Tekstoppgave: Rus og etikk

Les om etikk på s. 289-300 i læreboka, samt teksten under om rus og etikk.

Oppgaver til dette stoffet (En eller flere av disse oppgavene kan løses):

  1. Velg dere to eller tre av situasjonsbeskrivelsene som artikkelen under innleder med og bruk dem som et utgangspunkt til å samtale om rus og rusmidler. Hvorfor bruke rusmidler, hvorfor la være?
  2. Bruk av rusmidler er regulert av et lovverk som Stortinget har vedtatt. Alkoholbruk er avgiftsbelagt med begrenset tilgjengelighet. Smuglersprit er forbudt. Det samme er hjemmebrente varer. Andre rusmidler er helt forbudt. Pek på grunner som taler for en restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk. Hva kan tale for en liberalisering? Spørsmålet egner seg godt til en klassediskusjon. Bruk din etiske kunnskap når du vurderer og diskuterer dette spørsmålet.
  3. Samfunnsforskere peker på en klar sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i befolkningen og skadevirkningene. Betyr dette at vi alle har et ansvar for å begrense sosiale situasjoner der det serveres alkohol, selv om vi selv ikke har et alkoholproblem? Diskuter spørsmålet.
  4. Det er ikke rent sjelden at mennesker har utviklet et rusproblem uten at selv gode venner har sagt klart i fra. Pek på mulige årsaker til at det kan være slik. Diskuter i klassen. Når har man et rusproblem? Hva skal til for at man melder en bekymring overfor en venn eller venninne?
  5. I en undersøkelse offentliggjort i 2004 kom det fram at hver fjerde døde sjåfør i den norske trafikken var påvirket av alkohol, og nesten hver tredje var påvirket av piller eller illegale rusmidler. Alle vet at rus og bilkjøring ikke hører sammen. Og straffenivået for lovbrudd er temmelig høyt. Hvordan vil du da forklare at relativt mange kjører i beruset tilstand – også med passasjerer i bilen som er klar over situasjonen? Se på det siste eksempelet i artikkelens innledende situasjonsbeskrivelser. Er eksempelet gjenkjennelig? Lag rollespill i klassen der dere utformer dialoger og spiller ut alternative utfall av episoden.

 

  • Espen går bort til Pia, forteller hva hun får ham til å tenke på, tør å vise at han liker henne. Pia synes han er søt. Espen har drukket to halvlitere øl.
  • Markus skjønner at han er brautete, men nå gir han faen. Han kan bare ikke godta at Julius legger an på Pia. Han spør om Julius forsøker å yppe seg. Julius svarer arrogant at jommen ser det ikke ut til at lille Markus øver på å markere seg. Markus skyver Julius inn mot veggen og kjenner raseriet vokse. Markus har drukket fire halvlitere. Det samme har Julius.
  • Per stiger ut på taket. Han har alltid vært god til å klatre. Nå er planen å balansere bortover mønet, gli ned til takrenna, slippe seg ut for så å svinge seg elegant inn vinduet til stua i leiligheten under der festen pågår - som var han festens engel eller Super-Per. Bak ham i takluka blir fire av festdeltakerne stående og glane. Avstanden ned til bakken er 15 meter. Per har skylt ned noen nye partypiller han fikk av Pål.
  • Cecilie ser Anne stå å kle av seg på spisebordet. Det er ikke mange plaggene igjen nå.  Rundt Anne danser en gjeng med støyende gutter og ber henne fortsette. Musikken spiller høyt. Anne mister balansen. Etter en ganske sterk velkomstdrink, har hun drukket rusbrus, og har for lengst mista tellinga.
  • Ibrahim lar lommelerka passere. Kunngjør at han ikke drikker, men slår fast at selskapet er ganske kult likevel. Mads som aldri har likt smaken av alkohol, men sjelden tør vise det, følger Ibrahims eksempel.
  • Per deler en flaske whisky med Ludvik og Sohail. Samtalen kjører godt. En tung varme sprer seg i kroppen. Det er bra her nå.
  • Helene lovte Henrik å stoppe etter tre glass vin i kveld. Henrik dro da hun hadde drukket fem. Nå ligger Helene på badet og spyr.
  • Stein setter seg inn bak i mazdaen sammen med fire andre. Er temmelig brisen nå. Han husker vagt at også Jon framme i førersetet har drukket noen pils. Jon svinger ut i veien. Stein nøler, skal han si noe eller sjanse på at det går bra?

