Tekstoppgave: Islam og menneskerettighetene

Spørsmålet om menneskerettigheter i islam blir ofte et spørsmål om forholdet mellom Sharia – islamsk lov – og FNs menneskerettighetserklæring. Hva skal ha forkjørsrett i tilfelle konflikt? Nedenfor finner du et intervju gjort for noen år tilbake med den tunisiske menneskerettighetsaktivisten og moderate islamisten Rached Ghannouchi. Her diskuteres spørsmålet med demokrati som et hovedtema. Oppgavene under gir en hjelp til å arbeide med teksten. Se også læreboka, s. 127-129.

Intervjuer var Carsten Thomassen (1969-2008), en norsk journalist som døde i et bombeattentat mot Kabul Serena Hotel i Afghanistan, januar 2008.

Etter regimeskiftet i Tunisia i 2011 er Rached Ghoannouchi tilbake i Tunisia og leder det såkalte renessansepartiet, et islamistisk parti som i dag har en ledende rolle i landet. Selv om det er mange år siden Thomassens intervju med Ghoannouchi, helt tilbake i 1998, er det mye som tyder på at han fortsatt har mange av de samme synspunktene som han gav uttrykk for den gang.

MULIGE OPPGAVER TIL INTERVJUET:

1. Ghannouchi mener islam har et klart potensiale for demokrati. Hvilke sider ved islam er det han her legger vekt på? Hva mener han muslimske land kan lære av Vesten?

2. Ghannouchi kommer med klare utfordringer til Vesten og en kritikk av Vesten. Hva er det denne kritikken går ut på? Hva er ditt syn på det Ghannouchi her tar opp? Diskuter spørsmålet i klassen.

3. Fatwaen mot Salman Rushdie (les mer om fatwaer i Kari Vogts artikkel på snl.no, se lenke under) er etter Ghannouchis mening ikke et eksempel på konflikt mellom menneskerettigheter og islam. Hva er poenget hans? Er du enige med ham? Også dette spørsmålet kan dere gjerne diskutere i klassen.

4. Tenk dere at dere selv intervjuet Ghannouchi. Hvilke spørsmål ville dere stilt ham? Hva tror dere han ville svart ut fra det inntrykket han gir i dette intervjuet? (Denne oppgavene kan også dramatiseres av en gruppe i klassen, med kommentarer og innspill etterpå fra de øvrige. Her kan dere utnytte tidsavstanden: Det er en del år siden intervjuet. På Internett finnes det forøvrig også ferskere engelskspråklige intervjuer av Ghannouchi, se lenke under.)

 

RELIGIØS TRO PÅ MENNESKENES RETTIGHETER

Av Carsten Thomassen

(Publisert i Tredje verden magasinet X, 6/98, her gjengitt med tidsskriftets tillatelse.)

- Som muslimer har vi ingen problemer med teksten i FNs menneskerettighetserklæring. Vårt problem er at den ikke følges i de landene som påstår å være dens forkjempere, sier sheikh Rached Ghannouchi, en av verdens fremste islamistiske teoretikere.

Rached Ghannouchi regnes som en av den islamistiske bevegelsens fremste nålevende teoretikere. Han er leder for det forbudte Hizb al-Nahdah (Renessansepartiet) i Tunisia, et moderat islamistisk parti. Ghannouchi avviser vold som politisk virkemiddel og går inn for flerpartidemokrati. Han har flere ganger blitt fengslet for sin opposisjonsvirksomhet i Tunisia, og leder nå partiet fra eksil i London.

Ghannouchi avviser at det er noen motsetninger mellom islam og Verdenserklæringen om menenskerettighetene.

- Nei, jeg ser ikke noen motsetninger. Jeg mener at hovedbudskapet i islam er å garantere menenskerettighetene. Det er for å tjene menneskene at islam er åpenbart. Et sentralt aspekt er å beskytte mennesket fra å bli angrepet av diktatoriske regimer og overgrep. Muslimer støtter derfor innholdet i teksten i Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Men det er forskjell på den islamske visjon og den visjon som er nedfelt i erklæringen når det gjelder filosofisk grunnlag. Erklæringen er basert på en sekulær filosofi, mens menneskerettighetene i islam er basert på troen på Allah. Menneskerettigheter er dermed en del av vår tro, og dette gir muslimer større grunn til å respektere menneskerettighetene. Kanskje kan man slippe unna straff for overgrep i dette livet, men ikke i det hinsidige, sier Ghannouchi.

