Tekstoppgave: Å blande seg

Under oppgavene er utdrag fra et intervju med professor Nils Christie i Morgenbladet i 2010. Christie (1928-2015) var en norsk kriminolog som tok til orde for å redusere bruken av fengselsstraff som sosial kontrollmekanisme. Han var opptatt av å få fram at forbrytere ikke er forskjellige fra alle andre, men som folk flest.

I dette utdraget er temaet hvordan vi skal omgås hverandre i det offentlige rom. Utgangspunktet er en konkret situasjon som både journalisten og professoren erfarte og der Christie valgte å blande seg da en mann ble banket opp på bussen.

Les om grunnlagsetikk på s. 289-292 i I samme verden.

Les utdraget fra intervjuet nedenfor og løs oppgavene.

(Se også oppgaven «Å bry seg» her på nettstedet.)

Forslag til oppgaver

1.)    Gjengi situasjonen på bussen med egne ord. Hva skjedde? Hvem var involvert? Hva ble sagt og gjort? Hva var Christies rolle?

2.)    Diskuter den aktuelle situasjonen i grupper. Hva skal til for at vi blander oss og får stoppet voldsutøvelse? Eksempelet på bussen får fram at dette kan være risikofullt. Hvordan kan vi forholde oss til risikoen?

3.)    I første del av etikkapittelet i læreboka forklares begrepene empati, verdier, holdninger, integritet og sinnelag. Der belyses begrepene ut fra mobbing i skolen. Hvordan kommer hvert av disse begrepene til uttrykk i eksempelet fra bussen?

4.)    I intervjuet uttaler Christie til slutt: «Jeg har ingen sans for dem som mener at man skal la hverandre være i fred i et sivilt samfunn.» Hvorfor tror du han mener det, ut fra det han sier ellers i intervjuet? Hvorfor er det viktig å blande seg?

Å blande seg

Niels Christie intervjuet av Lena Lindgren i Morgenbladet, 22. januar 2010.

– Tirsdag denne uken satt jeg på bussen på Grønland i Oslo da du, Nils Christie, kom på. Og tilfeldigvis ble vi begge vitne til at en afrikansk mann slo en hvit, eldre mann til blods.

– Ja, jeg har aldri opplevd noe lignende. Det var en opprivende, forferdelig hendelse.

– Grunnen til at mange oppdaget det som skjedde var at du plutselig sto i midtgangen og ropte: «Du må ikke slå! Uansett hva som har skjedd har du ingen rett til å slå! Sett deg ned!».

– Ja, jeg klarte ikke å nå frem, det sto mennesker i veien. Så jeg tenkte at jeg måtte bruke min stemmeautoritet, og brølte det jeg kunne. Han stoppet opp, vendte seg mot meg og ropte at han var blitt krenket. Men så vendte han seg mot den andre mannen igjen, og slo så det skranglet i hele bussen.

– En annen svart mann som satt i nærheten reiste seg og forsøkte å holde ham.

– Ja, men han rev seg løs og sloss videre og til slutt flyktet han med kjæresten ut av bussen. Den eldre mannen kom til legevakten, bussen var helt nedblødd og ble tatt ut av trafikk. Da politiet kom, var jeg en av dem som var igjen for å forklare hendelsesforløpet.

– Så det var du som var moralpolitiet på Grønland denne uken.

– Ja! Det var flere av oss. En annen av vitnene fortalte at det hele begynte fordi mannen var truende overfor kjæresten sin. Den eldre medpassasjeren hadde reagert og sagt: «Du kan ikke behandle dama di slik». Så han var også et moralpoliti. All heder til ham! Og all heder til den svarte mannen som reiste seg og grep inn. Et moralpoliti! Vi har en dyp forpliktelse til å gripe inn når noen krysser grensene for våre grunnleggende verdier.

– Det var trist å se ansiktet til den andre svarte mannen da han skjønte at han ikke klarte å holde ham fast.

– Ja. Den som slår, skader jo ikke bare offeret. Han skader kanskje alle de gruppene som blir berørt av diskusjonen.

– Mange ble nok redde og hadde i bakhodet episoden da en psykotisk somalier drepte en passasjer på trikken i 2004. Hadde ikke du?

– Jeg tenkte ikke så mye, min reaksjon var en ren impulshandling. Da politiet kom, rolige og sindige folk, sa en av dem at det var typisk at menneskene rundt ikke grep inn. Men det var nettopp det folk gjorde! Det var mange som engasjerte seg, prøvde å stoppe slåeren, trøstet og vasket ansiktet til den eldre mannen.

– Så du sier at det er positivt å være moralpoliti?

– Absolutt. Vi trenger det som samfunn. Som mennesker må vi utøve sosial kontroll over hverandre, ikke bare overlate det til myndighetene. Jeg har ingen sans for dem som mener at man skal la hverandre være i fred i et sivilt samfunn. Vi skal stoppe det når noen drikker seg fra sans og samling på gaten. Og det er da ikke lov til å blotte seg? For en time siden skjente jeg på noen barn som gikk på rødt lys. Jeg kan tillate meg å bli en sint, gammel mann nå.

Cappelen Damm