Tekstoppgave: Jesus i ulike religioner

Les den redaksjonelle teksten under og løs oppgavene.

FORSLAG TIL OPPGAVER:

1)      Formuler tre stikkord som kan beskrive Jesu plass i henholdsvis islam, livssynshumanismen, jødedommen, hinduismen og buddhismen.

2.) Å sammenligne handler både om å oppdage likheter og forskjeller. På den måten trer også bestemte sider ved det vi sammenligner tydeligere fram.

Pek på ett trekk ved Jesus i kristendommen som blir spesielt tydelig i en sammenligning med Jesu plass i henholdsvis a) islam, b) livssynshumanismen, c) jødedommen, d) hinduismen og e) buddhismen.

2)      Vil personen Jesus være et egnet sted å begynne i en dialog mellom kristne og tilhengere av andre religioner og livssyn? Diskuter spørsmålet.

 

JESUS I ULIKE RELIGIONER

Jesus fra Nasaret er trolig den historiske skikkelsen flest mennesker i verden i dag har et forhold til, og da ikke kun kristne, men også mange mennesker i andre religioner og livssyn.

Jesus i islam

Innenfor islam har Jesus – eller Isa – en viktig plass. Profeten Muhammad hadde kontakt med arabiske kristne og ble kjent med deres Jesustradisjoner. Det er mange sider ved islams Jesusbilde som kristne kan kjenne seg igjen i. Jesus er en profet som forkynner evangeliet, han gjør undere, han har også blitt født av jomfru Maria – det er Den Hellige Ånd som unnfanger ham. Mange muslimer tror at Jesus vil komme tilbake på dommens dag, en tro kristne deler.

Uenigheten viser seg i synet på Jesu religiøse betydning. Innenfor islam er Jesus en viktig profet. Men det er Muhammad som er den siste profet. Og i islam finner vi tanken om at Jesus ble tatt opp til Gud før korsfestelsen. Dermed avvises midtpunktet i kristendommen: Jesu død og oppstandelse fra de døde. Islam avviser den kristne læren om at Jesus er sann Gud, noe som oppleves som en trussel mot Guds enhet.

Jesus i jødedommen

Forholdet mellom kristne og jøder har historisk sett vært konfliktpreget. Antisemittismen har ofte tatt i bruk religiøs propaganda preget av historiske forvrengninger. Et viktig eksempel er påstanden om at det var jødene som tok livet av Jesus, en påstand som ser helt bort fra at både Jesus og de første kristne var jøder. Innenfor jødedommen var Jesus lenge et ikke-tema.

I de siste tiårene har dette endret seg. Etter Holocaust (se rammetekst, s. 161) har mange kristne tatt et oppgjør med kristendommens rolle i jødeforfølgelsene. Dette har blant annet ført til en gjenoppdagelse av kristnes jødiske arv. Samtidig har jødiske forskere og jødiske tenkere vist en fornyet interesse for Jesus. Det er særlig Jesu vektlegging av Lovens indre betydning som har vakt interesse. En grunnleggende forskjell blir likevel stående: Jøder venter fremdeles på Messias. Kristne tror Jesus er Messias.

Jesus i hinduismen

Tanken om at Gud kan fødes inn i verden, har en viktig plass i hinduismen. Gud stiger ned fra himmelen som en avatar for å gjenopprette verdensordenen når kaos truer. Ifølge hinduismen finnes det en rekke avatarer. En del hinduer har satt Jesus inn i denne rekken. Det betyr at bilder av Jesus også kan forekomme på pudsja-altere i hinduismen. Dette belyser en viktig side ved de kristnes tro på Jesus som jøder og muslimer ikke har noe forhold til: Jesus som en guddommelig frelsesskikkelse. Men i hinduismen finnes det mange avatarer – som Rama og Krishna. Jesus har ingen enestående plass som i kristendommen.

Jesus i buddhismen

Jesus blir framhevet som en åndelig veileder i buddhismen. En del buddhister er tiltrukket av Jesus som person selv om de ikke deler kristne tro på ham. Jesu død på korset har buddhister forstått som et offer av sitt eget selv. Selvet – eller sjelen – er ifølge buddhismen en illusjon, og det er først når en gir slipp på den, at verden åpner seg. Slik tolkes også Jesu kritikk av grådighet og maktmisbruk og oppfordringen om å selge alt en eier, for å vinne Guds rike.

Buddhister vil – i likhet med hinduer – relativisere Jesu betydning: Jesus er en av mange som har nådd oppvåkning. Buddhismen deler heller ikke den kristne gudstroen. Dermed faller mye av det kristne Jesusbildet vekk. Men til tross for forskjeller har det vært et omfattende dialogarbeid mellom kristne og buddhister.

Jesus i livssynshumanismen

Har Jesus noen plass i livssynshumanismen? I utgangspunktet er svaret et klart nei. Jesus er et alminnelig menneske og å opphøye han til noe mer, er et uttrykk for misbruk av religiøse ledere. Kanskje var han også selv en religiøs fantast. En del livssynshumanister henter likevel inspirasjon fra mennesket Jesus. Han var en maktkritiker som viste betydelig mot i sitt oppgjør med dobbeltmoral og hykleri. Og ikke minst finner de hos Jesus igjen gjensidighetsprinsippet, formulert i den gylne regel: ”Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.” (Matteus 7, 12).

Inntrykk og tyngdepunktet

Jesusbildene i andre religioner og livssyn får fram noe viktig: For det første er det ingen tvil om at Jesusskikkelsen har gjort inntrykk på mennesker i ulike tradisjoner. Men i stedet for å følge Jesus inn i den kristne kirken, har mange gitt Jesus en plass i sin egen tradisjon. Her har Jesusbildet fått nye nyanser. For det andre er det altså bare i kristendommen at troen på Jesus er det religiøse tyngdepunktet. Det er dermed først og fremst her denne religionens særpreg og egenart viser seg.

Cappelen Damm