Tekstoppgave: Abraham og humanisme

Humanismen setter mennesket i sentrum. Humanister innenfor religionene vil si at det ikke er en motsetning mellom dette og å tro på Gud. Tvertimot blir menneskeverdet forsvart i religionene. Men religiøst begrunnet lydighet vekker likevel diskusjon.

Lydigheten blir framhevet i fortellingen om Abraham (Ibrahim) som settes på prøve ved at Gud ber ham ofre sin sønn. Dette er en fortelling som jøder, kristne og muslimer deler (1. Mosebok 22, 1-14, sure 37, 99-111 i Koranen). Abraham forbereder ofringen, men Gud griper inn, og en engel viser ham et dyr som ofres i stedet for sønnen. Abraham har bestått prøven.

Nedenfor oppgavene under gjengir vi bibelteksten, sammen med utdrag fra et intervju med Troels Nørager som er lektor i teologi ved Universitetet i Århus. Nørager kritiserer Abrahamfortellingen ut fra sitt kristenhumanistiske ståsted. Vi har også med et utdrag fra en tale Barack Obama holdt for noen år siden om religion og demokrati. Her kommenterer han Abrahamfortellingen.

 

Les også rammeteksten i læreboka på s. 232.

 

Forslag til oppgaver:

 

1. Les fortellingen Abraham settes på prøve (gjengitt nedenunder). Hva er budskapet i denne teksten?

2. Hvilke humanistiske verdier er det denne teksten konkret utfordrer? (Se på fellesverdiene, s. 277-278).

3. Hvordan tror du en humanist innenfor jødedom, kristendom eller islam vil møte denne teksten? (Her kan du få hjelp av rammeteksten, s. 232).

4. Les utdraget fra intervjuet med Troels Nørager (se under). Hva er det Nørager først og fremst kritiserer?

5. Nørager mener sekulariseringen er bra for religionene. Hva får ham til å hevde det? (Du kan lese om sekulariseringen på s. 233 i læreboka).

6. Hva er Nøragers syn på forholdet mellom religion og demokrati? (Nørager gir uttrykk for tanker som den tyske filosofen Jürgen Habermas har utviklet, de er gjengitt på s. 334 i læreboka, under overskriften «Å samtale i mangfoldet».) Diskuter Nøragers syn. Er det noen problemer ved?

7. Mulig utdypning: Les utdraget fra Barack Obamas foredrag om religion og demokrati. Hva er det Obama legger vekt på i sin bruk av Abrahamfortellingen? Hva sier Obama her om sitt syn på forholdet mellom religion og demokrati?

 

  1. MOSEBOK 22, 1-14 – Abraham settes på prøve av Gud

En tid etter at dette hadde hendt, satte Gud Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.»  Da sa han: «Ta din sønn, den eneste, Isak, han du elsker, og dra til landet Moria! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene. Jeg skal fortelle deg hvilket.»      Og Abraham sto tidlig opp neste morgen, lesset på eselet sitt og tok med seg to av tjenesteguttene sine og Isak, sønnen sin. Han kløvde ved til brennofferet, og så ga han seg i vei til det stedet Gud hadde sagt ham.  Den tredje dagen så Abraham opp og fikk øye på stedet i det fjerne.  Da sa Abraham til tjenesteguttene: «Slå dere til her med eselet. Jeg og gutten vil gå bort dit og tilbe, og så kommer vi tilbake til dere.»  Abraham tok offerveden og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven i hånden, og så gikk de sammen, de to.  Da sa Isak til sin far Abraham: «Du far!» Og han svarte: «Ja, sønnen min.» Han sa: «Se, her er ilden og veden, men hvor er brennofferlammet?»  Abraham svarte: «Gud vil selv se seg ut et brennofferlam, sønnen min.» Og så gikk de sammen, de to.      Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å slakte sønnen sin. Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg!» Han sa: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.» Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kratt like bak ham. Abraham gikk bort, tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sønnen sin. Abraham kalte dette stedet « Herren ser». Den dag i dag blir det sagt: «På fjellet hvor Herren lar seg se.»

