Tekstoppgave: Prostitusjon - tillatt eller forbudt?

Oppgave: Prostitusjon til debatt

Problemstilling: Hva slags lovverk bør regulere prostitusjon i Norge?

Tidsramme: Debatten kan forberedes i en 45-minuttersøkt og gjennomføres i neste 45-minuttersøkt.

Forberedelse: Dette er en etisk debatt. Og da er hovedspørsmålet: Hva verner om og fremmer det gode livet? Og hvordan kan lovverket bidra til å beskytte borgernes liv, rettigheter og frihet?

Når vi diskuterer prostitusjon, kan vi bevege oss på flere plan. For det første involverer det vårt eget syn på kjønn og seksualitet. Og disse oppfatningene er relevante når vi diskuterer hvordan prostitusjon bør reguleres eller eventuelt forbys. Dernest handler det om lovregulering. Det er mulig å være mot prostitusjon og samtidig mot å kriminalisere virksomheten. I denne diskusjonen er det mye som kan vise seg å være etisk relevant, både menneskesyn, verdier, holdninger, sinnelag, plikt og konsekvenser (se s. 289-298 i læreboka.)

Hele klassen forbereder seg med å lese bakgrunnsnotatet ”Om prostitusjon” nedenfor og gjøre seg opp en mening om problemstillingen. Bruk også lenkene nedenfor til å bli bedre orientert.

To elever innleder til debatt, en med et restriktivt syn og en med et liberalt syn. En passende tidsramme kan være tre minutter til hver. Finn gode argumenter og ta høyde for mulige innvendinger. Innleggene skal være korte, presise og oppklarende og argumenter skal hentes fra ulike etiske teorier.

 

Om prostitusjon

Prostitusjon har blitt kalt verdens eldste yrke. Til tider har det blitt romantisert og idyllisert i beskrivelser av luksusprostituerte med full kontroll over egen virksomhet. Men mange prostituerte lever et hardt liv med usikre rammer, ofte med et stort forbruk av rusmidler og høy risiko for trakassering og vold. Dette er en virksomhet der det er lett å miste grepet. I en del tilfeller styres prostitusjonen av kriminelle bakmenn – halliker - med store økonomiske interesser. Det har vært hevdet at prostitusjon i selve sin struktur er kjønnsundertrykkelse, enten det nå er kvinne eller mann som er prostituert. Kunden, med pengene, er alltid den som legger premissene for den seksuelle kontakten og dermed den som sitter med makten.

 
Prostitusjon aktualiserer vårt syn på seksualitet. Hva får en god del - først og fremst menn - til å kjøpe seksuelle tjenester? Vil den enkelte av oss godta at partneren bruker prostituerte? Seksualitet forbindes med lyst, tiltrekning og begjær, men også med intimitet, fortrolighet og nærhet. Dette er en side ved livet der det er mulig å gi hverandre sterke bekreftelser, men der det også er fare for å krenke hverandre. Mange vil si at seksualitet hører hjemme i et tillitsforhold preget av gjensidighet der bånd opprettes og historie skapes.
 
Prostitusjon endrer slike premisser. Møtet mellom prostituerte og deres kunder kan inneholde kvaliteter som ømhet og hengivelse, men slike kvaliteter er her økonomisk betinget. Situasjonen er ikke preget av gjensidighet. Ofte innbyr heller ikke situasjonen til varme. Mange kunder ønsker seg bare et enkelt knull. At det er sex som tilbys, gjør prostituerte langt mer utsatte for overgrep enn andre yrkesgrupper. Ifølge forskerne peker for øvrig ikke kundene seg ut i befolkningen verken med hensyn til yrke, sivilstand eller alder. Men de er overrepresentert blant dem som reiser mye.
 
I de senere årene er prostitusjonen i Norge blitt preget av globalisering og migrasjon – og handelen foregår på tvers av landegrensene. Såkalt trafficking styres av kriminelle ligaer som praier, lurer og regelrett kidnapper kvinner og presser dem til å selge sex i et fremmed land. De kriminelle nettverkene utnytter fattige og sårbare kvinner som ønsker å migrere til Vesten for å skaffe seg og familien sin en bedre framtid. Den svenske filmkunstneren Lukas Moodysson åpnet i 2002 manges øyne for brutaliteten i denne virksomheten med sin film Lilja 4ever.
 
I Norge er det fra 1. januar 2009 forbudt å kjøpe sex. Fram til da hadde verken prostituerte eller deres kunder blitt rammet av straffeloven, men halliker ble kriminalisert. I straffelovens paragraf 202 – den såkalte ”Hallikparagrafen” – het det at den som ”fremmer andres prostitusjon eller leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte, straffes med bøter eller fengsel inntil 5 år.”
 
I Sverige er det i likhet med i Norge forbudt å kjøpe seksuelle tjenester. I Nederland har man gått motsatt vei. Der ble det i år 2000 innført en lov der bordelleiere mottar lisenser fra kommunale myndigheter dersom de oppfyller bestemte krav til standard, beliggenhet og arbeidsforhold. De prostituerte har krav på kontrakt og faller ellers inn under rettighetsbestemmelsene for arbeidstakere.
 
De store forskjellene mellom ulike land viser at dette er et etisk og juridisk vanskelig felt. Flere fagfolk, ikke minst med forankring i kvinnebevegelsen, har støttet den nye loven, fordi den er et signal om at samfunnet ikke aksepterer en slik virksomhet. Andre, som Liv Jessen ved Pro Sentret, mener en kriminalisering vil kunne føre til at virksomheten går under jorda og at utbyttingen og voldsepisodene bare vil øke. 

Nettressurser

Cappelen Damm