Vår tidsregning

Den vestlige tidsregningen begynner med Jesu fødsel for drøyt 2000 år siden. På denne måten framheves kristendommens grunnleggende plass i Vestens kultur. Andre historiske hendelser tidfestes ut fra hvorvidt de har skjedd før eller etter Jesu fødsel. På norsk kan tidfestingen gjøres ved hjelp av to ulike sett av forkortelser.

 Tid er en grunnleggende dimensjon ved virkeligheten. Derfor har også alle religioner og livssyn en tidsforståelse. Timeglass fra Den reformerte kirke i København. Foto: Ole A. Kvamme

Forkortelsene

For det første kan man bruke forkortelsene f.Kr. og e.Kr., det vil si før Kristi fødsel og etter Kristi fødsel. Dette har for eksempel den siste trykte utgaven av Store norske leksikon gjort konsekvent og dette er vanligst. Men særlig innenfor religionsvitenskapelig litteratur har mange tatt i bruk forkortelsene fvt. og evt., det vil si før vår tidsregnings begynnelse og etter vår tidsregnings begynnelse. (Se for eksempel Universitetsforlagets utgivelse Hva er religion fra 2007 av religionsviterne Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson og Pax-utgivelsene Jødedommen av religionsviteren Bente Groth og Buddhismen av religionsviteren Knut A. Jacobsen, begge fra år 2000.) Og redaksjonen for nettutgaven til Store norske leksikon, snl.no, stiller nå sine artikkelforfattere fritt – de kan velge den forkortelsen de selv ønsker.

Da Nasjonalt Læremiddelsenter på 1990-tallet utformet språklige anbefalinger til forlagene i forbindelse med utgivelsen av lærebøker til KRL-faget og religion og etikk-faget, ble også formene fvt. og evt. anbefalt. (I en e-post fra Språkrådet under revisjonen av I samme verden fram mot 2008 fikk redaksjonen blant annet dette til svar om bruken av disse formene: ”Dette spørsmålet var oppe i forbindelse med at KRL-faget ble innført for noen år siden. Språkrådet medvirket den gangen i arbeidet med en ny terminologi for dette faget, og blant annet ble forkortingene ”fvt.” (= før vår tidsregning”) og ”evt.” (= etter vår tidsregning”) utmyntet.” (E-post fra rådgiver Åsta Norheim i Språkrådet 17. desember 2007.)

Nedenfor finner du noen grunner for å bruke hvert av settene av forkortelser. (Merk ellers at vi i læreboka I samme verden har gjort religiøs kalender og tidsregning til et gjennomgangstema i presentasjonen av alle religionene. Det er nettopp fordi tid er en grunnleggende side ved religionenes virkelighetsoppfatning (se s. 13-14 i læreboka).

Argumenter for de ulike forkortelsene

Det viktigste argumentet for å bruke fvt. og evt. er at disse forkortelsene får fram at denne tidsregningen er felles for alle – det er vår tidsregning, dette, uavhengig av religiøs tilhørighet. Og alle i det norske samfunnet forholder seg til den på en grunnleggende måte, tenk bare på fødselsnummeret alle blir tildelt. Når disse forkortelsene har fått gjennomslag i religionsvitenskapelig litteratur, er det for å frigjøre seg fra de kristne betegnelsene som gir én tradisjon forrang. I tillegg har det vært pekt på at ”Kristus” egentlig er en kristen tolkning av Jesus. Ordet er en gresk oversettelse av det hebraiske ordet Messias – frelserkongen – og griper inn i kjernen av det kristne budskapet. For jøder for eksempel kan dette være en problematisk språklig betegnelse å ta i bruk fordi de ikke oppfatter Jesus som Messias. Her kan ”vår tidsregning” oppfattes som mer inkluderende. Et annet argument som har vært trukket fram, er at den historiske Jesus trolig ble født noen år før vår tidsregnings begynnelse. Derfor er betegnelsene f.Kr. og e.Kr upresise. Da denne tidsregningen ble fastlagt av munken Dionysius Exiguus (ca. 500-550) i år 526, forholdt han seg til et historisk usikkert materiale. De første kristne var nemlig ikke opptatte av å minnes tidspunktet for Jesu fødsel. (Se s. 14 og s. 57 i læreboka).

De som argumenterer mot de nye forkortelsene, legger vekt på at den vestlige tidsregningen er et resultat av kristendommens grunnleggende innflytelse på kultur- og samfunnsliv her. Selv om man måtte kamuflere kristne referanser i forkortelsene, er det likevel et historisk faktum at tidsregningen tar utgangspunkt i kristendommens viktigste person, er argumentet. Det er mer opplysende og avklarende å tydeliggjøre slike historiske forhold enn å usynliggjøre dem. På denne måten forhindres historieløshet, blir det sagt. En del framhever at navnene på flere av ukedagene på en lignende måte er preget av religiøse referanser fra norrøn religion (tirsdag = krigsguden Tys dag, onsdag = Odins dag, torsdag = Tors dag og fredag = Friggs dag). Skal man fjerne alle religiøse referanser, vil resultatet kunne bli et flatere og fattigsligere språk. På den andre siden gjør det kanskje en forskjell at ukedagsreferansene er knyttet til en religion som i dag ikke gjør seg gjeldende (annet enn i noen små grupper som forsøker å blåse liv i gammel, norrøn religion)? Det samme kan ikke sies om de kristne referansene knyttet til tidsregningen. Kristendommen er en høyst levende religion, og majoritetsreligion i dagens Norge.

I læreboka I samme verden har vi valgt å bruke fvt. og evt. i presentasjonen av de ikke-kristne religionene, og forkortelsene f.Kr. og e.Kr. i presentasjonen av kristendommen. Dette er jo ikke helt konsekvent. Men variasjonen får fram at ulike forkortelser er i bruk, også i fagmiljøene ved universiteter og høgskoler. Den kan også gjøres til et diskusjonstema i klassen.

 

Oppgave til dette stoffet:

Er det greit at flere betegnelser på den vestlige tidsregningen lever side om side i det norske samfunnet eller bør man velge en av dem? Vurder argumentene over og diskuter. Hvis man skal velge en betegnelse, hvilken skal man i så fall velge?

 

Cappelen Damm