 

Etikk handler om det gode liv. Og det kan også rus gjøre. Når mennesker ruser seg, er det for å oppnå noe godt. Slett ikke alle vil være enige i at det er en nødvendig motsetning mellom etikk og rus. Rusmidler kan ha en avslappende virkning, kan gi lyst og glede og bidra til en god stemning. Ingenting av dette er det grunn til å legge skjul på. Men rusbruk er likevel et etisk viktig og vanskelig felt, og det på flere måter. Et hovedproblem ved inntaket av rusmidler er at det går utover selve den etiske vurderingsevnen og dømmekraften. Den beredskapen vi ellers har til å beskytte livet, svekkes, jo mer berusete vi blir. I tillegg er rusmidler i seg selv skadelige. Å innta rusmidler innebærer å utsette seg selv for en mer eller mindre kontrollert forgiftning.

Bruk av rusmidler kan altså true det gode livet. Det er flere av de innledende situasjonsbildene eksempler på. Og dette er noe enhver som har vært i sammenhenger der mennesker ruser seg, kjenner til. For noen fører det til at de tar avstand fra all bruk av rusmidler. Blant disse er det mennesker som har hatt foreldre som ruset seg mye og ofte og kjenner konsekvensene av det på kroppen. Andre har ideologiske grunner. Innenfor norsk arbeiderbevegelse har avholdsstandpunktet tradisjonelt stått sterkt. Statsmannen og arbeiderpartipolitikeren Einar Gerhardsen (1897-1987) er Norgeshistoriens mest berømte avholdsmann. Innenfor islam er alkoholbruk regnet som haram – forbudt. En del kristne trekker samme konklusjon ut fra sin tro. Dette er et ståsted det står respekt av, og som er godt begrunnet i de skadevirkninger rusmiddelbruk kan ha. Men selv om man ikke tar avstand fra all bruk av rusmidler, er det viktig å ha øye for de problemene rusmiddelbruk kan føre til og som gjør dette til et etisk tema. Vi skal se nærmere på noen av dem.

Når vurderingsevnen svekkes

All bruk av rusmidler fører til at vurderingsevnen svekkes. Det gjelder både de rusmidlene som virker sløvende på oss, og de som gjør oss lysvåkne og oppspilte. Det er naturligvis derfor et påvirket menneske er en farlig sjåfør. Dette involverer ikke bare trafikkrisiko – til lands og til havs, men omfatter alle former for risiko. Svært mange ulykker med personskade eller tap av liv, henger sammen med bruk av rusmidler. Og dette handler ikke bare om at en sjåfør eller båtfører er påvirket. Bruk av rusmidler kan gjøre at vi tillater oss selv å være i risikosituasjoner som vi ellers hadde gått ut av. Risikoen er at vi ikke sier fra. Varselklokker ringer svakere, de røde lysene overses og etterpå er det for sent.

Når hemningene forsvinner

En hemning er noe som begrenser oss; livsrom og spillerom krymper inn. Det er selvsagt derfor det kan være godt å legge vekk – bli fri fra - hemninger. Men hemninger kan også ses på som hjelpere og beskyttere. Den dominerende holdes litt tilbake, den aggressive tøyler raseriet sitt, den modige blir ikke dumdristig. Drittkasting, sjikane og uthengning sitter løsere i beruset tilstand. Seksuell tvang og voldtekt er ofte knyttet til rus. I det hele tatt finner mye av den fysiske volden i samfunnet sted under ruspåvirkning, drap inkludert. Mange drapsmenn husker etterpå verken selve drapshandlingen eller situasjonen forut for drapet – fordi de var sanseløst beruset. I edru tilstand ville de ikke ha drept noen. Dette gjør det ikke enklere i ettertid å forsone seg med seg selv og samfunnet. Like alvorlig er det at en stor andel av selvmord i Norge skjer i beruset tilstand. Den naturlige hemningen mot å skade seg selv svekkes av rusen.

Rusavhengighet

En annen, problematisk side ved rusmiddelbruk er risikoen for å bli avhengig. Avhengighet er knyttet til en følelse av nødvendighet. Livet er rett og slett ikke på plass hvis rusmiddelet ikke er inntatt.

Alle rusmidler kan føre til avhengighet. Men det er vanlig å skjelne mellom fysisk og psykisk avhengighet. Noen stoffer gir en sterk fysisk avhengighet, noe som fører til at kroppen reagerer med abstinenser hvis det jevnlige inntaket uteblir. Andre rusmidler fører til psykisk avhengighet. Det kan for eksempel bety at vi ikke fikser sosiale sammenhenger uten inntak av rusmidler.

