og tilhørighet. Finnes i alle kulturer og involverer en rekke dimensjoner, 2) navn på en religiøs tradisjon, for eksempel den jødiske religion.
Relikvie:
kroppsdel fra eller gjenstand forbundet med en hellig person.
rene lands buddhisme, Det:
retning i mahayanabuddhismen som særlig fokuserer på tro og hengivelse.
Renessansen:
1400-tallet –1600-tallet i den vesteuropeiske kultur.
Rite:
(lat. ritus, bruk) religiøs handling. Synonym til ritual.
Ritual:
(lat. ritus, bruk) religiøs handling. Synonym til rite.
Rosh hashana:
jødisk nyttår.
Sabbat:
ukens helligste dag i jødedommen. Varer fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag.
Sadhu:
mannlig asket i hinduismen.
Sadhvi:
kvinnelig asket i hinduismen.
Sakral:
(lat. sacer) hellig.
Sakrament:
(lat. sacramentum) kristne ritualer som er synlige uttrykk for Guds godhet. Knyttet til en materiell substans som f eks vann (dåp) eller brød og vin (nattverd). Synet på sakramentene varierer mellom kirkesamfunnene.
Salah:
den rituelle bønnen. En av islams fem søyler.
Salme:
bønner som blir sunget. Bakgrunn i Salmenes bok i Det gamle testamentet.
Salomo:
Davids sønn som skal ha vært konge da tempelet i Jerusalem ble bygget. Knyttes til visdomslitteraturen i Det gamle testamentet.
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn:
samarbeidsorgan for religioner og livssyn som ble opprettet i 1996.
Samisk kirkeråd:
ansvarlig organ for samisk kirkeliv i Den norske kirke.
Samsara:
(sanskrit, strøm) rekken av gjenfødelser som mennesket gjennomgår. Viktig tanke i hinduisme, buddhisme og sikhisme.
Samvittighet:
(lat. concientia) fornemmelse av hvorvidt en handlemåte er moralsk rett eller feil, jf god eller dårlig samvittighet.
Sanatana dharma:
(sanskrit, den evige lov, ordning) hinduenes navn på egen religion.
Sangha:
ordensfellesskapet av munker og nonner i buddhismen.
Sanskrit:
gammelt språk fra hinduismens tidligste tid.
Satyagraha:
å holde fast på sannheten. Hos Gandhi et uttrykk for passiv motstand.
Saum:
fasten i ramadan. En av islams fem søyler.
Sedermåltid:
symbolsk måltid i jødedommen som innleder pesach (se det).
Sekt:
lukkede religiøse fellesskap med sterke ledere.
Sekularisering:
en utvikling der religionens betydning for samfunn og enkeltmennesker svekkes.
Seremoni:
høytidelig utført symbolsk handling. Brukes både om religioner og livssyn. I Human-Etisk Forbund er det seremonier knyttet til navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd.
Shahadah:
trosbekjennelsen i islam. En av islams fem søyler.
Shakti:
(fra sanskrit, kraft) i hinduismen forbundet med kvinnelig kraft.
Shaktismen:
hinduisk retning som tilber ulike utgaver av Gudinnen.
Sharia:
(fra arab., veien til vanningsstedet) islamsk lov.
Shema:
(hebr., “hør”) trosbekjennelsen i jødedommen. Hentet fra Toraen, inngår i tidebønnene.
Shiaislam:
(arab. Shiat Ali, Alis parti) viktig retning i islam. Framhever Ali som profeten Muhammads etterfølger.
Shiva:
én av de tre hovedgudene i hinduismen, rommer både familieverdier og betydning av frigjøring.
Shivaismen:
hinduisk retning hvor man tilber guden Shiva.
Shruti:
(sanskrit, det som er hørt) betegnelse på de vediske tekstene i hinduismen.
Sinnelag:
motivasjonen en handling skjer på grunnlag av.
Sita:
hinduisk gudinne, Ramas kone.
Sjamanisme:
religiøst fenomen der sjamanen er en mellommann mellom mennesker og åndeverdenen. Kjennetegner blant annet førkristen samisk religion.
Sjel:
synonym til selvet, bevisstheten eller ånden. I europeisk kultur forstått som personlighetens sted. Platon regner sjelen som udødelig. Aristoteles knytter sjelen til livsevnen. I hinduismen knyttet til samsara, sjelevandring og moksha, sjelens forening med brahman.
Sjelevandring:
forestilling om at sjelen gjenfødes i et nytt liv etter døden.
Skandhaer:
fem elementer som mennesket består av, kropp, følelser, oppfattelsesevne, tenkeevne og bevissthet.
Skapelse:
religiøst navn på himmel og jord og alt liv som får fram at Gud har skapt det.
Skapertro:
troen på at en skaperkraft ligger til grunn for alt liv.
Skeptisisme:
grunnleggende tvil på om det er mulig å nå fram til sikker kunnskap.