 

FARVEL TIL ABRAHAM

Troels Nørager vil ta et oppgjør med den knivsvingende Abraham. Han er lektor i teologi og prodekan ved Aarhus Universitetet og har gitt ut boka Taking Leave of Abraham («avskjed med Abraham)

Hva er galt med fortellingen?

- Det er ikke nødvendigvis noe galt med den. Det er […] en fortelling som kan tolkes på mange forskjellige måter. Jeg har ikke desto mindre valgt å ta det som et symbol på autoritær religion. Abraham-fortellingen er et fortettet eksempel på hvilken type religion som ikke er kompatibel med det demokratiske samfunnet. Målet med boka mi har vært å oppstille et kriterium for religion ut fra ett perspektiv: Hvordan passer religion sammen med demokratiet? […]

- La oss få slått det fast: Vil du ha Abrahams ofring ut av Bibelen?

- Nei, det vil jeg ikke. Det er jo en absurd tanke. Det er en sentral fortelling i hele vår kultur. To av mine egne helter, Bob Dylan og Leonard Cohen, har skrevet gode sanger ut fra den. Den er over alt.

- Så ikke noe Bibelen Light, fri for både kolesterol og barneofringer?

- Nei, nei, nei. Man kan slett ikke kassere bibeltekster. De vil alltid være der. Det er jo en av de gode tingene ved dem. Men vi har et ansvar for hvordan vi forholder oss til dem.

- Hvorfor vil du ta et oppgjør med Abraham akkurat nå?

- Jeg leser aviser akkurat som alle andre, og vi kan vel være enige om at religion er kommet på dagsorden igjen. I den forbindelse er det viktig å poengtere at religion ikke nødvendigvis er et plussord. For meg er religion et allment begrep som dekker over såvel det mest demoniske som det beste i mennesket. Det er etter min mening et stort behov for å være presis og peke ut hva slags former for religion vi ser i dag. […] Troels Nøragers bok tar for seg betingelsene for at et pluralistisk samfunn kan fungere. For eksempel at alle parter bruker «den offentlige fornuftens språk» i den løpende samtalen og i utveksling av argumenter.

- Og Abraham-fortellingen med det absolutte gudsforhold står som en hindring for denne handelen og utvekslingen på den offentlige markedsplass?

- Nettopp. Det har vært et utall fortolkninger av teksten, også i løpet av de siste årene, men ingen av dem kan skjule at den gammeltestamentlige teksten er sjokkerende entydig: Abraham adlyder Guds befaling, han er villig til å ofre sønnen sin, og blir belønnet for sin lydighet. Det er ikke til å misforstå. Det er en Gud som paraderer sin allmektighet.

- Du nevner i innledningen din at Mohammad Atta - en av terroristene som i september 2001 gjennomførte terrorangrepet i New York - henviste til Abrahams ofring i sitt testamente.

- Med 9/11 i bakhodet handler det om å formulere en moderne utlegning av kristendommen som viser at kristendommen er kompatibel med demokratiet. Og samtidig ta kritisk avstand til de former for religion som ikke er kompatible med demokratiet.

- Hva skal skje der?

- Jeg vil gjerne lære religiøse mennesker å være glade for sekulariseringen. Å se noe befriende i den historiske utviklingen. Sekulariseringen - når den er best - er en foredlingsprosess hvor uholdbart religiøst slagg blir silet vekk. Så får vi en mer tidstilpasset utgave av religionen. […]

Jeg vil hevde at man kan si kristendom og humanisme. Boka mi er nettopp et forsøk på å forbinde de to. Og i likhet med buddhismen kan kristendommen fint praktiseres i et moderne samfunn uten at man trenger å slå andre i hodet. På den måten er boka en teologs lisens til kristne, slik at de kan stå oppreist og si: Det kan godt være at Abraham en gang ble sett på som et forbilde - men hans tro er i alle fall ikke min tro, og det er slett ikke den troen som predikeres i evangeliene.