Rusavhengighet er en belastning både for en selv og for ens omgivelser. Det største problemet er kanskje at rusmiddelet får så stor betydning at det skyver alt annet til side. Det kan dreie seg om forholdet til kjæresten, til barn, til utdanning eller jobb. På sikt kan dette føre til at livet rakner for en. Og dette kommer ovenpå rusmiddelets direkte fysiske og mentale skadevirkninger.

Rusmidler er gifter

Fra en medisinsk synsvinkel kan vi forstå frivillig inntak av rusmidler som en ønsket forgiftning av kroppen. Det er derfor leveren er et spesielt utsatt organ hos rusbrukere. Leveren renser blodet for giftstoffer. Hvis inntaket av rusmidler er stort, blir leveren overarbeidet og skades. Ellers er hjernen spesielt utsatt for forgiftningen fordi hjerneceller ikke blir fornyet. Ved alkoholbruk øker også risikoen for kreft i munnhule, svelg og spiserør. Det er i det hele tatt en betydelig belastning for kroppen å stadig være beruset. Rusmisbrukere blir slitne og trøtte; kropp og sinn kan bli ganske nedkjørte. Situasjonen blir ikke lettet av at rusmiddelbruk kan føre til nedsatt konsentrasjon, økt irritabilitet, søvnløshet, depresjon, fare for psykotiske tilstander.

Inntak av rusmidler innebærer også en risiko for overdose. Dette gjelder spesielt for sterke stoffer, men også mildere stoffer kan noen ganger virke ualminnelig sterkt. Norge ligger svært høyt på statistikken for overdosedødsfall per innbygger.

Legale og illegale rusmidler

I en periode på 1920-tallet var brennevin og hetvin forbudt i Norge. For øvrig har alkohol vært et tillatt rusmiddel i Norge, men med sterke restriksjoner knyttet til det. Både produksjon, distribusjon og salg er regulert, tilgjengeligheten er begrenset, og alkoholavgiftene er høyere i Norge enn i mange andre land. Dette er nok årsaken til at alkoholforbruket i Norge er nesten på bunnen i vestlige land (6-7 liter ren alkohol i året), men i dag øker det. Alkohol er også det desidert mest brukte rusmiddelet i Norge, og storparten av skadevirkningene ved rusbruk her til lands skyldes alkohol. I tillegg har flere medisiner som gis ved behandling av ulike tilstander en ruslignende effekt. Her er det legene som regulerer bruken i befolkningen.

Men utover dette finnes det som kjent også et marked for illegale rusmidler. Dette markedet kontrolleres av kriminelle miljøer. Siden 1960-tallet har stadig nye stoffer blitt introdusert, flere med sterk avhengighetsskapende virkning. Myndighetene bruker betydelige ressurser på å ta smuglere og redusere bruken av illegale rusmidler. Og straffenivået på dette feltet er høyt.

Narkotika (gresk: narkun - lamme, bedøve) er et fellesnavn på en rekke illegale rusmidler. En del er syntetisk og kjemisk framstilte, andre er bygd opp av plantestoffer, uten at dét gjør dem ufarlige. Virkningene kan variere. Noen stoffer fører til sterk fysisk avhengighet – som heroin, kokain og amfetamin, mens andre primært gir psykisk avhengighet. Enkelte narkotikum er først og fremst stimulerende, mens andre har en sløvende effekt. (Lenken nedenunder gir mer informasjon om de enkelte stoffene.)

De langt største skadevirkningene av rus i Norge i dag, skyldes som nevnt alkohol. Hvorfor skal da alkohol være tillatt og andre stoffer forbys? Spørsmålet har vært diskutert i mange europeiske land. Spania og Nederland er blant de nasjoner som i nyere tid har forsøkt seg med en mer liberal narkotikapolitikk, primært knyttet til cannabisstoffene hasj og marihuana. I begge disse landene har imidlertid lovverket blitt strammet inn. I den norske befolkningen er det bred støtte for en restriktiv narkotikapolitikk. Myndighetene har konkludert med at ett legalt rusmiddel er nok. Samtidig er det et faktum at et ikke ubetydelig mindretall av befolkningen har prøvd illegale stoffer, primært cannabis. Her er kanskje en grunn til at diskusjonen om rusbruk i offentligheten ikke er preget av større åpenhet enn den er.