Skjærsild:
(norr., skirsl, renselse) katolsk forestilling om at sjelen renses etter døden for å kunne møte Gud.
Skriftløs religion:
religion som utelukker viderefører tradisjonene muntlig.
Skriftreligion:
religion med hellige tekster.
Smriti:
(sanskrit, det som er husket) navn på de menneskeskapte tekstene i hinduismen.
Sokratisk ironi:
å gi inntrykk av uvitenhet for å få samtalepartneren til selv å nå fram til sannheten.
Solidaritet:
i arbeiderbevegelsen et uttrykk for å vise samhold. Brukes i dag om samfunnsborgernes vilje til å stille opp for andre grupper enn sin egen. Humanistisk verdi.
Spissborger:
et menneske som lar seg styre av omgivelsene. Betegnelse skapt av Kierkegaard.
Stoisisme:
filosofisk retning i antikken. La blant annet vekt på at alle mennesker har del i en guddommelig fornuft. Grunnleggende for tanken om menneskeverdet (se det).
Stupa:
hellig bygning som ofte inneholder relikvier etter Buddha.
Sufisme:
islamsk mystikk.
Sunniislam:
(ar. sunna, sedvane, skikk) hovedretning i islam. Framhever tradisjonen (sunna) etter profeten Muhammad.
Sunyata:
(sanskrit, tomhet) nøkkelbegrep hos filosofen Nagarjuna.
Svadharma:
”egenplikt” i hinduismen, knyttet til samfunnsklasse, alder og kjønn.
Syklisk:
(gr. kyklos, hjul, ring) beskrivelse av tidsforståelsen i hinduisme, buddhisme og sikhisme (se samsara).
Symbol:
(gr. symballein, kaste sammen) bilde eller tegn som peker på noe annet enn seg selv.
Synagoge:
(fra gr., forsamling) hellig bygning i jødedommen brukt til bønn og gudstjeneste.
Synd:
handling i strid med Guds vilje.
Syndefallet:
Adam og Evas brudd med Guds forbud mot å spise av kunnskapens tre i Edens hage.
Sønnen:
navn på den andre person i den kristne treenigheten. Sønnen er Guds Sønn, dvs. Jesus Kristus.
søyler, De fem:
religiøse plikter i islam, omfatter trosbekjennelsen, bønnen, fasten, pilegrimsreisen og den rituelle avgiften. Basert på utsagn av profeten Muhammad i Hadith (se det).
Tabernakel:
(fra lat., telt): navn på telt brukt under israelittenes ørkenvandring. Inneholdt paktens ark med Toraen. Oppbevaringssted for det innviede nattverdbrødet i det katolske kirkerommet.
Tai chi:
kinesisk bevegelseskunst med røtter i taoismen.
Talmud:
den muntlige Toraen, hellig boksamling i jødedommen som utdyper og fortolker Toraen (se det), består av aggada, fortellinger og halakha, lovstoff.
Tanach:
den jødiske bibelen.
Tantrisme:
praktiske metoder for å oppnå innsikt og frigjøring, fokusert på kropp og følelser.
Taoisme:
hovedretning i kinesisk filosofi og religion utviklet i forlengelse av Laozis tenkning.
Tara:
kvinnelig bodhisattva som blir tilbedt i tibetansk buddhisme. Står for omsorg og medlidenhet.
Teistisk:
troen på en personlig Gud.
Tempel:
hellig bygning i flere religioner, blant annet hinduisme og buddhisme. I jødedommen ble det i Jerusalem reist et tempel av kong Salomo. Etter at det andre tempelet ble revet i år 70 e. Kr. opphørte jødedommen som tempelreligion og levde videre i synagogene.
Teologi:
(gr. theos, gud og logos, lære) akademisk arbeid med en religiøs tradisjon som vurderer gyldigheten til de religiøse forestillingene i dag. Grunnleggende del av presteutdannelsen i mange kirkesamfunn.
testamentet, Det gamle:
39 bøker som utgjør første del av den kristne Bibelen. De samme tekstene som Tanach, den jødiske Bibelen, med en litt annen rekkefølge.
testamentet, Det nye:
27 bøker som utgjør andre del av den kristne Bibelen. Tekstene handler om Jesus og livet til de første kristne.
Theravada:
(fra sanskrit, de eldres lære) betegnelse på den sørlige buddhismen, den eldste og mest konservative retningen.
Therigatha:
”søstrenes sanger”. En samling på 73 korte dikt som skal stamme fra nonner i tidlig buddhistisk tradisjon.
Tipitaka:
(pali) ”de tre kurvene”, sanskrit: tripitaka. Den viktigste buddhistiske skriftsamlingen.
Toleranse:
holdning som gir plass til andre syn enn ens eget. Betyr ikke nødvendigvis aksept.
