Å sammenligne religioner og livssyn

I religionsvitenskapen er komparative metoder mye brukt. Dette handler om å sammenligne ulike religioner. I læreplanen i religion og etikk er dette også tydelig vektlagt. Derfor vil du i læreboka finne ett spørsmål bak i hvert kapittel om religioner og livssyn som ber deg sammenligne den enkelte religionen eller livssynet med andre religioner eller livssyn. I tekstsamlingen bak i boka er det enda flere sammenlignende oppgaver.

Mange gjenstander i religionene ligner på hverandre, men likevel får de fram forskjeller. Her bønnekransen subha i islam (s. 117 i læreboka, som kan sammenlignes med tilsvarende bønnekranser i både kristendom, hinduisme og buddhisme (se s. 66, s. 181 og s. 207 i læreboka). Foto: Pernille KlempMange gjenstander i religionene ligner på hverandre, men likevel får de fram forskjeller. Her bønnekransen subha i islam (s. 117 i læreboka, som kan sammenlignes med tilsvarende bønnekranser i både kristendom, hinduisme og buddhisme (se s. 66, s. 181 og s. 207 i læreboka). Foto: Pernille Klemp

Teksten under går nærmere inn på hva det vil si å sammenligne og hva som kjennetegner en god sammenligning. Les teksten og løs oppgavene under. 

1.)    Sammenligninger har du helt sikkert drevet med i mange skolefag, ikke minst i norskfaget. Var det noen tips i teksten under som du ikke hadde tenkt på før? Diskuter hva som skiller en sammenligning av to dikt i norskfaget fra en sammenligning av to religioner.

2.)    I RLE-faget (eller tilsvarende) lærte du om gudstroen i kristendom og islam. Forsøk å hente opp kunnskapen derfra (og let deg fram til avsnittene i denne læreboka) og forsøk å gjennomføre en sammenligning. Dette kan evt gjøres som et gruppearbeid i klassen i en av de innledende timene i faget. Da kan oppgaven diskuteres i plenum etterpå.

 

Hva er en god sammenligning?

I læreboka har vi delt religionene inn i ulike typer (se s. 28-30). Da vi gjorde det, sammenlignet vi dem. Vi framhevet likheter (religioner innenfor samme type) og forskjeller (mellom ulike typer). Ikke alle religionene falt til ro på et sted. Hinduismen er polyteistisk, men har også monoteistiske og panteistiske trekk.

Et nøkkelspørsmål er hva vi går ut fra når vi sammenligner. Religionsforskningen har vestlige røtter, og lenge tok den utgangspunkt i ord og fenomener i kristendommen, for eksempel ordet frelse. Risikoen var da at helhetssynet i andre religioner ikke ble tatt på alvor. Ord som isolert sett lignet, kunne egentlig ha forskjellig betydning. I dag forsøker noen religionsforskere å finne nye ord å ta utgangspunkt i. Den sveitiske religionsforskeren Fritz Stolz har for eksempel erstattet ordet ”paradis” med ”motverden”. 

Det er menneskelig å sammenligne. Vi gjør det hele tiden ved å ta utgangspunkt i noe kjent når vi møter noe ukjent. På den måten prøver vi å forstå for eksempel en ny religion vi kommer i kontakt med.

Sammenligninger har en viktig plass i religion og etikk-faget, ikke minst sammenligninger av religioner og livssyn. Her er noen kjennetegn ved en riktig god sammenligning:

  • Den viser kunnskaper om det som sammenlignes og legger vekt på det som er viktigst. Det betyr at egenarten til de to (eller tre) religionene og livssynene blir respektert.
  • Den viser en klar forståelse av hva det er som sammenlignes. Hvis man for eksempel skal sammenligne pilegrimsreiser, er det viktig å først forklare hva som kjennetegner en pilegrimsreise.
  • Den diskuterer både likheter og forskjeller mellom det som sammenlignes.
  • Den tydeliggjør hva som er de(n) viktigste likheten(e) og forskjellen(e) og gir gode grunner for disse vurderingene.
  • Den er i stand til å nyansere i stoffet. Hvis man for eksempel skal sammenligne pilegrimsreiser i islam og kristendom er det viktig å undersøke ulike retninger. For eksempel er det i protestantisk kristendom ikke tradisjon for dette, men i katolsk og ortodoks kristendom er pilegrimsreiser mange steder en sentral del av det religiøse livet, slik det er det i islams hovedretninger.

Lykke til!

 

Cappelen Damm