Å bry seg

Noen rusmidler er mer avhengighetsskapende enn andre. De virker også forskjellig på den enkelte. Men regelen er at rusavhengighet utvikles over tid. Kanskje er det for vanlig i mange ungdomsmiljøer – og blant voksne – at man lar hverandre være i fred enten det dreier seg om illegal rusbruk eller høyt forbruk av alkohol. Men den som ruser seg ofte og mye, sliter så å si alltid – etter hvert med rusproblemet, men også med andre ting som har floket seg til. Mye rusbruk er som regel et tegn på at noe viktig i livet er ute av lage. I en slik situasjon er det bra med venner som utfordrer en istedenfor å bli møtt med en likegyldig aksept. Det går an å komme med meldinger som verken er moraliserende eller bedrevitende, men uttrykk for nøktern bekymring – bry seg.

Det finnes et bra utbygd hjelpeapparat man kan kontakte hvis en selv eller venner har problemer, også før vanskelighetene har vokst seg store. Da er de som regel også lettere å hanskes med. Helsesøster som jevnlig besøker mange videregående skoler, kan være bra å ty til. (Et tips til skal nevnes her, nemlig Rustelefonen 08588 som betjenes av folk fra Uteseksjonen i Oslo. Du kan ringe hit også hvis du bor utenfor Oslo, se lenke under).

Måtehold

I land som Norge, Sverige, Finland og Island har totalvolumet av alkohol lenge vært lavere enn lenger sør i Europa, men drikkemønsteret har vært preget av mye helgefyll. Synlige uttrykk for dette er skader som følge av ulykker og vold. Slike skader bokføres i samfunnsstatistikken. Men i tillegg blir mange samvær, fester og vennskap hardt prøvet når fyll fører til at selvbesinnelsen forsvinner sammen med kontrollen over kroppsfunksjonene. Enhver som har vært i sammenhenger hvor det har blitt drukket mye alkohol, kjenner til hvordan stemningen kan bikke, godt samvær blir plutselig svært lite festlig, ivrige diskusjoner blir til rørete påståelighet og krangling, oppmerksom flørting blir til innpåsliten, ufokusert klenging. For de av oss som ikke velger å være avholdsfolk, handler et ansvarlig forhold til alkohol blant annet om å lære seg måtehold. Hvis du er blant dem som alltid drikker deg snydens når du drikker, er det gode grunner til å finne ut hvordan det kjennes å begrense forbruket, drikke langsommere og mindre, ikke bare av hensyn til dagen derpå, men også kvelden i kveld.

Samfunnsperspektivet

Samfunnsforskere peker på at når totalvolumet av et rusmiddel øker i befolkningen, vokser også skadevirkningene. Dette har vært brukt til å kritisere den økte bruken av alkohol i stadig flere sosiale sammenhenger, slik som uformelle jobbsammenhenger. I dag er det for eksempel mange arbeidsmiljøer som innleder helga med en fredagspils etter jobb. Det er belastende for dem som har et alkoholproblem. I mange sammenhenger der det for noen år siden ble servert kaffe eller te, kommer nå øl og vin på bordet. Er det moralsk riktige å holde igjen her, eller er dette en utvikling som bør hilses velkommen? I Oslo er det undersøkelser som også peker i andre retninger: Avholdsstandpunktet til mange muslimer har i flere miljøer trolig redusert drikkepresset blant øvrig ungdom. Statistikken fra senere år viser også at forbruket av både alkohol og illegale stoffer blant norsk ungdom synker (se lenke under til nrk.no, 16. september 2012).

Rusmiddelbrukens skadevirkninger på samfunnet er store. Det dreier seg om trafikkskader, andre ulykkesskader, voldsbruk i påvirket tilstand, selvmord, medisinske skader, spesielt på lever og hjerne, psykiske skader. Til sammen fører dette til mye lidelse samtidig som det binder opp store helseressurser. Tendensen til å tenke individualetisk har ofte preget samtalen om rusmidler. Men samfunnsperspektivet viser at den etiske samtalen også må føres på et høyere nivå. Individuelt må vi ta stilling til eget og omgivelsers forhold til rus. Politisk må vi ta stilling til hvordan rusbruken skal reguleres av samfunnet. Men begge utfordringene er viktige og involverer oss som etisk tenkende mennesker.

Nettressurser

Cappelen Damm