Toraen:
første del av Tanach, den jødiske Bibelen. Kan både betegne de fem Mosebøkene med loven som ifølge 2. Mosebok 19, ff ble gitt til Moses med de ti bud og en rekke andre regler, og hele den skriftlige og muntlige læren.
Toraruller:
skriftruller av pergament der Toraen er skrevet ned. Rikt dekorert, oppbevart i toraskapet i synagogen.
Totalitær:
holdning eller ideologi som krever total kontroll over alle livsområder, også privatlivet. Åpner ikke for mangfold.
Tradisjon:
(fra lat., gi videre) videreføring av religion eller kultur i flere generasjoner.
Transcendental:
kunnskap som går forut for erfaringen. Viktig begrep hos filosofen Kant.
tre juvelene, De:
buddhismens trosbekjennelse.
Treenighetslæren:
den kristne troen på at Gud er ett vesen og tre personer, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
Trosbekjennelse:
oppsummering av det sentrale trosinnholdet i en religion, i islam shahadah (se det), i kristendommen de oldkirkelige trosbekjennelsene.
Tungetale:
tale på et språk ingen forstår før det er tydet. Fenomen i flere religioner. I kristendommen blant annet kjennetegn ved pinsebevegelsen.
Universaliseringsprinsippet:
Du skal handle slik at grunnlaget for handlingen din kan gjøres til en regel for alle mennesker. Formulering av det kategoriske imperativet (se det).
Upanishadene:
siste del av de vediske tekstene i hinduismen.
Urfolk:
folkegruppe som har bodd lenge i ett bestemt område. Tradisjoner har gjerne blitt overlevert muntlig i generasjoner. Har mange steder blitt satt under press av storsamfunnet.
Utenfraperspektiv:
ståsted utenfor en religion eller et livssyn.
Utilitarisme:
konsekvensetisk modell som går tilbake til Jeremy Bentham (1748-1832) og John Stuart Mill (1806-73). Den handling er best som gir størst nytte for flest mulig. Nytte forstås som å fremme nytelse og unngå smerte.
Utviklingslæren:
Darwins biologiske teori om artenes utvikling.
Vadsjrayana:
(sanskrit, diamantfarkosten) navn på den nordlige buddhismen.
Veda:
(fra sanskrit, viten, kunnskap) hinduismens hellige, åpenbarte tekster.
Verdensborger:
uttrykk for at alle mennesker har et ansvar ikke bare for sitt eget samfunn, men også for verden man er en del av (se medborger).
Verdensreligion:
religion som er utbredt over store geografiske områder.
Verdi:
i etikken en grunnleggende oppfatning om det gode som styrer valgene våre.
Verdigrunnlag:
verdiene som en organisasjon eller et enkeltmenneske bygger på og vil handle ut fra.
Verdiparagrafen:
paragraf 2 i Grunnloven der det heter at “verdigrunnlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retstat og Menneskerettighederne.”
Vesak:
buddhistisk festival for å minnes Buddhas fødsel, oppvåkning og død.
Virkelighetsoppfatning:
syn på virkeligheten som omfatter både tid og rom. Inngår i et livssyn.
Vishnu:
én av de tre hovedgudene i hinduismen, har ti kjente nedstigninger til jorda for å opprettholde verdensordenen.
Vishnuismen:
hinduisk retning hvor man tilber guden Vishnu og hans nedstigninger.
Viten:
sann, begrunnet tro. Vanlig å vise til fornuften (rasjonalisme) eller erfaringen (empirisme).
Vulan:
buddhistisk minnefest for de døde.
Wicca:
nyreligiøs retning der heksen løftes fram som et ideal på kvinnelig religiøsitet som tidligere har vært forfulgt.
Yin og yang:
nøkkelbegreper i kinesisk tenkning. Yin uttrykker det mannlige, sterke, aktive og yang det kvinnelige, svake, passive. Laozi knytter styrken til yins mykhet og formelighet.
Yoga:
(sanskr. yuj-, spenne for) trening i kroppslig, verbal og mental selvkontroll i hinduismen. I Vesten navn på en gymnastikk med elementer fra hinduisk yoga.
Zakah:
den religiøse skatten. 2,5 prosent av årlig overskudd. En av islams fem søyler.
Zen:
(japansk, meditasjon) retning i mahayanabuddhismen som legger vekt på meditasjon og konsentrasjon.
Økologisk fotavtrykk
mål på det arealet som er nødvendig for at naturen skal kunne fornye de ressursene som forbrukes. Brukes om individer, byer, land.
Åpenbaring:
avdekking av det hellige. Knyttes blant annet til skrifter og rituelt liv. I kristendommen skilles det mellom den naturlige åpenbaring (spor av Gud i naturen og i samfunnet) og den spesielle åpenbaring (Gud viser seg i Jesus Kristus).
åttedelte veien, Den:
buddhismens vei til opplysning. Den siste av de fire edle sannhetene.