- Vi ser hvordan prinsippet om ytringsfrihet holdes opp mot for eksempel fatwaen mot Salman Rushdie. Er ikke det et eksempel på konflikt mellom menneskerettighetene og islam?

- Dette er ikke problemet i den saken. Trosfriheten og ytringsfriheten er beskyttet av islam. Gjennom tidene har islam blitt utsatt for kritikk fra mange hold – orientalistiske historikere, intellektuelle og politikere – uten at det har ført til noen fatwa. Islam er åpen for kritikk. Det Salman Rushdie har gjort er å ønske å påføre Profetens ansikt skade, å angripe muslimenes tro og verdighet. Denne type fornærmelser ville ikke blitt tolerert mot kristendom eller jødedom i Europa, der disse religionene er beskyttet av staten. Det vi krever er den samme beskyttelsen for islam. Islam garanterer trosfriheten, retten til den frie tanke og ytringsfriheten innenfor en ramme av gjensidig respekt.

DOBBELTMORAL

Rached Ghannouchi avviser ikke at enkelte islamistiske bevegelser har et negativt syn på Verdenserklæringen om menneskerettighetene samt begreper som demokrati og flerpartisystem. Han mener vestlig dobbeltmoral har skylda.

- Folkemord på muslimer på Balkan, ubegrenset støtte til sionismen og direkte støtte til diktatorer i den muslimske verden – som i Algerie. Dette står i skarp kontrast til støtten til demokratisering i Øst-Europa. Det skaper en følelse av urettferdighet og dobbeltmoral og gjør muslimer mistenksomme overfor verdier som for eksempel demokrati. Som muslimer i Europa møter vi også vanskeligheter, for eksempel med å etablere muslimske skoler og bygge moskeer. Det er i strid med artikkelen om religionsfrihet i menneskerettighetskonvensjonen. Vestlige land anerkjenner ikke islam som religion på likefot med kristendom og jødedom, sier Ghannouchi.

LÆRE AV VESTEN

Selv avviser han ikke demokrati og flerpartistyre som en vestlig oppfinnelse, men understreker at han tar avstand fra de sekulære og nasjonalistiske verdier som ligger bak demokratiet i vestlige land.

- Vi muslimer må lære av Vesten, som etter århundrer med kamp oppdaget jinnen (ånden) for dialog. Vi må lære å bruke ord og ikke kuler. Vi må lære hvordan et demokratisk flerpartisystem bygges. Vi må lære av denne verdenen, men som muslimer. Demokrati er jo en del av islam. Rasjonalisme, humanisme, åpningen for fortolkning (ijtihad) og mangfoldet i islam; alt dette er sterke kilder til demokrati i islamsk ånd, sier Ghannouchi. Han viser til at islam ikke har en monolittisk kirke, noe som betyr at rådsslagning (shura) er et bærende prinsipp for utviklingen i det muslimske samfunn (ummah).

- Dette er det islamske grunnlaget for demokrati, der flere partier stiller til valg og hvor folkevalgte står ansvarlige overfor folket, sier Ghannouchi.

- Menneskerettighetsaktivister i Midt-Østen kjemper mot regimenes brudd på grunnleggende rettigheter. Samtidig er de skeptiske til islamistiske bevegelser og deres politiske program. Hvordan tolker du denne situasjonen?

- Problemet i Midt-Østen og mange muslimske land er ikke religiøst. Det er ikke snakk om en kamp mellom islam og sekulære krefter, men en mellom et folk som søker frihet og demokrati og en liten minoritet som har tatt makta gjennom kupp og som bruker makta til å skape hegemoni og framgang for sine snevre interessegrupper. I disse landene er kampen for menneskerettigheter en felles kamp for muslimer så vel som sekularister, sier Ghannouchi. Han peker på at Vestens frykt for islamisme har ført til at man støtter regimer som brutalt undertrykker sitt folk, men avviser ikke at også radikale islamister er en trussel.

- Det vi ser er at menneskerettighetene blir angrepet av sekulære regimer med makten og av enkelte islamisiske grupper som avviser demokrati og flerpartisystem som kjettersk tankeimport fra Vesten. Disse gruppene har glemt at islam er bygget på prinsippet om samfunnsnytte (maslaha).

Nettressurser

  • Fatwa

    Kari Vogts artikkel i Store norske leksikon, snl.no. Vogt nevner også fatwaen mot Salman Rushdie (men se også egen snl-artikkel om ham).
Cappelen Damm