Tekstoppgave: Alle tings flyktighet

Klosterfellesskapet er en viktig side ved buddhismen som religion. Både menn og kvinner lever i kloster, og slik har det vært siden buddhismens første tid. Buddhismen er, i likhet med de andre verdensreligionene, preget av å være dominert av menn. I deler av denne religionen heter det for eksempel at kvinner må gjenfødes som menn for å kunne nå nirvana. Men bildet er ikke entydig. Teksten nedenfor er hentet fra samlingen Therigatha – Søstrenes sanger som er en del av buddhismens hellige skrifter Tipitaka (på pali, Tripitaka på sanskrit). Mer presist er det verset som er hentet herfra, mens selve fortellingen er skrevet av Dhammapala på 500-tallet evt.

Søstrenes sanger forteller at kvinner fra buddhismens første tid har blitt vekket av buddhismens lære og fulgt veien til frigjøring.

Oppgave:


1.) Følg denne kvinnens vei til frigjøring steg for steg. Hva er det avgjørende vendepunktet i fortellingen? Knytt dette vendepunktet til det du vet om buddhismen som religion.

2.) Kvinnens ektemann har også en plass i denne fortellingen. Lev deg inn i ektemannens situasjon. Hvordan tror du at du ville ha reagert, hvis din partner hadde ytret et ønske svarende til kvinnen i denne fortellingen? Har du forståelse for ektemannens handlemåte?

3.) Hva er Mesterens (= Buddhas) rolle i denne fortellingen? Hvordan svarer dette til det bildet du ellers har av Buddha i buddhismen?

 
Alle tings flyktighet

Denne kvinnen det her skal fortelles om var datter av en rik adelsmann i Vesali, og ble gift med en ung adelsmann. En gang Mesteren [= Buddha] var i Vesali, gikk hun for å høre på ham. Hun ble overbevist av det hun hørte, og ble legdisippel. Men senere fikk hun høre Mahapajapati, Buddhas tante og den første kvinnen som ble ordinert, forklare læren. Da fikk hun selv lyst til å bli nonne. Hun ba ektemannen om tillatelse, men det ville han ikke gi henne. Derfor fortsatte hun som før sine daglige gjøremål i hjemmet, mens hun tenkte over det hun hadde hørt av læren, viet seg til selvinnsikt og til betraktning av form og ikke-form.

En dag da hun var på kjøkkenet og laget mat, flammet plutselig ilden opp og brente all maten med mye fresing og spraking. Da hun fikk se dette, tenkte hun over hvor flyktige alle ting er, og hun vant dyp innsikt i tingenes forgjengelighet, deres iboende evne til å volde smerte og deres mangel på egensubstans. Dette inspirerte henne dypt, og hun nådde det stadiet som kalles ”en som ikke vender tilbake.”

Fra da av sluttet hun å bruke smykker og pynt. Mannen hennes spurte henne om grunnen til dette, og hun sa at hun ikke lenger følte seg i stand til å leve et vanlig familieliv, og ba om lov til å bli ordinert. Da tok han henne med seg til Mahapajapati Gotami, og sa: ”Kan du ordinere denne kvinnen, søster?” Mahapajapati ga henne ordinasjon, tok henne med til klosteret og presenterte henne for Mesteren, som fremsa dette verset for henne:

Sov lykkens søvn, lille søster,

hyllet i ditt eget virke.

Ditt begjær la du til ro; en

tørket urt i krukkens mørke.

Senere nådde hun det høyeste målet, som kalles arahant, og i sin begeistring sa hun da fram dette verset og gjorde det til sitt eget.

 

Fra Tone Lie Bøttinger og Kåre A. Lie, Søstrenes sanger, Pax Forlag 2000, s. 15-16.

Cappelen Damm