- N.F.S. Grundtvig skrev i 1830-årene: «Menneske først, Christen saa». Vil du nå si: Først demokrat, deretter troende?

- Ja, det vil jeg faktisk. Demokrat og samfunnsborger først. Sekulariseringen har gjort Abraham-tankegangen foreldet, og nettopp på den bakgrunnen kan religion spille en positiv rolle. På den andre side skal man heller ikke overvurdere religionens oppblomstring. I hvert fall ikke i velstilte Vesten. I mange tilfeller er religion en livsstil, en måte å «booste» livet sitt på. Det er svært langt fra den gammeldagse fromheten i Indremisjonen som vi kan lese om i Hans Kirks roman «Fiskerne». [Forteller om en konservativ, pietistisk kristendom som bl.a. la vekt på kristen livsstil.]

- Det er allikevel kretser som minner om «Fiskerne».

- Ja, men i et moderne samfunn får de noe krampeaktig over seg. De blir nødt til å ta på skylappene. For eksempel i forhold til darwinisme, hvor de høyrereligiøse må komme med sin kreasjonisme og alle mulige krumspring. - De melder seg ut av den felles samtalen? - Ja, også blir de den slags troende som krever naturbeskyttelse i et reservat.

 

Intervju med danske Weekendavisen, oversatt til norsk av Astrid Meland, Dagbladet Magasinet.

http://www.dagbladet.no/2009/06/24/magasinet/weekendavisen/religion/6840469/ (sett 3. desember 2014).

 

 

BARACK OBAMA OM RELIGION OG DEMOKRATI

 

Fra en tale holdt 28. juni 2006 på konferansen “Call to Renewal” arranger av Sojourners, en progressive, kristen organisasjon.

 

[Noen ordforklaringer: amenable to – mottakelig for, evoke – vekke, violate – krenke, inerrancy – ufeilbarlighet, evangelical – navn på konservativ, protestantisk kristen, aim – mål, edict – kunngjøring, sublime – opphøyd, intercede – gå i mellom, devotion – hengivenhet]

Democracy demands that the religiously motivated translate their concerns into universal, rather than religion-specific, values. It requires that their proposals be subject to argument, and amenable to reason.

I may be opposed to abortion for religious reasons, but if I seek to pass a law banning the practice, I cannot simply point to the teachings of my church or evoke God's will. I have to explain why abortion violates some principle that is accessible to people of all faiths, including those with no faith at all.

Now this is going to be difficult for some who believe in the inerrancy of the Bible, as many evangelicals do. But in a pluralistic democracy, we have no choice.

Politics depends on our ability to persuade each other of common aims based on a common reality. It involves the compromise, the art of what's possible. At some fundamental level, religion does not allow for compromise. It's the art of the impossible. If God has spoken, then followers are expected to live up to God's edicts, regardless of the consequences.

To base one's life on such uncompromising commitments may be sublime, but to base our policy making on such commitments would be a dangerous thing. And if you doubt that, let me give you an example.

We all know the story of Abraham and Isaac. Abraham is ordered by God to offer up his only son, and without argument, he takes Isaac to the mountaintop, binds him to an altar, and raises his knife, prepared to act as God has commanded.

Of course, in the end God sends down an angel to intercede at the very last minute, and Abraham passes God's test of devotion.

But it's fair to say that if any of us leaving this church saw Abraham on a roof of a building raising his knife, we would, at the very least, call the police and expect the Department of Children and Family Services to take Isaac away from Abraham. We would do so because we do not hear what Abraham hears, do not see what Abraham sees, true as those experiences may be. So the best we can do is act in accordance with those things that we all see, and that we all hear, be it common laws or basic reason.

http://usliberals.about.com/od/faithinpubliclife/a/ObamaReligion_4.htm (sett 3. desember 2014)

Cappelen Damm